Her fant de farlig avfall fra Norge
Synet av kvinner i India som sitter på bakken og sorterer norsk metall med hendene, uten beskyttelsesutstyr, sjokkerte toppledelsen i Norsk Gjenvinning.
— Etter turen til India besluttet vi øyeblikkelig å stoppe all eksport av avfall til dette landet. På den tiden eksporterte vi blandet metall dit, sier juridisk direktør Runa Opdal Kerr i Norsk Gjenvinning.
Hun var en av personene som reiste rundt for å se hvordan avfallet de solgte videre, ble behandlet. Hun kom tilbake rystet.
— Kvinner satt uten beskyttelse og sorterte avfallet med hendene. Farlig avfall ble smeltet om i åpne systemer, der de ansatte gikk rundt i sandaler med et lite munnbind. Dessuten ble mye av metallet smeltet i sammen, uten skikkelig sortering. Her var det farlige gasser og helse- og miljømessige utfordringer, samtidig som at avfallet ikke ble utnyttet som den ressursen det er, sier Kerr.
Les også:
8 grafer som viser hva som skjer med søpla vår
Frykter organisert kriminalitet
Norsk Gjenvinning er det største selskapet i norsk avfallsbransje. De samler inn 25 prosent av all norsk næringsavfall. og returnerer 85 prosent tilbake til industrien i form av råvarer og energi.
Men da konsernsjef Erik Osmundsen overtok sjefsstolen i 2012 fikk han seg en skikkelig overraskelse.
— Jeg startet arbeidet i selskapet med å reise rundt i hundre dager. Da jeg var ferdig med den turen måtte jeg gå direkte til eierne og fortelle dem hvor ille jeg synes dette var, sier Erik Osmundsen på et sommervarmt kontor på Lysaker rett utenfor Oslo.
Forholdene i India er bare ett eksempel på hva Norsk Gjenvinning fant da de startet gjennomgangen av selskapet.
— Hvis du blander tillit og slapp skrothandlermentalitet med organisert kriminalitet, er jeg redd vi står overfor noe veldig farlig, sier Osmundsen.
Han trekker trådene direkte til organisert kriminalitet.
Sluttet med kontanter for å stoppe kriminelle
— Da vi så hvordan det sto til i bransjen, bestemte vi blant annet at vi skulle slutte med kontantbetaling for metall, sier Osmundsen.
De fant nemlig eksempler på at metall stjålet fra et av Norsk Gjenvinnings anlegg, ble solgt til et av de andre anleggene i samme konsern. De oppdaget også at de hadde kjøpt metall fra andre tyverier. Dette problemet mener de at er redusert kraftig for Norsk Gjenvinnings del, da de sluttet med kontanter.
Les også:
Du kan få hjemmebesøk hvis du ikke sorterer søppelet
Fant falske sertifikater
Når Norsk Gjenvinning eksporterer avfallet til utlandet, må avfallet følges av spesielle dokumenter og sertifikater. Her oppdaget juridisk direktør en rekke mangler.
— Nå sjekker vi alt. Det første vi oppdaget var at sertifikatene kom fra falske e-postadresser. Så viste det seg at kontrollørene oppga at de fysisk hadde kontrollert containerne før de gikk ut av Norge. Begge deler kunne vi motbevise, forteller Kerr som har innført en rekke tiltak for å avdekke de falske aktørene i markedet.
Nå ønsker vi oss strengere kontroll av avfallstradere på linje med andre ledende EU land.
Samtidig har de innført nye rutiner på anlegget i Oslo. Bilene blir veiet på vei inn og ut av området og alt blir videoovervåket.
— Likevel oppdager vi forsøk på svindel. En aktør hevdet å ha veiet inn 12 lass. På videoen viser det seg at vedkommende kun har veiet inn to lass. Slike ting blir politianmeldt, sier Osmundsen.
Innførte amnesti
— I desember 2012 innførte vi amnesti for alle ansatte, sier han og mener at amnestiet var det lureste de har gjort. Dette ble et veiskille for selskapet, og det ble tydelig hva som ble akseptert og hva som ikke ble det.
Siden den gang har de kommet over flere store, alvorlige saker.— Vi trengte dessverre at disse kom frem i lyset. Vi reagerte umiddelbart og vi har brukt sakene som eksempel på hvor mye det koster å rydde opp og at det derfor er viktig at vi gjør tingene riktig fra starten.
Den ene saken var utslippet på Mongstad. Da Osmundsen fikk greie på dette, ble anlegget stengt nærmest umiddelbart.
Les også:
Oslo-folk betaler dyrt for dette søppelberget
Koster millioner
— Det har vel kostet oss to millioner i måneden i over et halvt år, sier Osmundsen.
I løpet av ett år har selskapet brukt 100 millioner kroner i direkte kostnader og tap på opprydningsprosjektet. I løpet av 18 måneder har også 44 prosent av 70 toppledere i selskapet sluttet eller blitt erstattet.
— Verden flyter over av avfall og utgjør en trussel mot både helse og miljø. Dessuten er det ikke nok råvarer i verden til den befolkningsveksten og velstandsøkningen vi ser nå. Avfall er egentlig bare ressurser på avveie, og det er viktig for alle at dette brukes på nytt på en bærekraftig måte.
Vil ha mer åpenhet
Selv om Norsk Gjenvinning har jobbet i flere år med å rydde opp, mener både konsernsjefen og juridisk direktør at de ikke er ferdig. Ja, de har funnet mye, men det kan dukke opp mer.
— Vi henger skittentøyvasken på utsiden av huset for å vise hva vi gjør. Vi er ikke feilfrie, men dette er et skritt på veien til å bli bedre, sier Osmundsen og legger til:- Ved å vise hva vi gjør, setter vi også et press på hele bransjen. Vi ser at noen få andre store gjør det samme, nå er det på tide at resten av bransjen rydder opp og opptrer ansvarlig.
Også Olaf Brastad, seniorrådgiver i Bellona mener det er viktig å ettergå egne avfallstrømmer når disse skal gjenvinnes.
– De aktørene som ikke gjør det er å betrakte som useriøse. Norsk gjenvinning har gjort en kjempejobb med dette, og jeg forutsetter at resten av bransjen gjør det samme, sier Brastad.
Eksempler på norsk avfall på avveie
Norsk Gjenvinnings oppdagelser i India er ikke det eneste eksempelet på feil håndtert farlig avfall. Her er fire andre eksempler
Radioaktivt oljeslam:
I juni i år oppdaget man i Malmö at oljeslam importert fra Norge til bruk i kraftvarmeverk i byen var radioaktivt. Sysavs varmekraftverk er et av få varmekraftverk i Sverige som kan måle radioaktiviteten i materialet de får tilsendt, og det var en slik måling som avslørte at oljeslammet inneholdt det radioaktive stoffet radium. Oljeslammet var kjøpt fra det Bergen-baserte selskapet Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS. Forsendelsen til Sverige kom fra et grovmaskinverksted utenfor Bergen. Det er usikkert hvor høy radioaktivitet det var i avfallet.
Eksplosjon i Gulen:
I 2007 eksploderte to tanker ved tankanlegget Vest Tank i Sogn og Fjordane. Eksplosjonen skjedde da Vest Tank skulle behandle bensinavfall levert fra Trafigura, ett av verdens største oljehandelsselskap, og gjøre det om til bensin av svært lav kvalitet for salg i Afrika. Vest Tank hadde hverken godkjenning for å ta imot olje eller slam. Tidligere daglig leder ble dømt til to år og fem måneders års fengsel, styreleder (eier) til to års fengsel og en innleid rådgiver til 90 dagers fengsel for blant annet miljøkriminalitet. I etterkant av ulykken ble flere i Gulen syke av utslippene.
Elektronisk avfall:
En norsk PC-selger ble i 20013 dømt til 150 timers samfunnsstraff for å ha fraktet 78 containere med elektronisk avfall til Kina. Skjermene som ble eksportert inneholdt miljøgifter, blant annet bly, som er ulovlige å eksportere ut av OECD-området. Han ble også dømt for et mindre korrupsjonsforhold og for medvirkning til grovt underslag. Saken ble anmeldt av Klima— og forurensningsdirektoratet.
Ulovlig lagring av avfall:
I 2011 var Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) på tilsyn ved bedriften Oleon i Sandefjord. Bedriften hadde mottatt og lagrer 30.000 kubikkmeter oljeholdig vann, som var deklarert som farlig avfall. Lagring av slikt avfall krever en tillatelse som bedriften ikke hadde. Politiet fant ikke bevis for at selskapet med viten hadde leit ut 12 tanker til lagring av slikt avfall, og henla saken. Eierne av avfallet var selskapet DVS Norge.
