Økonomi

33 av 42 toppsjefer i statens heleide selskaper tjente mer enn Erna Solberg

Med 8,1 millioner kroner i godtgjørelser, troner administrerende direktør Brian Bjordal i Gassco på lønnstoppen blant helstatlige selskaper. Se hele listen her.

Statsminister Erna Solberg hadde en godtgjørelse på 1,7 millioner kroner i fjor. Sjefene i mange av selskapene staten eier, har langt høyere lønn. Foto: Fotomontasje

  • Nina Selbo Torset
  • Karen Tjernshaugen
  • Per Byhring (multimedia)

«Lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal legges vekt på moderasjon», heter det i Stortingsmeldingen om statlig eierskap.

Aftenposten har gjennomgått lederlønningene til 42 toppsjefer i selskaper som er heleid av staten. Tallene viser at lederne i de heleide statsselskapene får mer enn nok til salt i maten:

  • 33 av 42 ledere tjener mer enn statsminister Erna Solberg.
  • Den best betalte hadde en samlet godtgjørelse på 8,1 millioner kroner i fjor.

33 ledere overgår statsministeren

På lønnstoppen for 2015 er Brian Bjordal. Han var administrerende direktør i den statlige gassoperatøren Gassco frem til 31. september i fjor og hadde en samlet godtgjørelse på 8,1 millioner kroner.

Den samlede godtgjørelsen inkluderer fastlønn, eventuell bonus og andre godtgjørelser, samt pensjonskostnader.

Like bak kommer konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge og Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen, som begge hadde en samlet godtgjørelse på rundt 7,6 millioner kroner.

Til sammenligning hadde statsminister Erna Solberg (H) en godtgjørelse inkludert pensjonsopptjening på 1,7 millioner kroner i fjor.

Aftenpostens gjennomgang viser at 33 av 42 statlige toppsjefer tjente mer enn statsministeren i 2015:

Rynning-Tønnesen vil ikke kommentere sin egen lønn. Se hva andre selskaper svarer nederst i saken.

Mæland: – Statsministeren har god lønn

– Statsministeren har god lønn. Men det er ikke nødvendigvis slik at lønnen til statsministeren vil være et relevant sammenligningsgrunnlag for administrerende direktører i selskaper med statlig eierandel, sier næringsminister Monica Mæland (H).

Staten forvalter eierskapet i selskapene gjennom flere ulike departementer, og Næringsdepartementet har ansvaret for statens eierskapspolitikk.

Mæland gjentar budskapet om at lederlønningene i de statseide selskapene skal være konkurransedyktige og ikke lønnsledende. Hun legger til:

– Samtidig skal de fremstå som rimelige, og det skal legges vekt på moderasjon.

Næringsministeren understreker at selskaper hvor staten har eierandel er svært ulike, både når det gjelder størrelse, bransje og virksomhetsområde.

– Hva som er konkurransedyktig godtgjørelse må vurderes konkret og vil variere mellom selskapene, sier hun.

Enda høyere lønn i de deleide selskapene

Tallene som Aftenposten har gått gjennom, viser at toppsjefene i de selskapene som bare er delvis eid av staten, tjener langt bedre enn sjefene i de heleide selskapene.

Eksempelvis hadde Svein Richard Brandtzæg i Hydro en samlet godtgjørelse i 2015 på 18,2 millioner kroner, inkludert pensjonsopptjening.

– Det er styret i det enkelte selskap som har ansvar for å fastsette lønn til administrerende direktør, og det er styrene som må svare på hvilke vurderinger som er gjort i hvert enkelt selskap, sier Mæland.

  • DNB-sjefen har sluttet å snakke spleiselag med kundene: I fjor tjente han enda mer.

Mæland satte nytt pensjonstak

I februar 2015 kom Næringsdepartementet med nye retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse for ledere i selskaper der staten er eier.

Blant annet ble det slått fast at pensjonsgrunnlaget ikke skal overstige 12 G – eller om lag 1,1 millioner kroner.

– Jeg mener at innstrammingen i pensjonen har vært et godt grep, selv om fastlønnen kan øke som en konsekvens av dette. Denne innstrammingen vil likevel ivareta prinsippet om at slike pensjoner ikke skal finansieres over selskapets egen drift, og det vil støtte opp under hovedprinsippet om at fastlønnen bør være hovedkomponenten i en godtgjørelsesordning, sier Mæland.

Hun mener også de nye reglene vil bidra til økt gjennomsiktighet når det gjelder nivået på lederlønningene.

Mange får likevel beholde gammel pensjon

Mange ledere i selskaper der staten eier helt eller delvis har hatt – og har – langt bedre pensjonsordninger enn det nye regelverket godkjenner. De nye reglene må følges i helstatlige selskaper, mens deleide selskaper må komme med en god forklaring om reglene skal brytes.

Det åpnes imidlertid for at toppsjefer også i helstatlige selskaper kan beholde sine avtaler om «gullpensjon» dersom kontrakten ble inngått før reglene trådte i kraft.

– Jeg mener det er positivt dersom styrene velger å reforhandle eksisterende avtaler, sier Mæland.

Hydro-sjef Brandtzæg er blant dem som har beholdt sin svært lukrative pensjonsavtale.

«Svein Richard Brandtzæg har vært konsernsjef i Hydro siden 2009 og faller inn under overgangsreglene som sier at man kan honorere stående avtaler», skriver informasjonsdirektør Halvor Molland i en e-post.

Forsker: Bransjen viktigere enn hvem som eier

Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning forsker på lønnspolitikk og lønnsforskjeller. Han sier det er vanskelig for staten som eier å operere med en helt annerledes lønnspolitikk for ledere i sine selskaper enn i tilsvarende selskaper i privat sektor.

– Man rekrutterer og konkurrer om ledere i det samme markedet, og bransjen blir derfor mer utslagsgivende for lønningene enn hvem det er som eier, påpeker Dale-Olsen.

Han mener derfor at det er naturlig at topplederne i selskaper som Gassco og Petoro, som opererer i det internasjonale olje- og gassmarkedet, topper listen og har svært høye lønninger.

– Men hvis man mener dagens lønnsnivå for ledere er for høyt, vil det være lettere å gjøre noe med lønningene i heleide, statlige selskaper ved å instruere om at de skal legge seg på en annen linje. Her vil det være faglig uenighet om dette er riktig å gjøre, eller om staten som eier skal opptre som andre eiere, sier forskeren.

Å sammenligne lønningene til direktører i heleide statlige selskaper med lønningen til statsminister Erna Solberg er ikke direkte relevant, mener Dale-Olsen.

– Både som privatperson og forsker mener jeg det blir feil om noen skal ønske å bli statsminister i Norge for pengenes skyld. Ønsker noen å bli statsminister skal dette være fordi de har en visjon med støtte og tillit hos folket. Statsministere skal ha en anstendig lønn ut fra oppgavene de gjør, men stillingen skal overhodet ikke være lønnsledende, mener han.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Foto: Fotomontasje

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Politikk
  3. Statlig eierskap
  4. Lønn

Relevante artikler

  1. NORGE

    Statlige sjefer har dobbel så høy lønnsvekst som vanlige folk

  2. ØKONOMI

    Han er statens best betalte bedriftsleder

  3. NORGE

    Lederlønninger i staten får Riksrevisjonen til å reagere

  4. ØKONOMI

    USA-smellen: Reagerer på Equinor-hemmelighold

  5. ØKONOMI

    – Når det stormer rundt et statsselskap, rigger hele departementet seg for å verne statsråden

  6. NORGE

    Vys styreleder ble grillet på NRK uten å være til stede. Nå forsvarer han lønnsavtalen.