Økonomi

Siv Jensen får kritikk for byråkratvekst-forklaring: - En formidabel ansvarsfraskrivelse

Opposisjonen på Stortinget, inkludert Regjeringens støttepartier, reagerer unisont på finansminister Siv Jensens (Frp) påstand om at de er «sterke motkrefter mot effektivisering og reformer».

Frp-leder og finansminister Siv Jensen. Foto: Ruud, Vidar

  • Bjørn S. Kristiansen
  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Aftenposten dokumenterte i går hvordan finansminister Siv Jensen (Frp) etter to og et halvt år i regjering betaler ut lønn til drøyt tusen* flere byråkrater i departement og direktorater – stikk i strid med valgløftene fra 2013. Da lovet Frp «krig mot byråkratiet».

Med partiet i regjering, har imidlertid antallet byråkrater gått i været.

  • Frp lovet «krig mot byråkratiet» – men byråkratveksten fortsetter med Frp i regjering: — Vi har fortsatt en vei å gå, sier Jensen.
    På spørsmål fra Aftenposten om det vil være færre byråkrater i staten når inneværende stortingsperiode er over, svarer Jensen at hun håper det, men at det gjenstår å se.

Hun viser til at «flere må være villige til å jobbe for å oppnå resultater, spesielt i lys av at vi nå går inn i en økonomisk situasjon der vi ser et enda sterkere behov for mer effektiv bruk av offentlige midler.»

Samtidig gjør hun det klart:

— Det er også sterke motkrefter mot effektivisering og reformer. Det så vi i arbeidet med skattereformen, der vi ville flytte innkreving av skatt fra kommunene til staten, noe som kunne spart oss for 500 årsverk. Dette ble stanset i Stortinget, sier hun.

Forklaringen møtes med hoderisting i Arbeiderpartiet, Venstre og KrF.

Finanspolitisk talsperson i KrF, Hans Olav Syversen. Foto: Nesvold, Jon Olav

Finanspolitisk talsmann i KrF, Hans Olav Syversen, omtaler Jensens forklaring som «et fikenblad».

— Et politisk dødfødt forslag

— Forslaget om statliggjøring av skatteinnkrevingen et veldig dårlig eksempel. Her var realiteten ytterligere sentralisering, fra kommunene til sentraladministrasjonen, samtidig som man ba om tilslutning til en kommunereform der det uttalte målet er mer makt til kommunene. Jeg vil si at det var et politisk dødfødt forslag, sier Syversen.

Han får følge av finanspolitisk talsperson i Ap, Marianne Marthinsen.

Finanspolitisk talsperson i Ap, Marianne Marthinsen. Foto: Nesvold, Jon Olav

— Dette er en formidabel ansvarsfraskrivelse. Det er Siv Jensen som har ansvaret for denne utviklingen. At finansministeren forsøker å skyve Stortinget foran seg, er helt utrolig. I opposisjonen er det stor vilje til å slutte seg til og foreslå reformer som vil bidra til å slanke unødvendig byråkrati, sier hun.I juni i fjor fremmet Regjeringen forslag om å flytte oppgavene til 288 kommunale skatteoppkreverkontor til Skatteetaten. Finansministeren argumenterte for at Skatteetaten kunne løse oppgaven med rundt 500 færre årsverk enn den desentraliserte strukturen.

I stedet for å bruke saken som eksempel på at det er Stortinget som bremser Regjeringens ambisjoner om avbyråkratisering, bør finansministeren heller seg selv i speilet, er tilbakemeldingen til Jensen.

Har forpliktet Regjeringen

— Dette er i beste fall en bortforklaring, sier Venstre-nestleder og finanspolitisk talsperson Terje Breivik.

Venstre-nestleder og finanspolitisk talsperson Terje Breivik. Foto: Nesvold, Jon Olav

— Jeg synes det er litt synd at finansministeren velger å bruke dette som eksempel – det forklarer jo ikke økningen hverken i direktoratene og departementene, eller økningen i antall ansatte i sentraladministrasjonen. Oppslaget i Aftenposten viser hvor viktig det var at vi også i budsjettet for 2016 fikk forhandlet inn at Regjeringen ble pålagt å komme med oppfølging av Produktivitetskommisjonens råd allerede i revidert budsjett.

I Norge er hver tredje sysselsatte ansatt i offentlig sektor, det høyeste i OECD-landene.

Les mer om Produktivitetskommisjonens rapport:

Les også

Varsler om skatt på 65 prosent

Les også

Siv Jensen: Økte skatter et dårlig svar

Les også

Ris og ros til Rattsøs «nyskapende ødeleggelse» 

PS: NAV mener deler av tallmaterialet fra Norsk senter for forskningsdata (NSD) gir et upresist bilde av utviklingen i Arbeids— og velferdsdirektoratet. Ifølge NAV er NSDs tallgrunnlag for den kraftige veksten i Arbeids- og velferdsdirektoratet upresist på grunn av ulike innrapporteringsrutiner og tolkningen av disse. Ifølge NAV har den reelle veksten i direktoratet fra 2013 til 2015 vært 127 årsverk, ikke 636 som Aftenposten gjenga i den første artikkelen.