Økonomi

Forbrukerrådet er kritiske til dårlig merking av julematen

Forbrukerrådet er kritiske til at nisser, grankvister og dompaper tar oppmerksomheten bort fra hva julematen egentlig inneholder og hvordan den er laget.

Forbrukerrådet har gransket merkingen på julematen i kjølediskene i norske dagligvarebutikker. Der går det inflasjon i begrepet «håndlaget», selv om dette ikke nødvendigvis er helt riktig, mener rådet. Foto: NTB Scanpix/Heiko Junge

  • Marita E. Valvik
  • Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

— Det florerer med ord som spiller på juletradisjoner og våre følelser for julematen, sier Kaja Lund-Iversen, politisk rådgiver for mat og handel i Forbrukerrådet.

De har vært ute i butikkene og sjekket julematen for oss. En butikk fra hver av dagligvarekjedene er besøkt, og varer fra flere leverandører er undersøkt i butikk.

- Vi ønsket å sjekke om det er enkelt for forbrukerne å finne ut hva julemat og juledrikker inneholder, sier Lund-Iversen.

De har sett på om merkingen av julematen tilfredsstiller kravene som er gitt i merkeregelverket og i hvilken grad det brukes selgende ord og uttrykk. Maten skal være det den utgir seg for å være, og merkingen skal ikke villede.

Hun sier produsentene bruker ord det er vanskelig å tilbakevise, mens de krydrer emballasjen med nisser, grankvister og dompaper.

- Mormor brukte neppe tilsetningsstoffer

— Det er på sin plass å stille spørsmål ved beskrivelser som «laget etter tradisjonell oppskrift», hvis matvaren inneholder tilsetningsstoffer. Jeg tviler på at mormor sto på kjøkkenet og puttet i tilsetningsstoffer når hun laget julematen, sier Lund-Iversen.

- Er dette virkelig hjemmelaget, spør Forbrukerrådet. - Vi følger prinsippene av «god hjemmelaget mat», men det jo er laget i en bedrift, svarer Norgesgruppen som produserer dette. Foto: Forbrukerrådet

I rapporten fra Forbrukerrådet, under overskriften Kjøttpålegg og pølser, står det tørt:

«Håndlaget er et uttrykk som går igjen på produktene til Gilde. Også Finsbråten julesylte og lefsesylte er merket håndlaget. Om et produkt er håndlaget er ikke enkelt å vurdere, men det må kunne forventes at menneskehender er det sentrale «verktøyet» i produksjonen av det enkelte produkt.»

— Jeg har mine tvil til at all maten produsentene merker «håndlaget» er det i den betydningen forbrukerne tenker, sier Lund-Iversen.

LES OGSÅ:

Les også

Mot salgsrekord for ferdiglaget julemat

Hun trekker frem juletallerkenen fra Fersk & Ferdig, som produseres av Norgesgruppens Unil, som et eksempel.

— Har kokken stått og lagt på tre poteter og øst opp saus til hver boks? er pølsene håndlaget og har hun selv rørt i sausen?, spør Lund-Iversen.

— Vi mener vi er godt innenfor når det gjelder merking av disse produktene, og har jobbet mye med det. All maten legges på brettet for hånd, riktignok kommer alle brettene på et samlebånd, medisterkakene er stekt for hånd og sausen øses oppå. Dette beskrives på baksiden av produktet som at vi følger prinsippene av «god hjemmelaget mat», men det jo er laget i en bedrift, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen, selskapet bak blant annet Meny, Kiwi og Spar.

— Det er vanskelig å vurdere om denne typen begreper er brukt på en måte som ikke virker villedende. Det er sjeldent forklart hvorfor produktene med rette kan merkes på denne måten, sier en kritisk Lund-Iversen.

Kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen. Foto: Norgesgruppen

Håndlaget? Ja, noe er faktisk det

Et av produktene som er trukket frem av Forbrukerrådet, er Finsbråten.

— Jeg er så glad du spør om det, svarer administrerende direktør Harald Bjerknes i Finsbråten når vi ringer.

— Der vi har brukt ordet «håndlaget», har vi faktisk laget maten for hånd. Men det er mange som misbruker disse begrepene, og det håper jeg nå det blir ryddet opp i, sier Bjerknes som trekker frem julesylten som ett av produktene fra dem som er helt håndlaget.

Nortura sier til Aftenposten at merkingen skal være godt tilgjengelig, selv om det er jul.

- At det pyntes med litt farger og juledesign er jo naturlig, men skal ikke gå på bekostning av god forbrukerinformasjon, sier informasjonssjef Ellen Flø Skagen, som lover å studere rapporten når den offentliggjøres.

— Vi er alltid opptatt av å ha korrekt forbrukerinformasjon, samtidig som vi ønsker å fremheve egenskaper som tradisjon og kvalitet i julen når dette er spesielt viktig for folk, sier hun.

Julematen ikke holdbar til jul

Rapporten beskriver også hvordan noe av den ferske julematen ikke varer til jul.

— Maten er datomerket slik den skal, likevel kan det være forbrukere som ikke ser så nøye på dette når de handler inn til jul. En regner kanskje med at den som er merket julemat også kan spises i julen, sier Lund-Iversen.

  1. Les også

    Dette visste du ikke om julematen

  2. Les også

    Her er julens kaloribomber

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Lar du deg lure av slik matmerking? Sjekk 11 produkter

  2. ØKONOMI

    Forbrukerrådet reagerer: Produsentene bløffer om hva disse matvarene inneholder

  3. ØKONOMI

    Forbrukerrådet mener produsentene bløffer om maten vår

  4. NORGE

    Butikker selger ulovlige leker

  5. ØKONOMI

    Er dette en fiskemiddag?

  6. DIGITAL

    Mener CE-merking gir falsk trygghet