Danske Bank klarer ikke å tallfeste hvor mye som er hvitvasket – gir 1,5 milliarder til kampen mot økonomisk kriminalitet

En ekstern gransking ser på betalinger for nesten 2000 milliarder kroner. Banken donerer 1,5 milliarder danske kroner til å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Danske Bank har sendt ut en lang pressemelding som oppsummerer den eksterne granskingen av hvitvasking av penger gjennom filialen i Estland.

Onsdag formiddag var det også pressekonferanse i København.

Danske Bank er den tredje største banken i Norge, etter DNB og Nordea.

På grunnlag av granskingen peker Danske Bank på «flere grunner til at saken utviklet seg som den gjorde». De to først grunnene er:

• «en rekke store mangler i bankens styrings- og kontrollsystem gjorde det mulig å bruke Danske Banks filial i Estland til mistenkelige transaksjoner»
• «at i lang tid, fra da vi kjøpte Sampo Bank i 2007 til vi avsluttet kundeporteføljen i 2015, hadde vi et stort antall utenlandske kunder i Estland som vi aldri burde hatt, og at de gjennomførte store mengder transaksjoner som aldri burde ha skjedd».

Klarer ikke svare på hvor mye som er hvitvasket

I pressemeldingen onsdag legger Danske Bank frem konklusjonene fra den eksterne granskingen. Den er satt i gang i kjølvannet av flere medieavsløringer om at bankens filial i Estland skal ha blitt brukt til å hvitvaske flere titalls milliarder kroner fra Russland.

Både russisk etterretning og Putins familie skal være blant dem som har brukt filialen til å hvitvaske penger, har avisen Berlingske skrevet tidligere.

Styreleder Ole Andersen er i pressemeldingen sterk i selvkritikken.

– Banken har helt klart mislykkes i å leve opp til sitt ansvar i denne saken. Dette er skuffende og uakseptabelt og vi ber om unnskyldning til alle våre partnere, ikke minst våre kunder, eiere, ansatte og samfunnet generelt, sier han.

2000 milliarder blir gransket

Av de kundene som hittil er gransket er Danske Bank ikke i stand til å gi et nøyaktig anslag på mistenkelige transaksjoner.

Rundt 15.000 kunder i filialen i Estland er i utgangspunktet omfattet av granskingen, uten at dette betyr at alle har gjort noe galt. Disse er utlendinger i Estland eller har «karakter av å være utlendinger».

Disse kundene har i årene 2007–2015 utført betalinger for rundt 200 milliarder euro i alt (knapt 2000 milliarder norske kroner).

Frem til nå har granskerne gått gjennom 6.200 av de 15.000 kundene som er omfattet. Det store flertallet av disse blir karakterisert som «mistenkelige». Nesten alle disse kundene er blitt rapportert inn til myndighetene, skriver Danske Bank i pressemeldingen.

Danske Bank venter at en «betydelig del» av betalingene vil vise seg å være «mistenkelige».

Større problemer en antatt

Styreleder Andersen fortsetter:

– Det er ikke tvil om at problemene i den estiske filialen var større en antatt da vi startet etterforskningen. Granskingen har avdekket noen svært uakseptable og ubehagelige saker ved vår estiske filial.

Han retter også blikket mot bankens ledelse i Danmark, og sier at granskingen peker på en rekke «utilstrekkelige» kontrollrutiner på konsernnivå.

Gir bort inntekten

Danske Bank har bestemt seg for å donere bruttoinntekten fra utenlandske kunder i Estland til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det dreier seg inntekten i årene 2007–2015, da de mistenkelige transaksjonene skal ha skjedd.

Det gode formålet er å sette opp en uavhengig stiftelse som skal bekjempe internasjonal finansiell kriminalitet. Stiftelsen vil få overført 1,5 milliarder danske kroner fra Danske Bank.

Banken tar forbehold om at myndighetene inndrar noe av inntektene i filialen.

Stiftelsen skal støtte initiativer for å bekjempe internasjonal finansiell kriminalitet, inkludert i Estland og Danmark. Stiftelsen vil være uavhengig av Danske Bank med sitt eget styre.

Sjefen trekker seg

Danske Banks norske toppsjef Thomas Borgen meldte onsdag morgen at han trekker seg fra jobben.

– Det er klart at Danske Bank har mislykkes i å leve opp til ansvaret sitt i saken med mulig hvitvasking i Estland. Jeg beklager dette dypt, uttaler Borgen i en pressemelding fra Danske Bank.

Styreleder Andersen sier styret har hatt «åpne og tillitsfulle» diskusjoner om og med Borgen om hans stilling, men har vært enige om å vente til granskingen var klar.

– Borgen har selv levert inn sin oppsigelse. Vi er enige i hans vurderinger og hans avgjørelse, sier Andersen.

Styrelederen sier det derfor ikke er en aktuell problemstilling hvorvidt Borgen ville fått forsette i stillingen hvis han ville.

Borgen skal fortsette i stillingen til en etterfølger er funnet.

Borgen kunne vært «mer aktiv»

Gransker Ole Spiermann sa at toppsjef Borgen «kunne vært mer aktiv» i løpet av årene han har vært toppsjef. Men granskingen har ikke avdekket lovbrudd i toppledelse eller styre.

Danske Bank har gjennomført en rekke tiltak for å unngå å havne i samme uføret igjen. Dette gjelder både styringen av filialen i Estland og på toppnivå i banken.

På pressekonferansen sa styreleder Ole Andersen seg «enig i alt» som nå er kommet frem. Han sa at Danske Bank nå er «et helt annet sted» når det gjelder kontrollrutiner og styring.

En rekke ansatte i den estiske filialen og på konsernnivå er avskjediget, har fått advarsler, har tapt bonus og er rapportert til myndighetene. Flertallet av disse jobber ikke lenger i Danske Bank.

• I Aftenpostens serie LIVET PÅ TOPPEN forteller Thomas Borgen om å lede en stor bank: Banksjefen går undercover

Kontoer er stengt

Kontoene til utenlandske kunder i Estland ble avviklet i 2015. Blant utlendinger vil filialen i Estland bare betjene datterselskaper av bankens nordiske kunder og internasjonale kunder med «solid» tilknytning til Norden.

Presset mot Borgen har økt i takt med at det er kommet frem opplysninger om at han på et tidlig stadium skal ha blitt informert om mulig hvitvasking.

– Det er med beklagelse at vi må ta farvel med Thomas Borgen. Vi har naturligvis diskutert situasjonen fortløpende, og jeg deler hans vurdering og respekterer hans beslutning, som jeg er enig i er korrekt, skriver styreformann Ole Andersen i en børsmelding.