_Livet på toppen er en intervjuserie om toppledere som står på trykk i Aftenpostens Økonomi & Karrièremagasin hver søndag. Her er lederintervjuene vi presenterte i 2015, hvor

._

— Du overtok som leder av familiebedriften i 2012, etter at din far døde. Var valget vanskelig?

— Jeg følte at det ikke var noe annet alternativ for meg enn å gå inn og overta bedriften etter beste evne. Jeg hadde to valg – enten å sitte på sidelinjen som deleier, eller gå inn med liv og lyst. Jeg er veldig dårlig til å gjøre ting halvveis, så jeg valgte det siste.

- Det ble en total endring i livet på flere måter?

— Det var to veldig dramatiske ting som skjedde i løpet av en kort periode. Jeg var på Utøya 22. juli 2011. Ikke veldig mange ukene etter fikk vi vite at pappa var alvorlig syk. Det var en krevende periode.

- Du valgte likevel lederansvar i begge tilfeller, som styreleder i Utøya AS og øverste leder i Vestre?

— Folk reagerer veldig forskjellig på kriser, men for meg var det viktig å få bidra med noe meningsfullt. Både med gjenreisningen av Utøya og å føre familiebedriften videre. Jeg følte frustrasjon over at min far gikk bort altfor tidlig, han skulle fått sett bedriften blomstre. Da tenkte jeg at, søren heller, da skal i alle fall jeg gjøre det jeg kan for at det skal bli en suksess.

- Og nå har dere planer om å erobre europeiske storbyer?

— Det å se hvordan Vestre kan bli store i Europa, og være med på å møblere de store hovedstedene, er en visjon som jeg brenner for. Verdens byer har aldri vokst så mye som de gjør i dag. Vi ser på det vi gjør litt som et demokratisk prosjekt. Det handler ikke bare om å selge flest mulig møbler, men å være med å bidra til at de nye byene som vokser frem blir så grønne, åpne og sosiale som mulig.

- Du har vært eksplisitt på at dere kun vil produsere i Skandinavia, og ikke la dere styre av pris?

— Ja, vi sier faktisk at det forbudt å si at vi skal konkurrere på pris. For hvis vi begynner den karusellen, så er det alltid noen som kan underby oss, og være billigere. Men for at vi skal klare konkurransen, forutsetter det at vi er best. Vårt motto er «In it to win it».

- Og det innebærer?

— Det betyr at vi må ha best design, funksjon, kvalitet og den mest miljøvennlige produksjonen. Norsk fastlandsindustri har stort vekstpotensial, men da må vi våge å tenke stort, sette konkrete mål og ta noen sjanser for å finne gulleggene. Vi må lage produkter som er best, det nytter ikke å komme inn i europeiske markeder med halvgode produkter som ikke skiller seg nevneverdig fra de produktene som er billigere, da er vi dømt til å tape. Vi tar ingen snarveier, og er lønnsomme. Mange slike eksempler er fremtiden for norsk industri.

- Du fikk ledererfaring allerede som 18-åring i Elevorganisasjonen. Hva har det betydd for deg som leder?

— Ledererfaring er ikke noe du lærer på en skole, det lærer du i praksis. Jo tidligere, jo bedre. Det meste jeg kan om ledelse, lærte jeg i årene som leder for engasjert ungdom. Unge som gjerne vil ha lederposisjoner er ofte mest opptatt av å få gode karakterer, men viktigere er det å engasjere seg og ta på seg verv. Den praktiske erfaringen jeg fikk med å lede ungdom på min samme alder, er grunnen til at jeg kan ha lederansvar i dag.

- Har du alltid hatt lederambisjoner?

— Nja. Jeg liker å ta ansvar og få ting gjort. Men jeg vil vel heller si at jeg alltid har hatt et entreprenørskapsgen.

- Hvordan kommer det til uttrykk?

— Hehe, jeg blir for eksempel fortsatt ertet av venner fordi jeg til min tiårsdag mest av alt ønsket meg en løvblåser, som jeg også fikk. Det ga meg en fin inntekt og fornøyde naboer. Noen år senere etablerte jeg og en kamerat «Ren bil», hvor vi syklet rundt og vasket folks biler. En veldig tidlig utgave av delingsøkonomien kan man si. Det å skape noe har vært en viktigere drivkraft enn å være leder.

- Du kom fra politiske verv og rådgiver for Trond Giske. Hva har du tatt med deg fra politikken?

— Evnen til å sette seg inn i ting raskt, og få helhetsblikket. Og litt tempoet. Å jobbe med Trond Giske innebærer veldig høyt tempo, så det har nok satt sine spor.

- Du har ikke lagt fra deg jusstudiene, hvorfor ikke?

— Jeg er på 4. avdeling nå, og skal bli ferdig. Selv om jeg aldri kommer til å bli stjerneadvokat, er det viktig å ha utdannelsen på plass. Man kan ikke spå om fremtiden, og utdanningen kan ingen ta fra deg.

  • Her kan du lese flere lederintervjuer: