Økonomi

Norman mener nordmenn blir rikere av innvandring

Professor Victor D. Norman er ikke i tvil om at innvandring er bra for Norges økonomi. En annen forsker mener SSBs «innvandringsregnskap» er feil.

Hvorvidt innvandring lønner seg for den norske statskassen eller ikke har vært gjenstand for mye debatt de siste månedene.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Ved å øke størrelsen på Norges befolkning kan også produktiviteten økes kraftig. Dette elementet må inn i innvandringsdebatten, sier Norman.

Professoren ved Norges Handelshøyskole melder seg på i debatten om hvorvidt innvandring er lønnsomt for Norge i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Norman mener Norge pr. i dag er for tynt befolket til at det lønner seg å bygge ut et effektivt infrastrukturnett.

– Norges økonomi og den norske statskassen har mye å tjene på at vi blir flere. Måten vi tilbyr offentlige tjenester på, ville vært betydelig mer effektiv om befolkningstettheten var høyere. Vi vil få mye mer ut av hver krone, sier Norman til Aftenposten.

Den tidligere arbeids— og administrasjonsministeren for Høyre trekker frem arbeidsmarkeder som et annet eksempel.

Victor D. Norman, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole

– I Norge har vi ikke ett arbeidsmarked, men en rekke lokale arbeidsmarkeder og mange av disse er svært små. De preges av lavere lønninger, et dårligere utvalg av jobber og dårlig matching mellom folks kompetanse og jobbene de har. Derfor blir også produktiviteten lavere.

– Alle flytter til Oslo

Norman sier forskjellene mellom små og store arbeidsmarkeder betyr mye i kroner og øre.

– Går du fra et arbeidsmarked på 1000 personer til et arbeidsmarked på 10.000 øker folks produktivitet med 25 prosent. Hvis du går videre opp i størrelse, til arbeidsmarkeder som Oslo— og Bergensområdet, går produktiviteten opp med ytterligere 25 prosent.

Norman mener innvandring er helt nødvendig for å holde liv i større deler av landet.

– Den eneste løsningen for Norge på sikt, er større geografisk konsentrasjon av folk. Et alternativ kunne være at alle flytter til Oslo. Det er allerede i ferd med å skje. Ønsker vi derimot at hele Norge skal bli brukt, må vi bli flere. Vi føder ikke nok barn, og da er innvandring løsningen.

Norman er ikke i tvil om at dette vil gavne lommeboken til nordmenn flest.

– Klarer vi å drive landet mer effektivt og øke produktiviteten pr. person, vil det komme alle til gode – også statskassen som får økte skatteinntekter pr. person, sier Norman.

Dyr innvandring

Siden Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte en rapport om innvandringens kostnader i mai i fjor har debatten rast.

Les også

Er 4 100 milliarder kroner mye?

– Jeg vil ikke kritisere denne forskningen, den er veldig god på sine premisser, men forskerne har ikke lagt inn de effektene jeg beskriver, i sine modeller. Den samfunnsøkonomiske virkningen på lang sikt må være det mest interessante for Norge som helhet, sier Norman.Basert på SSBs resultater foretok Finansavisen beregninger av hvilken effekt en gjennomsnittlig innvandrer totalt vil ha på statskassen i løpet av perioden fra år 2015 til 2100.

Avisen konkluderer med at en vestlig innvandrer gir en inntekt på 0,8 millioner kroner, mens en innvandrer fra Øst-Europa utgjør en kostnad på 0,8 millioner kroner.

En ikke-vestlig innvandrer innebærer en kostnad på 4,1 millioner, ifølge avisens beregninger.

Kritisk til SSB-tall

I en kronikk i DN fredag kritiserer Kjetil Storesletten, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, SSB og Finansavisen. «Finansavisens beregning er tvilsom, og SSBs tall er feil», skriver han.

I sine kalkyler har SSB lagt til grunn at skattepolitikken vil være som i dag, også i fremtiden. Dette mener Storesletten er en gal antagelse.

– Regnestykket for den norske statskassen går ikke opp på sikt. Alle vet at vi enten må øke skattene eller kutte utgiftene sammenlignet med i dag. Dette gjør at fremtidige nordmenn og innvandrere vil lønne seg mer enn i dag fordi de betaler mer i skatt eller får mindre ut av statskassen. Dette må med i regnestykket, sier Storesletten.

Les også

OECD: Innvandrerne i Norge lønner seg

Han har laget sine egne beregninger basert på at skattesatsene økes for å holde tritt med utgiftene i statsbudsjettet.– Jeg bruker de anslagene som Finansdepartementet presenterer i Perspektivmeldingen. Ingen vet hvordan skattesystemet vil ende opp med å se ut, men det er bedre å forsøke å ta endringene inn i beregningene, enn ikke å gjøre det i det hele tatt. Særlig når det endrer regnestykkene såpass mye, sier Storesletten.

Professoren mener også at Finansavisen har lagt for stor vekt på kostnader som kommer langt frem i tid, når de har regnet sammen de fremtidige utgiftene.

– EØS-innvandring er lønnsomt

Med de endrede forutsetningene kommer Storesletten frem til at vestlige innvandrere gir et bidrag på 1,5 millioner kroner til statskassen gjennom livet, mens innvandrere fra Øst-Europa går i pluss med 0,6 millioner. Ikke vestlige-innvandrere er fortsatt ulønnsomme, men går nå i minus med 2,1 millioner.

– Hvis du ser på all innvandring under ett, tror jeg det er lønnsomt for Norge nettopp fordi vi får så mange svensker og polakker til landet. Jeg er overbevist om at innvandring fra EØS-land er bra for statskassen, men at ikke-vestlige innvandrere er en utgift, sier han.

Erling Holmøy, forskningsleder i SSB, reagerer på Storeslettens kritikk.

– Jeg synes ikke Storesletten har dekning for å beskrive våre tall som feil. Der han gjør andre forutsetninger enn oss, kan man begrunne mange ulike valg. Vi har valgt å belyse innvandringens virkninger på offentlige finanser gitt dagens skatte— og trygdesystem og gjennomsnittsbruk av offentlige tjenester, sier Holmøy.

«Skråsikker akademiker»

Han understreker at et viktig formål med analysen var å vise relative forskjeller mellom innvandrere fra ulike deler av verden.

– Å bruke dagens skattesatser og velferdsordninger som utgangspunkt,har lang tradisjon. Det er blant annet fordi det er kontrollerbart og gir etgodt utgangspunkt for diskusjon om størrelsen på eventuelle utfordringer og hvilke politiske endringer som kreves. Finansieringen av offentlig velferd fremover krever kontroversielle politiske beslutninger som i dag er ukjente, blant annet knyttet til hvordan regningen skal fordeles på grupper, herunder ulike innvandrergrupper.

– Storeslettens valg er meningsfylt, men hans beregninger påvirkes av kontroversielle politiske valg. Jeg er overrasket over at en akademiker i dette spørsmålet uttrykker seg så skråsikkert om hva som er riktig og galt.

Erling Holmøy, forskningsleder ved SSB

Holmøy peker på at økt toppskatt eller økt skatt på bolig og eiendom faller langt tyngre på vestlige innvandrere og ikke-innvandrere enn på innvandrere fra lavinntektsland.– Hvis svaret derimot blir kutt i stønadsordninger eller introduksjonsprogrammer for innvandrere, vil de bli mer lønnsomme for statskassen. Alle forsøk på konkretisering av hvordan man fremover vil løse de statsfinansielle problemene, vil føre diskusjonen vekk fra effekter av innvandring, gitt dagens systemer, og over til områder som skattepolitikk, trygd, egenandeler og så videre. Dette er ikke irrelevant, men det var ikke det vi ønsket å rette søkelyset mot i vår rapport, sier Holmøy.

– Bør jobbe for å få folk til å bli

Etter SSB-rapporten og Finansavisens utregninger har flere har tatt til orde for at Norge bør bremse innvandringen kraftig. Professor Victor D. Norman mener dette er en svært dårlig idé.

– Nesten alle norske distrikter og byer har som mål å bli flere. De ser at det vil tjene kommuneøkonomien og gjøre dem mer attraktive. For å holde oss konkurransedyktige er vi nødt til å bli flere. Vi bør heller overtale folk til å bli enn til å dra.

– Er det ikke et problem at oljeformuen utvannes når den må deles på flere og flere?

– Nei, det vi bruker av oljeinntekter pr. hode er ikke mye, og det skal ikke store produktivitetsgevinster til før dette oppveier for at oljepengene må deles på flere, sier Norman.

Les også

Nye toner fra SSB

Han mener Norge bør legge bedre til rette for mer arbeidsinnvandring. – Jeg tror vi er tjent med å ha åpne grenser for folk som vil komme hit og jobbe. I dag er de åpne for europeiske arbeidsinnvandrere, men veldig lukket overfor resten av verden. Det vil alltid være noen innvandrere som kommer hit og er mer opptatt av å sikre seg velferdstjenester enn å jobbe, men dette er heller et argument for å gjøre noe med velferdsordningene enn å stenge grensene, sier Norman.

– Ikke kritikk fra Norman

Holmøy sier han ønsker Normans innspill velkommen.

– Norman synes perspektivet vårt blir for trangt, og han legger vekt på andre effekter enn vi har sett på i vår analyse. Jeg er enig i at migrasjon handler om mye mer enn offentlige finanser, men det var dette som var den viktigste problemstillingen i vår rapport, og den er stor og viktig nok til å kunne analyseres separat.

Forskningslederen sier det kan bli aktuelt å ta inn flere effekter i fremtidig forskning, men understreker at SSB-rapporten allerede favner bredt.

– Vi har tatt hensyn til mer enn det annen lignende forskning har gjort. Jeg ser ikke på Normans innspill som kritikk, men heller som et ønske om flere analyser av migrasjon, sier Holmøy.

Finansavisen ønsker ikke å kommentere denne saken i Aftenposten, men sier de vil komme tilbake til disse spørsmålene i sine egne spalter senere.

Les også

  1. Innvandrere med prislapp

  2. Brune, ubrukelige mennesker

  3. SSB-forsker: - Ikke overrasket over OECDs tall