Økonomi

– Vi kan være på vei inn i en tid uten videre velstandsvekst

Økonomene bekymrer seg over at vi ikke lenger klarer å drive økonomien stadig smartere. Da får vi heller ingen vekst i velstandsnivået.

Det trengs mange ansatte for å drive et hotell. Disse jobber på Quality Hotel Expo på Fornebu. Bildet øverst til venstre: T.v. kjøkkensjef Scott Ferguson og Eirik Hoff. Bildet nederst til venstre: Lulu Gakunju, Abbe Eriksson og Nicolai Kjærstad. Bildet øverst til høyre: Daphne Killi. Bildet nederst til høyre: Wojciech Marcinczyk. Foto: Tom Kolstad

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

På Quality Hotell Expo på Fornebu utenfor Oslo forbereder de ansatte seg på storinnrykk i forbindelse med en konsert i Telenor Arena på andre siden av veien.

Fullt hotell betyr flere på jobb. Det er i liten grad mulig å øke produksjonen, det vil si antall gjestedøgn, uten å ha inn flere ansatte. Mer maskiner duger ikke.

– Menneskene skal være på jobb når det er gjester på hotellet. Ved større arrangement eller ved fullbooket hotell, vil vi ha flere på jobb enn perioder med lavere belegg, sier viseadministrerende direktør Bjørn Arild Wisth i Nordic Choice Hotels som eier hotellet.

Ricardo Sousa og Isa Mara klargjør rommene på Quality Hotel Expo. Foto: Tom Kolstad

Tjenester vokser raskest

Denne særtrekket i blant annet hotellbransjen kan være med på å forklare den svakere produktivitetsveksten:

  • Når velstanden øker, etterspør folk relativt mer tjenester og tjenestenæringene øker sin andel av økonomien.
  • I tjenestenæringer som hotell, restaurant, reiseliv og underholdning er det vanskeligere å erstatte mennesker med maskiner enn i industrien. Veksten i produktiviteten er derfor lavere.
  • Dermed betyr tjenestenæringenes økte andel av økonomien at samlet vekst i produktiviteten blir lavere.

Ny teknologi ikke nok

– Vi kan være på vei inn i en tid uten videre velstandsvekst, sier økonomiprofessor Jørn Rattsø ved NTNU.

Dette til tross for at roboter, digitalisering og fantastisk teknologi kommer inn på stadig nye områder i de utviklede landene i verden.

Rattsø ledet Regjeringens produktivitetskommisjon og leverte to tykke utredninger om hvordan vi kan organisere økonomien litt smartere hvert år.

Dette skjer ikke bare i Norge: Siden 1970-årene har evnen til å produsere litt smartere hvert år vært i fritt fall i Japan, USA og Europa. Derfor øker den materielle velstanden nå bare i musefart.

Forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) har tatt doktorgrad i økonomi på produktivitet.

– På lang sikt er det evnen til å gjøre ting litt smartere hvert år som bestemmer veksten i vårt materielle velstandsnivå, sier han.

Lulu Gakunju (til venstre), Abbe Eriksson og Nicolai Kjærstad gjør klart for neste måltid på hotellet. Foto: Tom Kolstad

Alarmen går

Fordi veksten i produktiviteten er så viktig, er utviklingen de siste 40–50 årene tilsvarende alarmerende:

  • I de 30 årene opp til 2003 klarte Norges fastlandsøkonomi å tyne omtrent 2,5 prosent mer produksjon ut av ressursene hvert år, målt ved produksjonen pr. timeverk og regnet som årlig gjennomsnitt.
  • I årene etter 2003 er veksten i produktiviteten halvert. Anslagene er gjort i SSB.
  • Men en produktivitetsvekst på 2,5 prosent pr. år i 25 år øker produksjonen og dermed kaken til fordeling med 85 prosent, alt annet likt. Med den halve vekstraten øker den med 36 prosent. Over mange år er effekten av lavere produktivitetsvekst svært stor.

I 1950- og 1960-årene var veksten i produktiviteten skyhøy. Men disse årene var preget av gjenoppbyggingen etter krigen og gjeninnhentingen av USAs store teknologiske forsprang.

Foto: Svein Eide

Vekst i smarthet betyr nesten alt

Vekst i produktiviteten er den suverent viktigste årsaken til veksten i kaken til fordeling.

SSB har sett på Norges inntektsvekst fra 1970 til i fjor:

  • I disse 46 årene har landets disponible inntekt pr. innbygger steget med 317.000 kroner, regnet i 2016-kroner.
  • Produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien står for drøyt 85 prosent av denne inntektsveksten.
  • Fremveksten av den superlønnsomme oljesektoren har også betydd mye, men langt mindre enn det som har skjedd på fastlandet.

Foto: Svein Eide

Andre forhold som påvirker inntektene er eksempel bedre pris for olje og annen eksport eller Wall Street-inntekter til Oljefondet.

Men de har betydd relativt sett svært lite for veksten i Norges disponible realinntekt, målt pr. innbygger.

Mange på kjøkkenet

På kjøkkenet på Quality Hotel Expo er mange ansatte i hektisk aktivitet med å forberede gjestenes lunsj. Alle har sin spesifikke oppgave. Det er tett med hvitkledde kjøkkenfolk, mye rustfritt stål og få maskiner.

Ute i restauranten er andre i ferd med å klargjøre buffeten.

Men også hoteller tar ny teknologi i bruk. Choice-kjeden lanserte nylig en bestillingsapp. Enkelte hoteller har selvbetjente stasjoner for inn- og utsjekking.

– Men denne teknologien handler ikke om å erstatte godt vertskap. Snarere handler ny teknologi om å forbedre hverdagen for både gjester og medarbeidere, sier Wisth.

– I hvilken grad kan ansatte erstattes med teknologi og maskiner i hotelldrift?

– Det enkle svaret på det er: I svært liten grad.Teknologi kan aldri erstatte ansatte. Menneskene som jobber der er kjernen i gjestenes opplevelse av hotellene, sier Wisth.

Mulige forklaringer

Så hvorfor har selve fundamentet for velstandsveksten endret seg?

Rattsø går gjennom en rekke mulige forklaringer:

  • I det lange historiske bildet: Høyt utviklede samfunn mister evnen til å fornye seg og utvikle seg. De stivner med årene.
    – Det er mer inspirerende å bygge nye institusjoner enn å videreutvikle gamle. Det er større dynamikk i Asia enn i Europa og USA, sier Rattsø.
  • Samtidig kan det være fallende bidrag fra den teknologiske utviklingen. Mange oppdagelser gjør at det er mer krevende å gjøre nye. De lavthengende fruktene er allerede høstet.
  • Økt innvandring av arbeidskraft med lav utdanning og aldring av arbeidsstyrken gir lavere vekst i produktiviteten
  • Mye vekst i næringer med lav produktivitetsvekst. Internasjonalt er man særlig bekymret for helse, utdanning og bygg/anlegg. I Norge er helse og utdanning hovedsakelig offentlig og produktivitet beregnes ikke som i private næringer. Bygg og anlegg har hatt negativ produktivitetsvekst. Generelt trekker økt betydning av tjenesteyting ned produktivitetsveksten, selv om det er positive unntak som bank/finans og varehandel.

Rattsø oppsummerer:

– Det er ulike syn på veien fremover. Noen økonomer og teknologer er optimister og venter at robotiseringen vil øke produktivitetsveksten. Andre mener at de store oppdagelsene er gjort. Oppdagelsen av noe så grunnleggende som elektrisiteten og forbrenningsmotoren vil ikke bli repetert, spår de.

Mangler den fulle forklaringen

von Brasch i SSB har hørt alle disse forklaringene. I tillegg nevner han det mer fundamentale problemet med å måle produksjonsveksten, og dermed veksten i produktiviteten, når nye og stadig billigere produkter gir nye muligheter.

– Hvordan måler en egentlig veksten i produksjonen av smarttelefoner? Produktet forbedrer seg hele tiden, sier han.

von Brasch tror de brukte forklaringene bare er delforklaringer på det som har skjedd. Han sier noen forskere nå søker svarene dypere nede i økonomien.

De ser på det som skjer i de enkelte bedriftene.

– Forskningen viser at det er større strekk i laget enn før. Noen bedrifter klarer å ta ny teknologi i bruk og øker dermed sin produktivitet mye fra år til år. Andre blir hengende etter. Fordi noen sakker akterut, blir veksten lavere, sier han.

SSB har flere forskningsprosjekter der målet er å kartlegge utviklingen i hele spekteret av bedriftenes produktivitet i Norge.

– Dette er prosjekter vi håper vil gi bedre svar på hvorfor produktivitetsveksten har vært lav de siste ti årene, sier han.

  1. Les også

    Siv Jensen skal si mer «nei!»

  2. Les også

    Ris og ros til Rattsøs «nyskapende ødeleggelse»

  3. Les også

    Hvem skal være redd robotene? | Ola Storeng

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Digitalisering
  3. Teknologi