Økonomi

Første gang han spiste pasta av tang, skjønte han at han kunne bidra til å redde verden fra klimakollaps

Landbruket skader klimaet mer enn alle biler tilsammen. Hvordan skal vi dyrke nok mat når vi blir to-tre milliarder flere i verden, uten at det blir klimakatastrofe av det?

Willem Sodderland tror tang brukt som pasta kan være med å endre spisevanene våre.
  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Det braser i stekepannen Willem Sodderland trakterer på et testkjøkken utenfor Amsterdam. Han sjekker om oljen er varm nok, før han legger flakene av tørket tang ned i stekepannen.

– Noen steker det uten olje, men jeg liker det best med, sier Sodderland og ber oss smake.

Sodderland startet selskapet Seamore etter at han selv ble servert tangpasta uten at han forsto at det var tang han spiste. Han er overbevist om at kloden vår trenger en ny proteinkilde og at vi må tenke nytt for å få det til.

Onsdag 8. november kommer forskere og eksperter til Aftenpostens klimakonferanse #Klodenvår for å diskutere hvordan klimaendringer påvirker måten vi dyrker mat, og omvendt.

I dag er vi 7,6 milliarder mennesker på jorden. FN estimerer at vi i 2050 vil telle 9,3. Alle disse menneskene skal bli mette. Samtdig som vi blir flere, reduseres også kvaliteten på maten. Kombinert gir disse to elementene oss en gigantisk hodepine og vi trenger å se på nye måter å utnytte ressursene våre på.

– Fortsetter vi i den retningen vi går nå, vil vi i 2050 trenge fire planeter for å dekke matbehovet til befolkningen, sier Sodderland.

  • LES OGSÅ: Helt ferske urter og planter - Han dyrker dem i bomberom under Oslo sentrum .

Må spise mer fra havet

Professor i biologi Dag Olav Hessen ved Universitetet i Oslo sier at det er helt åpenbart at vi må spise mer marint, altså mat fra havet.

– Da må vi ikke bare spise mer oppdrettsfisk, men må lenger nedover i næringskjeden. Landjorden er overforbrukt, det ser vi blant annet ved at insekter og fugler forsvinner, sier han.

– Det er viktig at ikke alle posene med alternativ mat kommer i bruke, naturlige poser, men ser ut som all annen mat, mener gründer av Seamore, Willem Sodderland.

Biologen trekker frem at vi nå kan lære av feilene vi har gjort på landjorden og i oppdrettsnæringen, og derfor vil vi kunne høste plankton og dyrke tang på en bærekraftig måte.

– Bærekraftig produksjon er en forutsetning. Økosystemene må vi ta vare på. Fordelen med tang er at den kun trenger sollys og den CO2en som finnes i vannet. I tillegg tar den lett opp nitrogen og fosfor, noe som er viktige stoffer for oss og som det enkelte steder er for mye av i vannet, sier han.

Denne tangen brukes blant annet i tortillaen og brødet som Seamore i disse dager skal lansere.

Vil være hverdagsmat

Sodderland trekker også frem av kloden består av 70 prosent hav, men at bare 2 prosent av maten vår i dag kommer fra havet. Fisk er en viktig ressurs, men vi trenger også grønnsaker fra havet.

– Jeg tror vi må forsøke å finne tang-produkter som ligner på noe vi er vant til. På den måten kan vi endre folks spisevaner, sier han.

Han legger samtidig til at nettopp det å endre folks spisevaner er utrolig vanskelig.

– Når det kommer til stykket, vil ikke folk ha endring, hverken når det gjelder smak eller bytte av butikk. Derfor må vi tilby noe som gjør det valget enkelt. Det må ligne smaker vi allerede kjenner og produktene må inn i vanlige dagligvarebutikker, sier han.

Tangpastaen og tangbaconet hans finnes i dag i 700 butikker i 11 land. Det har allerede kommet inn i hyllene i den danske kjeden Irma, det er på vei inn i Sverige. Her i Norge står en distributør klar til å diskutere detaljene i en distribusjonsavtale, blant annet for å få produktene inn i dagligvarebutikker.

Sodderland er også facinert av den norske taco-fredagen, og han har laget en tortilla med tang som han mener vil være ypperlig.

– Dere nordmenn er kjent for fredagstacoen, sier William Soderland i Seamore. Nå vil han at vi skal bytte ut den vanlige tacolefsen med hans, som består av 50 prosent tang. Seamore diskuterer i disse dager med en distributør i Norge.

Fredagstaco med tanglefse

– Dere er jo helt gale etter taco, utbryter han og ler.

– Vi vil ikke bruke tang som en smaksforsterker. Skal det utgjøre en forskjell, må det monne. Derfor har vi byttet ut halvparten av melet i tortillaen med tang.

Nå jobber de også med et brød som de skal kunne selge som halvfabrikata til bakerier eller matbutikker som selv steker brød.

– Det er veldig vanskelig å finne kaloriene

Sodderland mener det er tre argumenter som er like viktige for at han startet akkurat dette selskapet: Miljø, smak og helse.

Han forteller om hvor mye vitaminer og mineraler tangen inneholder. Jod er i dag noe mange mangler naturlig i kostholdet sitt, og det er en av mineralene tangen er rik på.

– Hvor mange kalorier er det i tang?

Sodderland ler før han svarer:

– Det er veldig vanskelig å finne kaloriene i tang. Vi har ikke funnet dem, og det gjør produktet veldig bra i den vestlige verden der overvekt et er et stort problem, sier han og sukrer pillen enda mer:

– Den tangen vi bruker i tortillaen inneholder en faktor som forbrenner fett.

50 prosent av speltmelet er erstattet med tang i dette brødet.

Norsk tang i Lofoten

I Lofoten har selskapet Lofoten Seaweed startet høsting av tang til bruk i mat dette året. Tangen brukes som krydder og for å øke næringsinnholdet imat, enten som strø eller i salt. Selskapet har også jobbet med trøffeltang, en art som har en mild smak av trøffel. I samarbeid med en sjokolademaker i Bodø har de også utviklet en sjokolade med tang.

– Målet er å skape produkter som passer det norske kostholdet og er enkle for forbrukerne å forstå. Vi har planer om flere produkter av tang på markedet i løpet av tre måneders tid, sier Tamara Singer, en av gründerne i Lofoten Seaweed.

Foreløpig røper hun ikke hva det blir, men forteller at de gjør dette både fordi de mener tang er fremtidens mat, det er mer bærekraftig, sundt og gir god smak.

Samtidig, så langt sør i landet som man kan komme, lager Lindesnes Brygghus øl med tang.

– Bruken av alge i ølet har vist seg å gi en nydelig farge og ikke minst en helt spesiell ettersmak og aroma i ølet. Det er dog ikke hovedingrediensen, men mer som en krydder tilsetning. For vår del på Lindesnes Brygghus er dette definitivt ikke siste produktet med bruk av tang, sier daglig leder Benjamin Lemitre.

Tang stekt på samme måte som bacon.

Stekt tang

Tilbake på testkjøkkenet utenfor Amsterdam tar Sodderland forsiktig opp den ferdig stekte tangen av stekepannen.

– Smak, sier han og legger til:

– Dette er fantastisk på en salat eller i en wrap. Og det er ren tang, rett fra havet.

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. Matbransjen
  3. Klima
  4. Klima og miljø