Økonomi

DNB ville hjelpe kunder å eie aksjer anonymt

Brøt DNB norsk lov da det tilbød nordmenn å handle aksjer via selskaper i skatteparadiser? Dette spørsmålet mener jussprofessor Beate Sjåfjell at advokatfirmaet Hjort burde ha svart på i sin DNB-gransking.

Konsernsjef Rune Bjerke og styreleder Anne Carine Tanum har fått en rapport fra Hjort som det stilles spørsmål ved.
  • Alf Ole Ask
    Journalist
  • Per Kr. Aale

Aftenposten avslørte 3. april i år at DNBs datterselskap i Luxembourg har hjulpet kunder med å opprette 42 selskaper i skatteparadiset Seychellene.

DNBs kunder ønsket å spare skatt og holde aksjeeierskap skjult, ifølge advokatfirmaet Hjorts granskningsrapport om DNB.

«Som begrunnelse for at et slikt tilbud var etterspurt, ble det foruten skatteoptimalisering vist til at det ga mulighet for å handle norske aksjer på vegne av kunder uten å oppgi personlig informasjon om dem, og at det var en løsning for kunder som ønsket konfidensialitet», skriver Hjort.

Rapporten ble bestilt av DNBs styre.

I rapporten kaller Hjort dette for noe som kan «oppfattes som en lite lojal oppfyllelse av bankens informasjonsplikt.»

  • Bakgrunn: DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis
Professor Beate Sjåfjell

Er det ulovlig?

– Dette kan være lovbrudd, sier jussprofessor Beate Sjåfjell til Aftenposten.

Hun viser til at DNB påberoper seg rapporten når banken hevder at det ikke er begått lovbrudd.

– Det er ikke avklarende når Hjort skriver at bankens bistand til kunder ved opprettelse av selskaper på Seychellene «oppfattes som en lite lojal oppfyllelse av bankens informasjonsplikt,» mener jussprofessoren.

Les Sjåfjells artikkel: Hjort-rapporten fremstår som et bestillingsverk

I finanslovgivningen heter det at norske borgere og innenlandske eiere av aksjer skal registreres i aksjeeierregisteret. Utenlandske borgere og utenlandske selskaper kan imidlertid skjule at de eier norske aksjer ved at de kjøper aksjer gjennom en bank eller finansinstitusjon.

Det vil si at banker som har fått tillatelse fra Finanstilsynet, kan handle norske aksjer på vegne av en utenlandsk kunde. I aksjonæreierregisteret er det banken som da blir oppført, ikke den reelle eieren av aksjene.

Kan ikke gjemme seg

Nordmenn har med andre ord ikke lov til å gjemme seg bak såkalte forvalterkonti, men DNB hjalp norske borgere å omgå dette lovverket ved at de kunne handle aksjer hemmelig via postboksselskaper i skatteparadis, kommer det frem i Hjort-rapporten.

Av de 42 postboksselskapene som DNB var med å opprette, var 32 eid av norske kunder, hvorav 21 var bosatt i Norge.

Disse selskapene kan ha blitt brukt av nordmenn til å handle norske aksjer hemmelig, noe de i utgangspunktet ikke har lov til, ifølge norsk lov.

DNB ønsket imidlertid ikke å gi advokatfirmaet Hjort mandat til å finne ut av dette, fremgår det av rapporten.

Loven endret

I 2007 ble finanslovgivningen endret slik at bankene som hadde mulighet til å handle aksjer på vegne av utenlandske kunder, jevnlig måtte rapportere til norske myndigheter om hvem de reelle eierne av aksjene er.

Også denne bestemmelsen kan DNB ha hjulpet nordmenn til å omgå fordi postboksselskapene på Seychellene var hemmelige, går det frem av rapporten. Selv om DNB rapporterte til norske myndigheter at et postboksselskap eide aksjer i en norsk bedrift, er det ytterst vanskelig å finne ut hvem som eier postboksselskapet i skatteparadiset.

I Hjort-rapporten settes det også spørsmålstegn ved om postboksselskapene som ble opprettet kunne anses som de reelle eierne av de norske aksjene. Med andre ord lurer advokatfirmaet på om det er den norske borgeren bak postboksselskapet som skulle ha vært rapportert inn som eier av aksjer – ikke postboksselskapet.

Hjort: Ingen kommentar

På direkte spørsmål om ikke advokatfirma burde hatt en oppfatning av om dette var ulovlig, svarer advokat Kristin Veierød som ledet granskingen for advokatfirmaet Hjort:

– Vi har ingen kommentarer utover det som fremkommer i rapporten.

DNB: Ikke grunnlag for lovbrudd

– I rapporten påpekes også at selskapene kunne brukes til å eie aksjer anonymt. Dette «kunne bli oppfattet som en lite lojal oppfyllelse av bankens opplysningsplikt». Har DNB noen holdepunkter for å si at selskapene eide aksjer i norske selskaper? Hvis ja, har DNB brutt opplysningsplikten?

– Hjorts rapport gir ikke grunnlag for å si at DNB har brutt opplysningsplikten. Det fremgår av Hjorts rapport at en av grunnene til at kunder ønsket disse offshoreselskapene var muligheten til å «handle i norske aksjer uten å måtte oppgi personlig informasjon», skriver informasjonssjef Even Westerveld i en epost til Aftenposten.

Les mer om

  1. DNB
  2. Panama papers