Italia og Spania vakler

Renten på Italias og Spanias statsgjeld skyter i været og forsterker uroen i finansmarkedene for at eurokrisen sprer seg fra små til store land.

Det skjeve tårnet i Pisa gir en slående illustrasjon på Italias statsfinanser.
  • Roar Østgårdsgjelten

Les også:

Aldri siden den felleseuropeiske valutaen euro ble innført for 12 år siden, har renten på statslån til Italia og Spania vært høyere enn den 2. april 2011. Renten på tiårige statsobligasjoner passerte for første gang 6 prosent.

Renteforskjellen til tyske statslån (statsobligasjoner), som er et rentegulv i eurosonen, har heller aldri tidligere vært større.

Krisemøter

Dette er enda et uttrykk for at eurokrisen er i ferd med å spre seg fra de små eurolandene Hellas, Irland og Portugal til to av de største økonomiene i eurosonen.

Italias regjering og finansmyndigheter holdt i går krisemøter i Roma for å drøfte den urovekkende utviklingen i finansmarkedene.

Spanias statsminister José Luis Zapatero utsatte å dra på sommerferie «for å følge nærmere med på utviklingen i økonomiske indikatorer», som en regjeringstalsmann i Madrid uttrykte det.

«Gjeldsslavene»

Italia har en statsgjeld på over 1800 milliarder euro (14.000 mrd. kr). Regnet på grunnlag av landets samlede økonomi har Italia den nest største statsgjelden i eurosonen. Statsgjelden utgjorde i fjor snaue 120 prosent av alt som produseres i landet.

Hellas topper listen over «gjeldsslavene» med en statsgjeld som i dag har passert 150 prosent av landets samlede økonomi.

Politisk uro

Sjefen for den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD, José Ángel Gurría, sier til nyhetsbyrået Reuters at Italia har kontroll med statsfinansene.

Nasjonalforsamlingen vedtok så sent som i juli nye sparetiltak for å redusere budsjettunderskuddet.

Men den ustabile politiske situasjonen i landet, hvor både statsminister Silvio Berlusconi og finansminister Giulio Tremonti er under etterforskning for korrupsjon, forsterker uroen i finansmarkedene, ifølge internasjonale medier.

Det er ventet at statsminister Berlusconi i dag bryter en flere uker lang selvpålagt offentlig taushet når han møter i nasjonalforsamlingen.

For lite?

EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) har til nå gitt 256 milliarder euro (2000 mrd. kr) i krisehjelp til Hellas, Irland og Portugal.

EUs krisefond for eurolandene — EFSF (European Financial Stability Facility) - er økt til 440 milliarder euro (3400 mrd. kr). Men selv det kan vise seg å være altfor lite hvis Italia eller Spania, eller begge landene, må be om nødhjelp.

Stats- og regjeringssjefene i de 17 eurolandene i EU vedtok så sent som 21. juli en ny redningsaksjon for Hellas. Landet har fått tilsagn om et nytt kriselån på 109 milliarder euro (over 800 mrd. kr).

Børsfall

De nye spekulasjonene i finansmarkedene denne uken mot Italia og Spania viser at den nye Hellas-pakken åpenbart ikke var nok for å kvele eurokrisen som har pågått nesten sammenhengende i 19 måneder.

Den nye uroen i finansmarkedene bidro i går til nytt børsfall i de fleste europeiske land. Milanobørsen falt med over 1 prosent til det laveste nivå på 27 måneder, mens madridbørsen var ned 1,6 prosent ved 16-tiden.