Oslo kommune selger 1,1 millioner strømkunder til Finland
Oslo kjøper seg kraftig opp i kraftnettet over store deler av Østlandet. Strømkundene blir solgt til Finland.
Onsdag morgen ble det klart at Oslo kommune kjøper seg kraftig opp i nett og produksjon i energigiganten Hafslund.
– Er dette næringspolitikk eller ideologi eller begge deler?
– Det er næring, og heldigvis har vi tradisjoner i Norge på at god næringspolitikk er ideologisk sett riktig, sier Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap), som trekker linjene tilbake til dannelsen av Statoil og Statkraft.
Han snakket mye om «arvesølvet» da han onsdag presenterte kommunens nye avtale med det finske kraftselskapet Fortum.
De to storeierne stykker opp og flytter rundt på de ulike delene av Hafslund. Dette er den største enkelttransaksjonen noensinne i norsk kraftnæring.
Dagens Hafslund driver med mye forskjellig innen strøm og nett (se faktaboks). Oslo kommune og det finske selskapet eier tilsammen nesten 90 prosent av Haslund. Kommunen eier mest med knapt 54 prosent.
- Les mer om avtalen her:
Oslo kommune kjøper tilbake Hafslund og deler opp selskapet
Stykker opp Hafslund
Hafslund blir nå stykket opp i biter. Fortum og Oslo kommune kjøper og selger bitene seg imellom.
Kortversjonen er følgende:
- Oslo kommune kvitter seg helt med eierskapet innen kraftsalg og kraftomsetning.
- Oslo kommune øker sin eierandel i kraftnettet til 100 prosent. Nettet dekker 39 kommuner i Østfold og Akershus, i tillegg til Oslo.
- Oslo kommune øker til 90 prosent eierandel i Hafslunds vannkraftverk.
De ulike Hafslund-bitene er kuttet opp og verdsatt slik at Oslo kommune ikke trenger en eneste krone ekstra for å gjennomføre handelen.
Kundene solgt til utlandet
1,1 millioner strømkunder i Oslo og i resten av landet vil ikke lenger få strømmen levert av Hafslund. De vil få en finsk leverandør når kommunen selger strømsalget til Fortum.
Men det er fritt for alle å skifte leverandør.
Når det gjelder nett er man derimot bundet til sin lokale netteier, bokstavelig talt. Nettleien i dette monopolet blir regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Skal tjene mer på «arvesølv»
Uten å spytte inn en eneste krone vil Oslo kommune tjene mer i fremtiden, er budskapet fra Oslo rådhus.
«Renter og utbytte fra nett og kraftproduksjon vil øke betydelig» i årene fremover, var budskapet fra Johansen og næringsbyråd Geir Lippestad (ap.) på pressekonferansen.
– Avtalen gir Oslo kommune kontroll over selve arvesølvet, som vil bidra til å sikre inntektene til Oslo innbyggere i generasjoner fremover, sier Johansen.
Posisjonerer seg
Oslo kommune har ambisjoner i norsk kraftnæring. Lippestad sier Oslo nå kan «posisjonere» seg med et stort nettselskap i Sør-Norge.
Innen kraftproduksjon skal kommunen nå oppnå «betydelige stordriftsfordeler» og kommunen kan dermed «spille en større rolle i utviklingen av norsk kraftbransje».
Hele Hafslund-prosessen startet i desember 2015. Da ringte alarmklokken i Oslo rådhus.
Hafslund sendte da ut en melding om de startet arbeidet med å børsnotere virksomheten innen kraftomsetning og sluttsalg av strøm til boliger og bedrifter.
Problemet var at eierne ikke var informert.
I april i fjor satte Oslo kommune ned foten. Kommunen ville heller bruke virksomheten innen kraftsalg som en brikke i forhandlinger med Fortum.
Deretter etablerte Oslo kommune arbeidsgruppe og styringsgruppe. Administrasjonens folk satt i arbeidsgruppen, mens Johansen, Lippestad og finansbyråd Robert Steen satt i styringsgruppen.
Kommunen hyrte inn Lars Ove Skorpen fra meglerhuset Pareto og advokat Rune Svoren fra advokatfirmaet BA-HR som rådgivere. Fortum hadde sine, blant andre Danske Bank.
Ville ha arvesølv
Utgangspunktet var at Oslo kommune ville eie mer «arvesølv», det vil si selve kraftproduksjonen og nettet strømmen distribueres på, altså ledningene som går hjem til deg.
Fortum ville på sin side ha mer «marked», det vil si kjøp og salg av kraft.
Høsten i fjor ble brukt til prøve ut hverandres posisjoner. Forhandlingene startet for alvor i januar i år.
Oslo kommune gjennomlyste Fortum for å se om de fant noen russiske oligarker eller annet som kunne svekke omdømmet.
I månedsskiftet januar/februar møttes byrådsleder Raymond Johansen og Fortum-sjefen Pekka Lundmark for første gang.
– De to har hatt en god kjemi og har kunnet snakke sammen når det var behov, sier en kilde nær prosessen.
Hev ut rådgiverne
Som i alle forhandlinger røynet det på enkelte ganger. Ved ett tilfelle fikk nordmennene beskjed om at de bare kunne reise hjem.
Ved ett annet tilfelle måtte Oslo kommunes forhandlingsleder hive alle rådgiverne på dør og ta en lang prat med finnene.
Men det løste seg. I slutten av mars var de enige, men uten at noe bindende var signert.
Deretter ble Hafslund gjennomgått med lupe, så kommunen var helt sikker på hva de la i potten med finnen. Dette arbeidet ble avsluttet i forrige uke og mandag denne uken var forhandlingene i praksis ferdige.
Avtalen ble signert onsdag morgen. Og så var det pressekonferanse klokken 9, men feiringen er utsatt til bystyret har sagt ja.
Positive i Høyre
I bystyret vil dette trolig gå greit gjennom. Både Rødt og SV er positive. Også i Høyre er det nesten bare positive toner.
Gruppeleder for Høyre i bystyret, Eirik Lae Solberg, har ikke mange innvendingene.
– Min umiddelbare kommentar er at det er mange positive sider ved avtalen. Det er positivt at man samler kraftproduksjonen på ett sted. Det jobbet også vårt byråd med. Det er også positivt at man får inn en industriell eier som Fortum med 50 prosent i fjernvarmedelen av Hafslund, sier han.
Solberg har likevel én innvending.
– Det jeg ikke forstår, er hvorfor Oslo kommune skal eie 100 prosent av strømnettet. Her står vi overfor store investeringer, og jeg ser ikke noen grunn til Oslo kommunen skal ta den risikoen det er å være 100 prosent eier i et slik selskap, sier han.
