Økonomi

Nordea sier nei til flere lånekunder

Banken synes noen av kundene strekker strikken for langt i boligjakten. Takken var at Nordea tapte markedsandeler på utlån.

Bortsett fra tapene i oljenæringene går Nordea Norge som en klokke.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

– Vi sier nei til flere nå enn vi gjorde tidligere, sier adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge.

Mange vil låne mye i et Norge med rekordlave renter og bratt stigende boligpriser.

Torsdag la Storset frem 2016-resultatet for hele det nordiske konsernet og for virksomheten i Norge:

  • Med unntak av doblede tap, særlig knyttet til oljenæringene, går Nordea Norge som en god klokke. Inntektsposter og utgiftsposter i resultatsammendraget rikker seg nesten ikke fra 2015 til 2016. Engangseffekter er da holdt utenfor.
Adm. direktør Snorre Storset, Nordea Norge.

2016 var et Panama-år

I fjor fikk Nordea mye omtale og kritikk for at banken hadde hjulpet hundrevis av kunder med å opprette selskaper i skatteparadiser.

De ble opprettet av advokatfirmaet Mossack Fonseca med hovedkvarter i Panama.

I april i fjor offentliggjorde mer enn 100 medieorganisasjoner i rundt 80 land en stor lekkasje fra advokatfirmaet. Lekkasjen ble kjent som Panama Papers. I Norge sto Aftenposten for avsløringene.

Nordea i Danmark opplyser torsdag at rundt 25.000 personkunder forlot banken i fjor, skriver nettavisen fyens.dk.

Nordea i Danmark slår fast i en presentasjon av regnskapet at «mediesaker som Panama Papers rammer både kundetilfredshet og omdømmer».

Fyens.dk bruker nyhetsbyrået Ritzau Finans som kilde.

Nordea i Norge har ikke opplevd det samme. Antall personkunder var stabilt gjennom de tre første kvartalene i fjor. I siste kvartal økte det med rundt 6000, opplyser Nordea.

Strekker strikken

Historisk lave renter stimulerer lånelysten og reduserer lysten på i sette penger i banken.

– For en del av kundene er det slik at vi synes de strekker strikken litt for langt. Vi må ta en diskusjon med dem om det er denne leiligheten de bør kjøpe, eller er det noe som passer bedre med det de har som betalingsevne, sier Storset.

– Har kundene endret seg?

– Det har de egentlig ikke. Men vi har hatt en vekst både i boligpriser og husholdningenes gjeld som er høyere enn inntektsveksten over flere år. Det gjør at det blir litt vanskeligere for en del av kundene å faktisk få det de helst vil ha i lån, sier Storset.

Fra 1. januar kom ny og strammere forskrift for bankenes boliglån. Blant annet kan ikke samlede lån være høyere enn fem ganger brutto inntekt.

Storset synes det er litt tidlig å anslå virkningen, men virkningsløs blir den ikke.

– En del av dem vi sier nei til blir begrenset av boliglånsforskriften, sier han.

Tapte markedsandel

Resultatet av å si nei til flere lånekunder var tapt markedsandel i markedet for utlån til privatpersoner.

I fjor var veksten i samlede utlån til husholdningene rundt 6 prosent, regnet i forhold til 2015. Hos Nordea var veksten i utlån til husholdningene bare 3,6 prosent.

– Vi fokuserer på å ha lønnsom vekst i våre utlån. Vi titter mindre på markedsandelene fra kvartal til kvartal. Volum betyr ikke nødvendigvis lønnsomhet, sier Storset.

Innskuddene sank

Med lave renter går lysten på å ha penger i banken motsatt vei av lånelysten.

I fjor sank innskuddene fra personkunder i Norge med 0,8 prosent. Samtidig anslår Statistisk sentralbyrå at folks disponible inntekter steg med 0,6 prosent.

– Norge har et sparemønster som er veldig forskjellig fra andre land. Vi har hatt mye penger på bankkonto og vi investerer i eiendom. Når vi nå har hatt en prisvekst som ligger langt over det du får som rente i banken, ser vi at flere og flere kunder vil diskutere hvordan de skal få litt avkastning, sier Storset.

Da blir løsingen ofte å sette enda mer penger i eiendom eller i aksjefond og rentefond.

– Vi så en økning i fondssparing i 4. kvartal, sier Storset.

Doblet tapene

Som Norges nest største bank slipper Nordea ikke unna de dårlige tidene i oljenæringene. Det er i olje og offshore tapene kommer:

  • Med noen små millioner i forskjell var driftsresultatet før tap nesten nøyaktig det samme i fjor som året før på knapt 7,8 milliarder kroner.
  • Tap på utlån doblet seg fra 770 millioner kroner i 2015 til 1.538 millioner kroner i fjor.
  • For Norge ble derfor driftsresultatet etter tap redusert fra 7,0 milliarder kroner i 2015 til 6,2 milliarder i fjor.

Norske oljetap veier tungt

Tapene i Nordea Norge sto for en tredjedel av tapene i hele Nordea-konsernet. Til sammenligning sto Nordea Norge for bare 14 prosent av konsernets driftsinntekter, regnet eksklusive engangseffekter.

Den norske andelen av de samlede tapene er derfor langt høyere enn vekten den norske virksomheten har i konsernet.

Strengere lånekrav, høyere boligpriser og økende gjeld fører til at Nordea sier nei til flere som ønsker å låne mye penger. Det kan virke dempende på boligprisene.

Overrasket over resten

Storset sier tapene var som ventet, mens overraskelsene var i motsatt retning.

– Det som kanskje har overrasket oss positivt er at det har gått så bra i resten av norsk økonomi. Støtdemperne i form av svak krone, lav rente og økt oljepengebruk holder norsk økonomi oppe, sier han.

Storset forventer at også 2017 blir «tøft» innen olje og offshore.

– Vi tror ikke tapene blir på et mye lavere nivå enn i 2016, sier han.

Han bruker et værbilde for å oppsummere utsiktene.

– Skydekket letter for norsk økonomi, men det er fare for regn på Vestlandet!

Nordea er Nordens største bank med virksomhet konsentrert i de nordiske landene og i Baltikum.

For hele konsernet sank driftsresultatet etter tap fra 4,8 milliarder euro (43 milliarder kroner) i 2015 til knapt 4,4 milliarder euro (knapt 41 milliarder kroner) i fjor, korrigert for engangseffekter.

Samlede tap i konsernet var nesten uendret rundt 500 millioner euro (4,6 milliarder kroner).

Les også

Opphetet boligmarked hindrer nytt rentekutt

Les også

  1. Banker varsler strammere utlån og høyere renter

  2. DNB setter opp boliglånsrenta

Les mer om

  1. Nordea
  2. Økonomi
  3. Boliglån
  4. Bank