Aftenposten har tidligere fortalt om den sveitsiske advokaten Olivier Dunant. I årevis kombinerte han vervet som Norges honorære generalkonsul i Genève med å være involvert i driften av minst 170 selskaper i skatteparadis.

Selskapene ble opprettet og administrert av advokatselskapet Mossack Fonseca, som ble kjent i Panama Papers-lekkasjen i 2016.

Fire selskaper skiller seg ut blant de mange skatteparadis-selskapene Norges generalkonsul var involvert i.

Disse selskapene drev Dunant sammen med den sveitsiske forretningsmannen Alberto Benbassat, som spilte en av nøkkelrollene i Madoff-svindelen i New York. Den ble for snart ti år siden avslørt som en av tidenes største finanssvindler.

Tilknytningen mellom de to kommer frem i dokumenter Aftenposten har fått tilgang til gjennom en ny lekkasje til den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Dokumentene er blitt delt med det internasjonale journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), som Aftenposten er en del av.

Oppskriften i svindelen er like enkel som den er klassisk. Investorer lokkes med eventyrlige gevinster, men avkastningen som utbetales er ikke reell. Den stammer fra pengene som nye investorer skyter inn.

Svindelen er avhengig av en stadig strøm av nye penger for å holde det gående. Hvis de nye pengene ikke kommer, raser korthuset sammen.

Fra en skyskraper på Third Avenue i New York styrte finansmannen Bernard Madoff et slikt opplegg med erfaren hånd. Med det som fremsto som en avkastning på 10 til 13 prosent årlig, sikret han seg investorenes tillit og lokket til seg nye.

Men da finanskrisen for alvor rammet verdensøkonomien høsten 2008, ville investorene trekke pengene sine ut.

Bernard Madoff ble i 2009 dømt til 150 års fengsel for tidenes pyramidespill. Totalt er det anslått at svindelen hadde et omfang på 65 milliarder dollar.
Lucas Jackson, Reuters/NTB scanpix

Svindelen ble avslørt og Madoff ble arrestert av FBI. Totalt er det anslått at svindelen hadde et omfang på 65 milliarder dollar.

Da hadde det gått 17 år siden Madoff begynte å bygge opp det som skulle bli verdens største pyramidespill gjennomført av en enkeltperson.

De gode hjelperne

SVEITS, 1990-TALLET:

Madoff hadde mange medhjelpere som la til rette for de enorme pengestrømmene som gikk inn i svindelen.

Den sveitsiske Benbassat-familien er blitt utpekt som en av de sentrale tilretteleggerne.

Familien ble introdusert for Madoff på 1990-tallet. I ettertid opprettet de og drev flere såkalte feeder-fond, viser rettsdokumenter fra et søksmål mot Madoff i 2011.

Formålet med slike fond er å samle inn mindre beløp fra flere investorer og investere disse videre som et samlet beløp i et større fond.

Møtte Madoff over 30 ganger

Benbassat-familiens fond og selskaper ble brukt til å fôre Madoffs ponzi-svindel med totalt 1,9 milliarder dollar, tilsvarende over 15 milliarder norske kroner, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.

Fem av virksomhetene Benbassat-familien driftet har senere inngått forlik med kreditorer og tilbakebetalt over 8 milliarder kroner.

Alberto Benbassat reiste jevnlig til New York for å møte Madoff. Det var han som spikret avtalen mellom Madoff og et av de største fondene som ble brukt i svindelen, ifølge søksmålet.

– Jeg møtte Bernard Madoff mellom 30 og 35 ganger, sa Alberto Benbassat til finansavisen L’agefi i 2010.

Benbassat-familien har gitt uttrykk for at de ikke var kjent med at det hele var en svindel, og at de ser på seg selv om ofre i saken.

Benbassat-familiens kapitalforvaltningsselskap Genevalor, Benbassat & Cie spilte en betydelig rolle i Madoffs svindel. I dag har selskapet skiftet navn til Benbassat & Cie Consulting. Inngangen har et verksted som nærmeste nabo.
Jan Tomas Espedal

Ingen hjemme

I dag ligger kontoret til Benbassat-familiens konsulentselskap inneklemt i et hjørne på Place Camoletti i Genève sentrum. Ved siden av den beskjedne inngangsdøren ligger et verksted som selger påhengsmotorer og brukte biler.

Innenfor koster en eldre mann sammen støv og grus. Han åpner døren når Aftenposten nærmer seg.

En mann i piquetskjorte åpner den brune døren inn til Benbassats kontorer noen få trapper opp. Han forteller at han er alene på kontoret, og at Alberto Benbassat er på reise.

Da Aftenposten ringer på hos Benbassat & Cie Consulting for andre gang to dager senere, er svaret: «Han er ikke her».

I en e-post gjør Benbassat det klart at han ikke ønsker å svare på spørsmål fra Aftenposten. Han viser til Norges tidligere generalkonsul, Olivier Dunant, og sier han ikke har mer å tilføye.

Dunant skriver i en e-post at Benbassat ble renvasket i Madoff-saken, uten å utdype dette noe nærmere. Det har aldri vært reist noen straffesak mot medlemmene av Benbassat-familien.

Da Madoff ble avslørt i 2008, hadde Benbassat allerede stått på Mossack Fonsecas kundeliste i seks år. Det var det den norske generalkonsulen som sørget for.

En faks i Genève

Det tikker inn en faks fra advokatkontoret Borel & Barbey til Mossack Fonsecas avdeling i Genève. Avsenderen er generalkonsul og advokat Olivier Dunant. På fransk ber han Mossack Fonseca om å opprette fire anonyme postboksselskaper på De britiske Jomfruøyer.

Samtidig gir han beskjed om hvordan styrene i de fire selskapene skal se ut:

Ved siden av Benbassats navn har noen skrevet «individual» med penn. Det synliggjør at Benbassat ikke er tilknyttet Dunants advokatfirma, men at han opptrer som enkeltperson.

Det kommer ikke frem hvem som er de egentlige eierne av selskapene. Men det kommer frem at de anonyme virksomhetene skal brukes til å forvalte penger og andre verdier.

Sveits kommer dårligst ut i den såkalte Financial Secrecy Index, en rangering av finansielt hemmelighold i 112 land.
Jan Tomas Espedal

Hemmelige eiere

Eierskapet i de fire postboksselskapene blir holdt hemmelig ved hjelp av såkalte ihendehaveraksjer. Det vil si at den som til enhver tid er i fysisk besittelse av aksjen, er den juridiske eieren av selskapet.

På den måten kan eierskap raskt skifte hender uten at det registreres noe sted. Eierens navn vil aldri bli kjent utad. Denne typen eierskap er problematisert en rekke ganger, og allerede i 2004 trakk Bondevik-regjeringen frem metoden da utfordringene i kampen mot økonomisk kriminalitet skulle oppsummeres.

Avviser kobling til Madoff

De fire selskapene opprettes på De britiske jomfruøyene. Flere av fondene som Benbassat-familien brukte til å kanalisere penger inn i Madoff-svindelen er registrert samme sted i samme tidsperiode.

Dunant har ikke ønsket å møte Aftenposten til intervju om denne saken, men den tidligere norske generalkonsulen skriver i en e-post at de fire selskapene ikke har noen kobling til Madoff eller nettverket hans.

– Selskapene representerte ikke Madoff, solgte ikke Madoff-produkter eller var ikke på noen måte relatert til Madoff og hans ponzi-svindel og feeder-fond, skriver han.

Rådgiver som familievenn

På spørsmål om hvilken forbindelse han har til Benbassat, svarer Dunant at de to opptrådte som individuelle rådgivere for en sveitsisk familie som Benbassat var en nær venn av.

Dunant skriver at de gikk inn i styret i de fire selskapene på «separate forespørsler» fra klientene.

– Forbindelsen mellom meg og Benbassat var derfor indirekte, skriver Dunant.

Han legger til at han tilbød sin juridiske kompetanse til klientene, mens Benbassats rolle var å overvåke investeringsprosessen.

Tre lag av hemmelighold

Dunant opplyser videre at opplysninger om verdiene i selskapene er oppgitt i tråd med skattelovgivningen i de aktuelle landene.

De fire selskapene gikk vekk fra ihendehaveraksjer i 2006. I stedet blir aksjene eid i en kjede av tre ulike selskaper registrert i Gibraltar uten kjente eiere.

Dunant har ikke besvart oppfølgingsspørsmål om hvorfor dette var nødvendig, eller spørsmål om hvorvidt strukturen har gitt eierne lavere skatt. Han ønsker heller ikke å opplyse hvem eierne er.

UD-krav om å være «skikket»

Utenriksdepartementet opplyser til Aftenposten at de ikke var kjent med Dunants virksomhet i skatteparadis.

Departementets kommunikasjonssjef har ikke svart på spørsmål om hvorvidt de mener en slik virksomhet er i strid med kravet om at generalkonsulene skal være «skikket» til å representere Norge.

Både statsminister Erna Solberg og tidligere regjeringer har gitt klart uttrykk for at det er norsk politikk å bekjempe skatteparadiser.

Hva de fire selskapene brukes til, vet ikke Mossack Fonseca. Det går mange år før de innser at de heller ikke vet hvem Alberto Benbassat er.

Da de i 2010 ber om en kopi av Benbassats pass, er det Olivier Dunant selv som signerer og stempler det som ekte.

Med Benbassats pass, fødselsdato og fulle navn på plass, har Mossack Fonseca det de trenger for å kunne gjøre en bakgrunnssjekk på forretningsføreren av de fire postboksselskapene.

En slik sjekk er et krav i de fleste land. Formålet er å blant annet å stenge ute kriminelle.

Blant Google-resultatene de får opp i et søk på Alberto Benbassat, er det flere treff som handler om Madoff-svindelen. Likevel skal det gå ytterligere seks år før Mossack Fonseca slår alarm.

Da Panama Papers blir publisert i 2016, forstår Mossack Fonseca at de må skaffe mer informasjon om kundene sine og selskapene de administrerer.

Først nå oppdager de Benbassats kobling til Madoff-svindelen. I en ny bakgrunnssjekk av Benbassat kommer det frem at han er involvert i et sivilt søksmål i Madoff-saken.

Men da Mossack Fonseca ber Olivier Dunant om mer informasjon om Benbassat, vil han ikke samarbeide.

For første gang i et mangeårig samarbeid mellom Mossack Fonseca og Olivier Dunant blinker varsellampene:

Selskapene er lagt ned

I løpet av 2017 blir de fire selskapene enten lagt ned eller flyttet fra Mossack Fonseca til en annen administrator. I dag er alle selskapene oppløst og verdiene tilbakeført til eierne, opplyser Dunant.

Mossack Fonseca stengte dørene for godt i vår. Deres tidligere ledelse har ikke ønsket å la seg intervjue av Aftenpostens samarbeidspartnere i ICIJ og Süddeutsche Zeitung.

Men gjennom sin advokat i Panama benekter de å ha gjort noe galt.

Benbassat trakk seg som forretningsfører i de gjenværende selskapene hos Mossack Fonseca i mars 2017. Det skjedde en uke etter at advokatfirmaet truet med å trekke seg som administrator hvis de ikke fikk mer informasjon.