Økonomi

Bruk av oljepenger neste år: 44.000 kroner pr. innbygger

Finansministeren soler seg i en god norsk økonomi. Hun letter på gasspedalen og kutter utgiftsveksten ned til den laveste siden 2010.

Finansminister Siv Jensen bruker bare litt ekstra oljepenger neste år. Foto: Olav Olsen

  • Sigurd Bjørnestad

– I dag skinner solen igjen – på hele landet, sa finansminister Siv Jensen i finanstalen i Stortinget mandag.

Selv var hun kledd i svart på budsjettdagen. På pressekonferansen etter finanstalen dro hun gjennom 30 lysark på under 30 minutter. Det er rasende fort.

Den nære historien: Fallet i oljeprisen skapte en særnorsk økonomisk nedtur i årene 2014–2016.

Nå er dette snudd. Oljeprisen er oppe i over 80 dollar pr. fat og oljeinvesteringene vil de neste to årene vil stige med 7–8 prosent hvert år på toppen av årets vekst på rundt 5 prosent. Dette sikrer tusenvis av jobber. I fjor falt oljeinvesteringene.

Det store bildet er at norsk økonomi er inne i en opptur. Veksten øker hvert år til 2020, det blir rundt 100.000 nye jobber i år og de to neste årene, ledigheten faller litt og reallønnsveksten blir mye høyere neste år.

Gir mindre gass

Når økonomien går bedre, slipper Regjeringen foten fra gasspedalen. Veksten i bruken av oljepenger demper seg kraftig.

Tilbake i 2016 bidro statsbudsjettet til å sette fart i økonomien ved å sprøyte inn knapt 25 milliarder nye oljekroner, regnet i faste 2019-kroner.

Denne veksten har ikke fortsatt.

For i år er anslagene slik at økningen i bruk av oljepenger er nær null, regnet i forhold til i fjor.

Neste år er det planlagt bare 4,5 milliarder kroner ekstra, regnet i faste 2019-kroner. Også det er en meget beskjeden vekst, sett i forhold til alle Solberg-regjeringens år etter 2013.

– Detet er et anvarlig budsjett, gjentok Jensen flere ganger mandag.

Foto: Anne Gjertsen

Jensen setter inn penger

Kombinasjonen av nye anslag for utgiftene og høyere oljepriser gjør at Jensen igjen kan sette penger inn i Oljefondet etter at hun har tatt det hun trenger til årets statsbudsjettet.

Av de friske oljepengene som kommer opp av borehullene i 2019 har hun penger både til å få statsbudsjettet i balanse og til et solid innskudd i fondet.

I år kan hun sette inn drøyt 24 milliarder kroner, men hun neste år planlegger å sette inn drøyt 53 milliarder kroner. I tillegg vil Oljefondet bli fylt opp av avkastningen av fondspengene i verdens finansmarkeder.

Årene 2016 og 2017 fremstår dermed inntil videre som to unntaksår. Da måtte Jensen ta store penger ut av Oljefondet for å få statsbudsjettet til å gå opp.

Hver åttende kroner er fra oljen

De samlede utgiftene på statsbudsjettet er foreslått til 1377 milliarder kroner neste år.

Finansdepartementet skriver at hver åttende krone som brukes på offentlige budsjetter er en oljekrone. Det tilsvarer 44.000 kroner pr. innbygger.

Mye lavere utgiftsvekst

Utgiftsveksten i budsjettet er kraftig redusert gjennom Erna Solbergs regjeringstid. Den reelle, underliggende veksten neste år er bare 1,3 prosent. Det er da korrigert for blant annet svingende ledighetstrygd og engangsforhold.

Den reelle, underliggende veksten i utgiftene toppet seg med 3,1 prosent i 2014. Veksten har deretter falt kraftig til bare 1,2 prosent i år og litt høyere neste år.

Ikke siden 2010 har utgiftsveksten vært så lav som den er i år og neste år.

Ekstra penger til noen

Noen gode formål stiger mer enn gjennomsnittet på budsjettet, mens andre ligger godt under eller skrumper.

I en tabell har Jensen satt opp noen politikkområder som kommer særlig gunstig ut. Sykehusene, vei/jernbane og forsvar er store utgiftsposter som skiller seg ut som suverene budsjettvinnere med en reell vekst i bevilgningen på 3,9 – 4,4 prosent neste år.

Dette er tall som viser volumveksten. I disse vekstratene er det tatt hensyn til at lønningene stiger og at varer og tjenester som staten kjøper blir dyrere neste år.

Mindre penger til andre

Men på noen budsjettposter går utgiftene ned. Det kan skyldes at noe har endret seg ute i økonomien eller det kan være bevisste valg om å kutte fra Regjeringens side.

  • Størst av alt er mindre behov for penger til kommunene for å integrere flyktninger og asylsøkere. Her sparer Regjeringen rundt 4 milliarder kroner på 2019-budsjettet.
  • Før budsjettbehandlingen i det hele tatt starter får alle statlige virksomheter kuttet sine driftsbudsjetter med 0,5 prosent for å dekke opp at de skal bli mer effektive. Dette gir en besparelse på 1,7 milliarder kroner neste år.
  • Støtte til dem som trenger glutenfritt kosthold blir kuttet med rundt 400 millioner kroner nest år.
  • Fem andre bevisste politikkvalg Jensen viste frem på et lysark i går kutter utgiftene med i alt 1,4 milliarder kroner.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2019

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år

  2. ØKONOMI

    Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger

  3. ØKONOMI

    Folk kjøper flere elbiler enn ventet. Derfor bruker Siv Jensen mer oljepenger.

  4. KOMMENTAR

    Regjeringen øker bruken av oljepenger. De burde ha kuttet.

  5. POLITIKK

    Regjeringen kutter bruken av oljepenger neste år

  6. ØKONOMI

    Aftenpostens leseguide til statsbudsjettet 2020