Økonomi

Forskjellene mellom folk krympet i fjor

Folk med de aller høyeste inntektene fikk en mindre andel av kaken i 2016. Det var fordi de tok mindre utbytte fra bedriftene sine.

Variasjonen i aksjeutbyttene driver endringene i fordelingen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Forskjells-Norge ble faktisk mindre i fjor, ifølge ligningstallene.

De 10 prosentene med de høyeste inntektene reduserte sin andel av samlet netto inntekt fra 36,1 prosent i 2015 til 34,8 prosent i fjor.

Da ligger det i tallenes natur at nesten alle andre grupper nedover på inntektsstigen økte sine andeler. Fordelingen ble jevnere i fjor, målt ved ligningstallene.

Aftenposten har ordnet de nesten 4,6 millioner skattyterne i en lang rekke etter netto inntekt og delt dem i ti like store grupper.

Les også

LES OGSÅ: Den store guiden til tallene i skattelistene

Fordeler andeler av kaken

De ti gruppenes andeler av de samlede inntektene over tid, forteller noe om endringene i fordelingen av kaken.

Fordelingen har vært svært stabil over årene 2006–2016:

  • Variasjonen er størst blant de 10 prosentene av befolkningen helt i toppen. Her varierer andelen av inntektene mellom 33,1 prosent og 36,1 prosent i årene.
  • For alle de andre gruppene er variasjonen i andelen for de 11 årene maksimalt 0,6 prosentpoeng.

Stabilt siden 2006

Tabellen under viser samlet netto inntekt i ligningen fordelt på ulike inntektsgrupper* i 2016.

GruppeGjennomsnitt netto inntekt. KrAndel av samlet netto inntekt 2016. Pst.Variasjon i andelen 2006-2016. Pst.enheter
120,0
231 1001,00,4
3105 3003,40,6
4159 4005,20,3
5213 3006,90,3
6268 8008,70,3
7326 30010,60,5
8396 70012,90,5
9509 40016,50,4
101 074 30034,83,0

*Alle skattyterne er stilt etter hverandre etter stigende netto inntekt og deretter delt i ti like store grupper. Gruppe 1 har de laveste inntektene, mens gruppe 10 har de høyeste.

Kilde: Ligningen 2006–2016

Les også

SE LISTENE: Sjekk toppene i din kommune her

Kapitalinntekter i toppen

Gruppen helt i toppen er eierne av norsk næringsliv. De har de høyeste inntektene og den høyeste andelen inntekter fra aksjeutbytte.

Utbyttene svinger fra år til år og er motoren bak endringene i fordelingen av kaken.

Lønn og pensjoner dominerer nedover på stigen, og her er den prosentvise veksten fra år til år jevnt fordelt på ulike grupper gjennom en sentrale oppgjør for lønn og pensjoner.

Andelen til den høyeste 10-prosenten steg frem mot finanskrisen i 2009. Da falt den, før den viser en svakt stigende trend mot toppen i 2015. Da ble utbyttene ekstra høye fordi det var varslet høyere skatt på utbytte året etter.

– All erfaring viser at aksjonærene tilpasser seg varslede skatteendringer, sier seniorrådgiver Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Utbytter er ikke jevnt spredt utover befolkningen.

– Utbytte er konsentrert til de høyeste inntektene. Deres andel av de samlede inntektene ble derfor relativt høy i 2015, sier han.

Les også

LES OGSÅ: De høyeste inntektene får det største skattekuttet

Høye utbytter i fjor, men fall i samlet inntekt

Utbyttene ble noe lavere i fjor med 56 milliarder kroner til personer, ifølge aksjestatistikken fra SSB.

Men også dette er høyt sett i forhold til årene før. Det bidro til at den høyeste 10-prosentens andel av samlet inntekt i fjor ble høyere enn alle årene i perioden 2006–2014.

Selve nivået på samlet inntekt til fordeling sank imidlertid i fjor. Lønnsveksten var historisk lav og prisveksten ble høy på grunn av dyr strøm.

SSB-tallene viser at den realdisponible inntekten for husholdningene sank med 1,7 prosent i fjor. Dette er at annet inntektsbegrep enn i ligningen. Det viser inntekten som er disponibel etter at prisvekst, skatt og renteutgifter har tatt sitt.

Mangfoldig i bunnen

Ligningstallene inneholder alt fra elever ved videregående som jobber litt i helgene til voksne folk med full jobb.

Særlig de tre inntektsgruppene i bunnen vil være meget sammensatt.

– Dette er mange skoleelever, studenter, hjemmeværende. Men minstepensjonistene har nok flyttet seg oppover de siste årene, sier Epland.

Les også

LES OGSÅ: Milliardene i avgiftskutt har gått til fossile biler

En annen analyse

Det finnes mange måter å måle inntektsfordeling på.

I en av SSBs mange analyser har forskerne konstruert individuelle inntektstall basert på bruttoinntekten etter skatt i den husholdningen den enkelte tilhører.

Det er laget individuelle gjennomsnittstall for hver husholdning som tar hensyn til besparelsen ved å bo to voksne sammen og kostnaden ved å ha barn.

Så blir alle stilt etter hverandre med en slik konstruert inntekt og delt i hundre like store grupper.

SSB ser så på forholdet mellom den 90. gruppen og den 10. gruppen. Fordelen med dette er at de urolige inntektsgruppene i toppen og bunnen av inntektsstigen blir eliminert fra analysen.

– Målt på denne måten har forskjellene i Norge økt siden 2010. Økt innvandring har stor betydning for de økte forskjellene, men det er også andre årsaker, sier Epland.

Innvandrere har ofte mange barn og lavere andel av de voksne er i jobb. Da kommer de dårlig ut i denne typen fordelingsanalyse. Flere innvandrere øker derfor antall personer i bunnen av inntektsstigen.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Utbytte
  3. Skattelistene