Økonomi

Etter noen år med magre lønnsoppgjør, har mange industribedrifter nå en velfylt kasse.

Solide og økende overskudd preger norsk industri, og kan gi rom for høyere lønnsøkninger. Sjefene vil gi tilleggene lokalt.

Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri retter blikket mot lønnsoppgjøret på vegne av industrieierne. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

– Det er ikke tvil om at deler av industrien har klart å komme seg godt gjennom finanskrisen. De har heller ikke blitt rammet av de problemene som har vært i olje- og gassindustrien, sier adm. direktør Stein Lier-Hansen i næringsorganisasjonen Norsk Industri.

Aftenposten viser ham en tabell fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Tabellen viser at store deler av norsk industri forbedret driftsresultatet kraftig i fjor.

Driftsresultatet er grovt sagt overskuddet i bedriftene. Det er pengene eierne sitter igjen med fra omsetningen etter at alle kostnader knyttet til driften er trukket fra.

– I en del bedrifter er det noe å ta ut

Mandag 6. mars skal Lier-Hansen møte sin motpart Jørn Eggum i Fellesforbundet for å bytte papirer med partenes krav i vårens lønnsoppgjør.

Deretter skal de i en ukes tid sitte sammen for å avtale de sentrale tilleggene.

– I mange bedrifter er det tydeligvis ganske mye å hente for lønnstagerne?

– Det varierer, men det er riktig. Tallene viser at i en del bedrifter, så er det noe å ta ut. Derfor er det så viktig at det som tas ut skjer i lokale oppgjør tilpasset hver bedrifts økonomiske bæreevne, sier Lier-Hansen.

Noe går veldig bra

TBU-tallene viser en todelt industri:

  • Verkstedindustri, skipsbygging og annen industri som leverer til oljen fikk redusert sitt driftsresultat fra 14,2 milliarder kroner i 2015 til 9,3 milliarder kroner i fjor. Det er et fall på én tredjedel.
  • «Råvarebasert industri» økte driftsresultatet litt, men ligger for andre året på rad svært mye høyere enn de svært magre årene 2009–2014.
  • Det TBU kaller «Øvrige industrinæringer» økte driftsresultatet fra 9,3 milliarder kroner i 2015 til 12,4 milliarder kroner i fjor. Dette er en økning på én tredjedel.

Like bra som før krisen

I årene før finanskrisen i 2008 og 2009 gikk norsk økonomi for full maskin – og vel så det.

I fjor var driftsresultatet både i «råvarebasert industri» og «øvrige industrinæringer» tilbake på nivået fra 2007, regnet i løpende kroner. Årene imellom var mye svakere.

Unntaket er verkstedindustrien som leverer til oljen. Denne bransjen fikk smellen i driftsresultatet i fjor etter mange gode år. I årene 2007–2015 lå driftsresultatet i næringen fjellstøtt mellom 13,9 og 16,8 milliarder kroner hvert år.

Svekket krone hjelper

Svekket kronekurs de to-tre siste årene har styrket inntjeningen vesentlig i industrien. Utenlandske inntekter blir vekslet om til mange flere kroner enn før.

Svakere krone er det samme som mye bedre priser for bedrifter som selger i utlandet.

Lave investeringer

Lier- Hansen drar på det når han skal vurdere om store deler av norsk industri går bra.

– Bra og bra... alt er jo relativt. I forhold til konkurrentene er jo situasjonen litt annerledes. Det er lave investeringer i industrien for tiden. Det er et faretegn, sier han.

Fristen for forhandlingene mellom de to partene er 14. mars. Hvis riksmegleren må hjelp til, er fristen satt til 31. mars.

Industrien starter alltid norsk lønnsoppgjør. Lønnsevnen i bedrifter som konkurrerer med utlandet skal legge normen for lønnstilleggene i alle deler av arbeidslivet.

  1. Les også

    Norske lønnstagere hadde i 2016 lavest lønnsvekst siden krigen

  2. Les også

    Nå er prisveksten så høy at lønnen din har krympet i verdi fra i fjor

  3. Les også

    Kuttet lønnen med ti prosent og unngikk dermed nye oppsigelser

Les mer om

  1. Industri
  2. Fellesforbundet
  3. Norsk Industri
  4. Økonomi
  5. Lønn