Verdens rikeste mann gir «smuler» av formuen til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme.

DAVOS/OSLO (Aftenposten): Mens Bill Gates (61) har fått med seg mange amerikanere på å donere bort formuene, er det få nordmenn som gjør det samme. Stein Erik Hagen (60) har aldri angret på at han holdt verdiene i familien.

– Altså, jeg er ingen asket. Jeg kjøper fine hamburgere, og familien drar på fine ferier. Barna får bra utdanning og har gode helseordninger. Vi nekter oss ingen grunnleggende ting. Men etter alt dette er det fortsatt 99 prosent av formuen som står igjen, sier Microsoft-gründer Bill Gates til Aftenposten.

Vi møter ham på Microsofts egen kafé under World Economic Forum i Davos. Gates’ formue på 75 milliarder dollar (630 milliarder kroner) gjør ham fortsatt til verdens desidert rikeste, ifølge Forbes.

– Med mindre jeg øker forbruket mitt til et helt absurd nivå, har jeg egentlig bare to valg: Jeg kan gi bort til ting jeg tror på eller la barna arve. For meg var valget egentlig ganske enkelt, sier Gates.

Han har satt av en sum til hvert av de tre barna. Enkelte medier har rapportert at de får rundt 10 millioner dollar hver. Resten skal doneres bort, blant annet gjennom stiftelsen Bill & Melinda Foundation.

– De får det bedre enn gjennomsnittet, men som andel av formuen er det selvfølgelig ikke mye, sier han til Aftenposten.

Stolte barn

Ifølge Gates er barna stolte av beslutningen han og kona Melinda har tatt. Nå jobber han for at flere av verdens milliardærer skal gi majoriteten av pengene sine til filantropi. Han startet initiativet Giving Pledge i 2009 sammen med Warren Buffet. Pr. juni 2016 hadde 139 individer blitt med og lovt bort totalt 732 milliarder dollar. Listen domineres av amerikanere.

– Alle må ta sitt eget valg, men vi ser at det er mye vanskeligere for folk som har arvet penger, å bestemme seg for å gi bort mye. Det oppstår endel aristokratiske problemer, sier Gates.

Mens det i USA er vanlig å opprette stiftelser etter at man har bygget opp store formuer, er dette langt mindre vanlig i Europa og Norge.

BI-professor Ole Gjems-Onstad ved Institutt for rettsvitenskap sier at det er til dels store forskjeller mellom landene i Europa.

– I Danmark er for eksempel flere av de virkelig store danske børsnoterte selskapene kontrollert av allmennyttige stiftelser som sitter på de stemmeberettigede aksjene. Flere av disse selskapene er bygget opp av familier som gjennom stiftelser beholder en kontrollerende innflytelse. Forholdene i Norge er ikke sammenlignbare, men Schibsted og Thon er nyere eksempler på slike stiftelsestrukturer, sier Gjems-Onstad.

• Les mer: Da Olav Thon opprettet Norges største stiftelse, fikk han sterk kritikk.

Hagen valgte familieselskap

Orkla-eier Stein Erik Hagen startet i likhet med Bill Gates med to tomme hender, men er i dag Norges 6. rikeste med en formue på 24 milliarder kroner, ifølge Kapital. Hagen har valgt å la formuen gå i arv gjennom et familieselskap.

– Jeg tror vi er laget sånn i Norge at vi ønsker å videreføre det vi har skapt til neste generasjon. Det ligger i blodet vårt og i kulturen vår. Du må huske på at vi er et av få land som fortsatt har odelsrett, sier Hagen til Aftenposten.

Vi møter ham i Davos der han deltar sammen med de to døtrene Caroline og Camilla. Hagen forteller at han tidlig tok avgjørelsen om å begynne å overføre verdier til barna.

– Vi har diskutert stiftelse og ulike eierformer, men endte opp med det personlige eierskapet, sier Hagen.

Det har han ikke angret på.

– For meg er det en stor glede å se at det jeg har bygget opp, føres videre. Det er en viktig del drivkraften også. Jeg må investere og holde på. Det hadde ikke vært det samme i en stiftelse, sier Hagen.

Han avviser at dette er et spørsmål om moral eller egoisme.

– I USA er idealet å starte med to tomme hender og å gjøre suksess, men så vet du at staten tar mye tilbake til slutt. De har en veldig høy arveskatt, sier Hagen.

Stiftelser gir folk dermed en mulighet til fortsatt å ha en viss kontroll med formuen, selv om de ikke lenger eier den.

• Eksperter spådde økonomisk ragnarok etter Brexit og Trump. Nye tall viser noe helt annet.

– Meningsløst å beholde pengene selv

Både kultur og skatteregler er gjerne avgjørende for utbredelsen av stiftelser. I USA står filantropi og veldedighet sterkt hos en del rike: Man skal gi tilbake. USA har ikke formuesskatt, men:

– De rikeste i USA har så gigantiske formuer at det blir meningsløst å beholde alle pengene selv. Det er ingen måte Gates og hans etterkommere kunne forbruke de verdier han har akkumulert, da er Melinda og Bill Gates Foundation en mer visjonær løsning for alle, sier professor Gjems-Onstad.

USA har arveavgift, men også et utall muligheter for å komme klar av den. I praksis skifter de store formuene over til å bli kontrollert av neste generasjon uten at det i særlig grad betales arveavgift. At arveavgiften i praksis er for Hvermansen, var også en del av årsaken til at den ble opphevet i Norge, sier, sier skatteekspert Gjems-Onstad.

• Kvinner eier stadig mer av verdens formuer. Og investerer helt annerledes enn menn.

– Plutselig sitter du med et voldsomt ansvar

Microsoft-gründer Gates mener det ikke bare handler om å gi bort, men at det også kan være en byrde for barna å arve store pengesummer fordi de da står mindre fritt til å velge sin egen karrièrevei.

Hagen er også enig i at det er ulemper.

– De fleste ville nok tenke at det er fantastisk å arve store verdier, men det er nok ikke alle som arver som opplever det sånn. Ofte er det jo ikke snakk om penger, med om en virksomhet med ansatte og forpliktelser. Plutselig sitter du med et voldsomt ansvar, sier Hagen.

Han sier det aldri er gitt at barna vil eller kan ta over et familieselskap.

– For vår del var det tydelig at Caroline var interessert fra hun var liten. Camilla hadde en litt annen holdning, men er kommet mye mer med etter hvert, sier Hagen.

Har ikke følt seg bundet

I dag er Camilla Hagen Sørli blant annet styreleder i Jernia og spaanlegget The Well.

– Vi søsknene er født inn en familie med mange muligheter, men også mye ansvar. Jeg har ikke følt meg bundet, og synes det har vært positivt å få arbeidserfaring utenfor selskapet. I vårt tilfelle er tilhørigheten til familiebedriften veldig sterk, men heller en styrke fremfor en byrde, sier hun til Aftenposten.

Hagen understreker at hun synes det å videreføre familiebedriften, er meningsfullt.

– Vi har ansvar for tusenvis av arbeidsplasser, og det å forvalte eierskapet på en sunn måte, men også videreutvikle, innovere og å skape flere arbeidsplasser er noe av den viktigste jobben vi gjør. På mange måter er dette vår arv, sier hun.

– Dessuten trenger Norge mer privat kapital. Da er vi avhengige at den vi har, føres videre, sier faren.

• Les mer om den nye trenden: Flere norske familier velger å plassere formuen i stiftelser

Tror på flere donasjoner i Norge

De to understreker at selskapet også er engasjert i filantropisk virksomhet. Blant annet har de gitt flere hundre millioner til kreftforskning.

– Det er ikke i nærheten av Gates, selvfølgelig, men det er noe vi er stolte av og som vi synes er bra etter norske forhold, sier Stein Erik Hagen.

Til Aftenposten sier Gates at han mener utviklingen går i riktig retning. Han peker på at det er i ferd med å bli utviklet en sterkere filantropi-kultur også i land som Kina og India. Hagen tror ikke vi kommer til å få en amerikansk struktur med mange store stiftelser i Norge.

– Men vi vil nok se mer og mer filantropi også her hjemme. Vi har opplevd å få kritikk i forbindelse med donasjoner, men nå er markedet blitt mer modent, sier Hagen.

Kommentar: «Han-Hvis-Navn-Må-Være-Unevnt» kaster skygger over Davos. Eliten sliter med å forklare Trump.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).