Økonomi

- Vimpelcom-skandalen kunne aldri skjedd her

Telenor Myanmar møter jevnlig forventninger om at selskapet skal gi «gaver». Men ingen får noe som helst, forsikrer det halvstatlige norske selskapets toppsjef i et av verdens mest korrupte land.

Telenors Myanmar-sjef Petter Furberg besøker ukentlig noen av selskapets distributører og stopper gjerne hos enkelte av de mange tusen forhandlerne rundt om i landet. Her i samtale med kioskeier May Hnin Thu.
  • Jørgen Lohne
    Jørgen Lohne
    Aftenpostens korrespondent i Asia
Underveis på sine ukentlige turer ut i provinsene sjekker direktør Petter Furberg Telenors dekning opp mot konkurrentenes.
Telenors velkjente logo er lett synlig rundt om i Myanmar.
-Ring meg hvis det ikke blir bedre, sier Petter Furberg, Telenor-sjef i Myanmar. Han tilbringer en het, fuktig formiddag på kontoret til en av selskapets 127 distributører, Ye Myat Htoo.

Da Telenor etablerte seg i Myanmar, ble kontormøblene "sittende fast" i tollen. De norske sjefene valgte heller å sitte på ukomfortable plaststoler enn å ty til betaling under bordet.

I MYANMAR: Aftenpostens korrespondent JØRGEN LOHNE

— Dette skal vi få til!

Petter Furberg smiler bredt til en lydhør og frittalende forsamling lokale Telenor-medarbeidere.

— Ring meg hvis det ikke blir bedre!

Det hersker en trygg, avslappet stemning under direktørens besøk. Telenor Myanmars toppsjefs energiske, roterende håndbevegelser kan gi assosiasjoner til den lett vindskjeve propellen i logoen som forlengst er velkjent for alle myanmarere, og ikke minst de som denne hete, fuktige formiddagen er samlet på kontoret til en av selskapets 127 distributører, Ye Myat Htoo.

Forretningsmannen driver primært produksjon og salg av posenudler fra sin base i industriområdet Hlang Tharyar vest for Yangon. Men flere av de ansatte er også agenter for det stadig mer internasjonale norske telekomselskapet.

Stort nettverk

Telenor-representanter besøker annenhver dag hver enkelt av forhandlerne de har ansvar for å betjene, og som finnes i små eller større butikker, kiosker, tehus, til og med i taxier: Det avgjørende viktige sisteleddet i Telenor Myanmars kontakt med sine vel 14millioner privatkunder og de mange flere som konsernet håper skal velge å bli det. Ved hjelp av distributøravtalene betjener Telenor Myanmar 50 000 utsalg for sim-kort, ringetid og datakapasitet.

Litt av en utfordring i et lutfattig land med svak infrastruktur som riktignok ikke er ansett som fullt så korrupt som Usbekistan, men dog på samme nivå som Zimbabwe:

- Hjemme i Norge ruller Vimpelcom-skandalen. I hvor stor grad oppfatter du din posisjon som utsatt og vanskelig, Furberg?

Direktøren smiler og rister avvergende på hodet:

— Telenor Myanmar er et heleid selskap der vi har full kontroll. Vimpelcom-skandalen kunne aldri ha skjedd her. 560 ansatte fra 19 nasjoner blir nøye instruert om at i vårt selskap er det nulltoleranse for korrupsjon. Vi er og skal være helt kompromissløse på dette området, sier Furberg, som har arbeidet mange år i Asia.

Les om siste utvikling i skandalen:

Les også

  1. Vimpelcom betaler 6,8 milliarder i forlik

  2. Hvordan skjule 114 millioner dollar til en diktatordatter

  3. Schiøtz: - En fullstendig frifinnelse av Lunder

Les den spektakulære historien om den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova:

Les også

Jetset-prinsessen som lurte alle

— Hva taper dere på denne kompromissløsheten?

— Absolutt ingenting! Tvert imot - vårt klare nei til korrupsjon er en konkurransefordel. Det er vel kjent at vi sier nei til all smøring, og det blir vi respektert for. Korrupsjonen er kanskje utbredt her, men den er ikke populær hos folket, som til slutt får regningen når de mektige beriker seg på ulovlig vis.

Plaststoler

Direktøren nevner importen av kontorstoler til selskapets hovedkvarter i Yangon som eksempel på kompromissløsheten:

— Alle ansatte måtte i månedsvis sitte ubekvemt på hagestoler av plast fordi vi ikke fikk frigitt leveransen av møbler til kontoret fra tollen. Om smøring av offentlig ansatte her kunne ha gitt fortgang i prosessen, aner vi ikke. Bare å forhøre seg om dette ville vært i strid med våre prinsipper. Til sist ble da også stolene levert, uten noen forklaring, så nå sitter vi bra.

Import av utstyr er ett av to områder der ledelsen i Telenor Myanmar holder ekstra høy anti-korrupsjonsberedskap. Det andre er de mange byggetillatelsene selskapet er avhengig av når tusenvis av mobiltårn skal reises.

— Lokale ledere kan ha forventninger om ”gaver” for å undertegne de nødvendige papirene. Men det begynner å bli allment kjent at Telenor ikke betaler for slikt, uansett. Og vi kan stole på alle våre ansatte som håndterer disse krevende sakene.

Klare tilbakemeldinger

Telenor Myanmars grasrot-representanter i Ye Myat Htoos selskap Mercury distribution er ikke bare kjent med de etiske kravene oppdragsgiveren stiller, de er også fortrolig med at sjefen ønsker klar tale.

Pya Phyo Aung er en av de ivrigste på møtet og kan blant annet fortelle om klager på svak dekning i deler av området. Mae Ei Ei Phyo sier hun er bekymret for at kunder kanskje ikke får det de er lovet av gratis datatid når de kjøper en viss mengde.

Furberg lytter, stiller spørsmål, noterer og lover oppfølgning, før han må dra videre til neste møte.

Toppsjefens ukentlige tur ut i provinsen går denne gang til Ayeyarwady-regionen. Etter første stopp i Hlang Tharyar fortsetter vi mot byen Nyaungdon. Ikke bare distributører får besøk, Furberg oppsøker også tilfeldig utvalgte selgere.

I baksetet på den brune KIA-en har Furberg tre smarttelefoner på fanget. Han sjekker kontinuerlig dekningen for sitt eget selskap opp mot de to konkurrentene, qatarske Ooredoo og det statlige MPT (Myanmar Post and Telecommunications).

— Oi, her er vi altfor svake! sier han bekymret idet vi passerer en liten landsby, og skribler ned en huskelapp til seg selv.

Mye databruk

Halvannet år etter lanseringen har Telenor Myanmar 37 prosent av mobilmarkedet mens Ooredoo har cirka 16. MPT har overrasket med å klare omstillingen til konkurranse og har hele 47 prosent.

— Før Ooredoo og Telenor fikk sine oppdrag av myndighetene, kostet et simkort i Myanmar 200 dollar og ga tilgang til et mobilnett som var forbeholdt en liten elite, cirka 10 prosent av befolkningen. Nå koster simkortet 1,20 dollar (vel 10 kroner), og brukerne kan kommunisere med abonnenter over mer enn halve landet, sier Furberg. Han er overbevist om at mobildekningen vil nå 90 prosent av Myanmar innen 2019, slik konsesjonsbetingelsene tilsier.

— Overraskende mange, mer enn 50 prosent av kundene våre, har en databruk på nivå med mobilabonnenter i Thailand og Malaysia. Vi må sørge for at de kan laste opp Facebook, Twitter, Gmail - og se videoer på YouTube.

- Selskapet blir en stadig større og mektigere aktør i det myanmarske samfunnet. Hvor bekymret er du for at noen av dine egne medarbeidere skal la seg bestikke?

— Med mitt kjennskap til organisasjonen, og med våre klare holdninger og høye beredskap, vil jeg si at risikoen er liten. Men ingen kan selvsagt garantere at det aldri kan skje, sier Petter Furberg.

facebook.com/jorgenlohne/

jl@ap.no

twitter.com/JorgenLohne

Tid og lyst til å lese mer aktuelt stoff om Myanmar?