Aktivister okkuperte Apple-butikker og varslet kundene om at selskapet ikke betalte skatt. Det gjorde IT-giganten rasende.
Aktivister informerte Apples kunder om at selskapet ikke ville betale skatteregningen fra EU. Da gikk Apple til sak.
120 milliarder kroner. Det var regningen fra EU-kommisjonen etter en gransking av Apples skatteavtale med Irland.
Apple-sjef Tim Cook raste mot kravet, anket og kalte det «politisk pissprat». Da startet protestene.
«Apple, betal skatten deres», er budskapet på en fransk plakat, laget av organisasjonen Attac. I fjor hadde de en rekke markeringer inne i Apple-butikker i Frankrike.
Aktivister informerte kunder og forbipasserende om at Apple nektet å betale skatteregningen og oppfordret til boikott så lenge Apple ikke gikk med på EU-kravene.
Det førte til søksmål fra IT-giganten.
Krevde millionerstatning
Apple hevdet Attac vandaliserte butikkene og satte ansatte og kundene i fare. De ba domstolen om å legge ned et øyeblikkelig forbud mot protester i butikkene deres og krevde 1,4 millioner kroner fra Attac.
Nå har Attac, som selv kaller demonstrasjonene godlynte markeringer, vunnet frem.
Tingretten i Paris avviste søksmålet og ba Apple betale 2000 euro til Attac Frankrike.
Petter Titland, leder i Attac Norge, kaller søksmålet «en forsmak på metodene til storselskapene».
– Selskaper som Apple har fått høy selvtillit. At de ikke vil betale skatt må sees i sammenheng med slike angrep på ytringsfriheten, sier Titland.
Han mener Apple med søksmålet forsøkte å stanse en ytringsform, ikke sanksjonere noe som hadde blitt gjort.
– Det er et mye større inngrep, og noe jeg reagerer på. Ut i fra det jeg vet har dette vært godlynte markeringer som handler om å reflektere misnøyen mot misbruk av skatteavtaler.
Apple har foreløpig ikke uttalt seg om saken.
- Debattinnlegg: Burde ikke et ansvarlig selskap som Apple bidra til fellesskapet, selv om det finnes juridiske smutthull for å unngå det?
Se video fra en av Attac-markeringene i desember nedenfor:
– Ren skremsel
Alice Picard fra Attac Frankrike kaller søksmålet «ren skremsel». Organisasjonen mener utfallet av rettssaken er svært viktig da den kunne banet vei for en ny type fremstøt fra store selskaper.
– Demonstrasjonene var like etter Paradise Papers, og vi traff en nerve siden skatteunndragelse var et brennende tema, sier Picard i en pressemelding.
Dokumentlekkasjen Paradise Papers avslørte hvordan advokater hjalp Apple med å beholde lav skatt etter kritikken fra EU.
Irland ville ikke ha pengene
De store multinasjonale selskapene har vært under lupen hos EU i en årrekke på grunn av sine lukrative skatteavtaler med land som Irland og Nederland.
Apple, som har hatt flere tusen ansatte i Irland, betalte i perioden 2003–2014 ned mot 0,005 prosent skatt til den irske stat.
EU-kommisjonens problem er ikke at skattesatsen er satt så lavt, men at avtalen ga Apple en fordel som ikke er tilgjengelig for andre og i praksis innebærer at selskapet får ulovlig statsstøtte.
Irland har selv ansvaret for å kreve inn straffeskatten, men ville i utgangspunktet ikke ha pengene. De mente kravet fra EU truet integriteten til det irske skattesystemet.
Nå, nær halvannet år etter avgjørelsen, er Apple og Irland likevel blitt enige med EU om å skattevedtaket. 13 milliarder euro i ubetalt skatt skal overføres fra Apple til en sperret konto som skal styres av en tredjepart.
Pengeoverføringene skal starte i første kvartal i 2018. I tillegg har Apple nylig varslet at de regner med å betale 300 milliarder kroner i skatt i USA på penger som hentes hjem fra utlandet.
- De har vært USAs rike og vellykkede yndlinger: Nå angripes Amazon, Facebook, Twitter og Apple på hjemmebane
