Økonomi

10 grunner til å være optimist på vegne av verdensøkonomien

Brexit og Trumps proteksjonistiske linje får mye oppmerksomhet, men alt er ikke til å uroe seg over – akkurat nå finnes det en rekke saker som går riktig vei i verdensøkonomien.

Foto: Richard Drew / TT / NTB scanpix

  • Andreas Cervenka, Svenska Dagbladet

1. Veksten tar fart

Hoppla! Etter det som i prinsippet har vært et tapt tiår, ser økonomien ut til å kvikne til flere steder i verden samtidig. Nylig skrudde IMF (Det internasjonale pengefondet) opp sin prognose for første gang på seks år. Verdens samlede BNP spås å vokse 3,5 prosent i år og 3,6 prosent neste år.

Halvårsrapportene fra Sveriges børskjemper vitner om bra fart i industrien. Om trenden holder seg er det ikke en dag for tidlig. Veksten trengs for å møte de langsiktige problemene som i mange land kommer til uttrykk i rekordhøy gjeld og en befolkning som blir stadig eldre.

Foto: Patrick Semansky / TT / NTB scanpix

2. Verdenshandelen tar seg inn

Etter finanskrisen falt handelsvolumet kraftig og har siden hatt en betydelig langsommere veksttakt enn på starten av 2000-tallet. 2016 ble faktisk det svakeste vekståret siden 2001, ifølge WTO (Verdens handelsorganisasjon).

Men nå ser det ut til å ha snudd. WTO spår en økning i løpet av 2017 på mellom 1,8 og 3,6 prosent. Årsaken til det store spennet i anslagene er den politiske usikkerheten. Frihandelen er under angrep, ikke minst fra Donald Trump. Hans proteksjonistiske retorikk holder verdensmarkedene i helspenn.

Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

3. Rentene har passert bunnen

Det mest sensasjonelle er kanskje at det skulle ta nesten ti år med null- og minusrenter før verdensøkonomien skulle starte å vise livstegn igjen.

Det globale renteeksperimentet har også dratt med seg en rekke bieffekter: Stigende gjeldsbyrde og feilinvesteringer. Konsekvensene har vi ennå ikke oversikt over. Bare en nasjonaløkonom kan mene at det er sunt å få betalt for å låne penger.

Rentene er fortsatt ekstremt lave, men rundt omkring i verden snakkes det nå oftere om renteøkning enn om å sette renten ned.

Foto: JASON LEE / REUTERS / NTB scanpix

4. Middelklassen vokser

Ordet «middelklasse» er nesten blitt synonymt med økonomisk fortapte Donald Trump-fans i det amerikanske rustbeltet.

Reaksjonen på den andre siden av jorden er imidlertid: Krise? Hvilken krise?

Ifølge Homi Kharas hos den amerikanske tenketanken Brookings Institution vokser den globale middelklassen med 150 millioner mennesker hvert år. I praksis skjer hele økningen i Asia.

I 2016 regnes 3,2 milliarder mennesker å tilhøre denne gruppen, som dermed snart utgjør halvparten av jordens befolkning. Trenden får opp farten i økonomien, men setter også press på politikerne om å få kontroll på klimaendringene og økte forskjeller mellom fattig og rik.

Foto: Channi Anand / AP / NTB scanpix

5. Det blir mindre ekstrem fattigdom

De rike er blitt rikere, men de aller fattigste har samtidig fått det bedre. Antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom har gått ned, til tross for den svake utviklingen i verdensøkonomien de siste årene, og til tross for en raskt befolkningsvekst.

Ifølge en studie som Verdensbanken publiserte i høst, har andelen verdensborgere som lever på mindre enn 1,90 dollar om dagen, sunket fra 17,8 prosent i 2008 til 10,7 prosent i 2013. I absolutte tall er det en nedgang på 430 millioner mennesker.

Foto: AP / NTB scanpix

6. Verden blir digital

All praten om tollmurer, handelskrig og nasjonalstatens fortrinn har gitt mange ubehagelige 30-tallsvibber. Men det går an å argumentere for at fokuset på handelsvarer som tømmer, stål og biler også er noe som er gammelt. Økonomien ser ikke slik ut lenger. Samtidig som handelen med fysiske varer har flatet ut, har nemlig mengden data som strømmer over grensene eksplodert, og dette er i dag viktigere, ifølge konsulentfirmaet McKinsey.

Og til alle som tror det går an å stoppe overføringen av kunnskap og tjenester med fysiske murer og tollbarrièrer, sier vi «lykke til».

Foto: Brynjar Gunnarsson / AP / NTB scanpix

7. Island gir håp

Med sine 330.000 innbyggere er Islands påvirkning på verdensøkonomien ubetydelig. Men det islandske eksempelet viser at det finnes et liv også på den andre siden av en dystopisk finanskollaps. Gjennom å blant annet la bankenes långivere ta tapene og sende banksjefene i fengsel, skiller øyas krisehåndtering seg fra den vi så i resten av verden, ikke minst i Europa.

Det ser ut til å virke også. I fjor vokste økonomien med 7 prosent, arbeidsledigheten er rekordlav og nylig tillot man igjen kapital å strømme fritt inn og ut av landet.

Foto: AMIT DAVE / REUTERS / NTB scanpix

8. Klimaskiftet er allerede i gang

I skyggen av nyheten om at en klimaskeptiker har tatt makten i USA finnes det en hel del å glede seg over for alle som synes at det å redde jorden fortsatt er verdt et forsøk.

I mars sto fornybar energi for over 40 prosent av Tysklands strømproduksjon. Én dag i april i år dekket Storbritannia for første gang på 130 år energibehovet sitt uten å bruke kull.

I uken som gikk, la en rekke globale selskaper frem en plan for hvordan 95 prosent av strømproduksjonen kan komme fra fornybare kilder i 2030. Mye er mulig dersom man vil.

Foto: ERIC VIDAL / REUTERS / NTB scanpix

9. Økonomien lar seg ikke styre av politikere

Det er ikke så lenge siden det så riktig mørkt ut. Brexit, en uforutsigbar Trump i Det hvite hus, og flere land i Europa som så ut til å tas over av innvandringskritiske populister.

Men jorden har ikke kollapset. Demokratiet står fast. Selskaper jobber ufortrødent videre. Byråkratiet kverner som før. For mange politikere ble 2016 et signal om at det er på tide å skaffe seg en ryggrad.

Faren er virkelig ikke over, men verdensøkonomien har like fullt vist seg å tåle betydelig mer bank enn hva mange fryktet.

Foto: Richard Drew / AP / NTB scanpix

10. Krisebevisstheten har økt

Altfor mange økonomer, bankfolk og politikere seilet inn i finanskrisen i 2008 med bind for øynene og et arrogant flir på leppene.

Om det skulle komme en lignende smell i dag, er verdensøkonomien på mange vis mer sårbar – med høye skuldre og lave renter. Men en ting er sikkert: neste gang blir det langt vanskeligere å si at ingen så krisen komme.

Trusselen om et nytt 2008 har fulgt verden som en skygge, og i dag er betydelig flere beslutningstagere på alerten enn for ti år siden. Det er bare å be en stille bønn om at det er nok.

Les mer om

  1. Verdensøkonomien
  2. Brexit
  3. Frihandel