En kveld på byen er over. Du åpner en app, trykker på en knapp og ser en blinkende rød pil nærme seg på kartet. Etter fem minutter kommer bilen som skal kjøre deg hjem. Appen forteller både deg og sjåføren korteste reisevei og hva du skal betale. Ingen forhandling, ingen usikkerhet. Når telefonens GPS registrerer at du er fremme på oppgitt adresse, overføres penger automatisk fra din konto til sjåførens. Du er hjemme, raskere og billigere enn kollegaen din som stilte seg i taxikø. Sjåføren har tjent penger, og kan selv velge om arbeidsdagen er over. Hun er nemlig ikke ansatt noen steder – og Uber er ikke et taxiselskap. Selskapet eier ingen biler og har ikke ansatte sjåfører.

mindre_app_uber-z_N9hu7fvV.jpg
Jenny Jordahl

Uber er et teknologiselskap som tilbyr en digital plattform for utveksling av informasjon mellom folk som trenger og folk som tilbyr skyss. Flere millioner Uber-turer kjøres hver dag. Disse turene ødelegger det tradisjonelle taximarkedet i 58 land, også Norge.LES OGSÅ:

og

Begynnelsen på slutten for kapitalismen

I fjor klarte den politiske venstresiden noe så sjeldent som å engasjere en hel verden med 700 sider økonomisk sakprosa. Boken Kapitalen i det 21. Århundre av den franske samfunnsøkonomen – eller stjerneøkonomen, slik han nå omtales – Thomas Piketty, havnet kort tid etter lansering på toppen av bestselgerlisten til nettbokhandleren Amazon. Når boken fikk så mye oppmerksomhet som den gjorde, var det fordi den ”beviste” venstresidens viktigste argument: Kapitalismen skaper økt ulikhet.

I år ser venstresiden ut til å ha klart det igjen. Boken Postkapitalisme – en guide til vår fremtid av Paul Mason, har fått stor oppmerksomhet siden den ble utgitt i juli – godt hjulpet av et sammendrag i artikkelformat publisert i britiske The Guardian. Artikkelen ble ifølge avisen lest mer enn 2 millioner ganger på nett den første uken, og er nå delt over 370 000 ganger i sosiale medier. Som tittelen indikerer, varsler boken kapitalismens ende. Ikke engang i fremtiden – vi har ifølge forfatteren allerede begynt en stille overgang til et nytt økonomisk system. Mason kaller det postkapitalisme.

— Kapitalismen virker ikke

Briten Paul Mason er økonomiredaktør i Channel 4 News – en rolle han tidligere har bekledd i BBC Newsnight. Han er gjesteprofessor ved Universitetet i Wolverhampton og forfatter av flere bøker om vår politiske og økonomiske samtid. Mason har også en fortid som aktivist på venstresiden.

  • Det som har skjedd i Hellas er det siste eksempelet på at kapitalismen ikke virker. Systemet påfører smerte, usikkerhet og fattigdom.

Denne sommeren kommenterte han Hellas-krisen for Channel 4. Mason beskrev en annen virkelighet enn andre økonomiske kommentatorer.

— Det som har skjedd i Hellas er det siste eksempelet på at kapitalismen ikke virker. Systemet påfører smerte, usikkerhet og fattigdom, sier Mason i et intervju med BBC.

I sin egen bok sier han det slik: - Den neoliberale kapitalismen har mutert til et system programmert til gjentagende katastrofale kriser.

MER OM DELINGSØKONOMI:

I boken fletter Mason sine analyser av finanskrisen sammen med observasjoner av hvordan nye generasjoner ganske enkelt har begynt å forbigå kapitalistiske strukturer når de utveksler varer og tjenester. Analysene leder frem til konklusjonen om at det kapitalistiske systemet, som har vært overlegent tilpasningsdyktig i flere hundre år, nå går mot sin ende. Kan han ha rett?

Fra Marx til ny informasjonsteknologi

Radikale tenkere har spådd kapitalismens fall et utall ganger på veien fra Marx’ kommunistiske manifest til Hellas-krisen – finanskrisens siste, kraftige etterskjelv. Venstresidens visjon har gjerne vært at kapitalismen skulle styrtes, for så å erstattes av et helt nytt system. Denne fortellingen om kapitalismens fall har imidlertid blitt stadig mer utopisk i takt med de frie markedenes utbredelse. Markedsliberalismen har skapt en stadig større global middelklasse, og arbeiderklassen – de som skulle kjempe på barrikadene for solidaritet og kollektivisme – bruker heller fritiden på å fjerne kroppshår og ta selfies. Inn i et nytt årtusen ble proletariatet individualister. Marx vrir seg i graven.

Markedsliberalismen har skapt en stadig større global middelklasse, og arbeiderklassen – de som skulle kjempe på barrikadene for solidaritet og kollektivisme – bruker heller fritiden på å fjerne kroppshår og ta selfies.

Når debatten om kapitalismens fall nå blusser opp igjen, er det noen grunn til å tro at det denne gangen vil bli noe mer enn et forbigående samtaleemne i prateklassens Twitterfeed? Hva har i så fall endret seg?

— Informasjonsteknologien, er Paul Masons klare svar.

De siste 25 årene har informasjonsteknologien radikalt endret måten vi lever på. For milliarder av mennesker er bokstavelig talt all verdens kunnskap bare et tommelsveip unna. Blant den nye generasjonen utdannede og tilkoblede mennesker ser Mason nye verdier og handlinger oppstå: Å dele er blitt viktigere enn å eie.

Den nye adferden drives av grønn idealisme – dagens unge voksne er flasket opp på overskrifter om global oppvarming – og av krise: En arbeidsledig gresk generasjon har laget en parallell økonomisk subkultur, der barnepass, skyss og matproduksjon skjer utenfor kapitalismens markeder og bedriftshierarkier. Studerer man eksemplene, vil man se at det i mange tilfeller er informasjonsteknologi som gjør det mulig å forbigå etablerte markeder når varer og tjenester skal utveksles.

Delingsøkonomien er første steg

I sin mest organiserte form kalles disse transaksjonene for delingsøkonomi. Vi kjenner allerede de mer etablerte eksemplene – tjenester som Uber og Airbnb. Airbnb er i likhet med Uber en digital plattform, men her deles hus og rom, istedenfor biler.

mobil-VewuwCNXgF.jpg

Delingsøkonomien kan defineres som et sosioøkonomisk system basert på deling av menneskelige og fysiske ressurser. Den kan ta en rekke former, inkludert bruk av informasjonsteknologi for å gi enkeltpersoner, bedrifter, ideelle organisasjoner og myndigheter informasjon som gjør det mulig å distribuere, dele og gjenbruke overkapasitet i varer og tjenester. Definisjonen er hentet fra Wikipedia – for øvrig et av delingsøkonomiens mest vellykkede eksempler. Bare tenk på hvordan leksikonmarkedet nærmest er utslettet av tjenesten – et gratis, reklamefritt nettleksikon, laget gjennom frivillige oppdateringer fra bidragsytere over hele verden. Reklameverdien av Wikipedias internettrafikk? 25 milliarder norske kroner i året.Delingsøkonomien er for Mason det synligste beviset på at vi er i ferd med å kvitte oss med kapitalismen. Denne oppfatningen er han ikke alene om. Den anerkjente økonomen Jeremy Rifkin, president i Stiftelsen for økonomiske trender og forfatter av 20 bøker om hvordan vitenskapelige og teknologiske nyvinninger endrer økonomisk liv, sier det samme: — Det vi begynner å se er konturen av et nytt økonomisk system som entrer verdens scene. Rifkin kaller det samarbeidssamfunnet, men logikken er den samme: - Det er en ny måte å organisere økonomisk liv, der vi produserer og deler varer og tjenester med hverandre utenfor kapitalistiske markeder, sier Rifkin til BBC.

Informasjonen vil være fri

Delingsøkonomien ble muliggjort av nye teknologiske løsninger som enkelt sprer informasjon om ledig kapasitet i ressurser. Ifølge Mason har informasjonsteknologien ført med seg to andre vesentlige samfunnsendringer som også utfordrer kapitalismen. Den første er innføringen av nye informasjonsvarer som markedet har store problemer med å prise.

Informasjon som vare passer ikke inn i kapitalismens rammer – den vil være fri.

Å lage informasjon – enten det er musikk, en bok eller denne avisartikkelen – har en produksjonskostnad. Men når den først er produsert, er reproduksjonskostnaden i den digitale verden nær null. Det koster ikke mer at person nummer to strømmer låten, laster ned e-boken eller leser nettavisen. Derfor kopieres og distribueres musikk, filmer og bøker utenfor rettighetshavernes kontroll. Den reelle markedsverdien for alt som kan kopieres, er ifølge Mason nær null. Informasjon som vare passer ikke inn i kapitalismens rammer – den vil være fri.

mindre_ide2-eZh_407OmD.jpg

Mason hevder altså at kapitalismens logikk brister når markeder, basert på begrenset eierskap, prøver å ta kontroll over grenseløse informasjonsvarer. At selskaper som Facebook og Google har bygget svært suksessrike forretningsmodeller nettopp på å ta eierskap til sosialt produsert informasjon, ser han ikke som et motargument. Slike forretningsmodeller vil ifølge forfatteren ikke fungere i lengden, ganske enkelt fordi de ikke er funksjonelle i et informasjonssamfunn. Vi utnytter ikke informasjonens fulle kapasitet når vi sperrer den inne.

Mindre arbeid, mer automatisering

Den siste store samfunnsendringen informasjonsteknologien har brakt med seg, er ifølge Mason en reduksjon i mengden arbeid vi kollektivt må utføre for at verden skal gå rundt. 1900-tallets sjarkfisker måtte jobbe en mannsalder for å fiske like mange kilo fisk som en oppdrettsmerd kan produsere på ett år. Nå automatiseres prosesser i havbruket, på flyplassen og i kassen på IKEA. Ifølge Mason har vi likevel utsatt automatiseringen i mange sektorer. Dette gjør vi fordi vår sosiale infrastruktur, bygget på kapitalismens premisser, ikke vil tåle konsekvensene. Når vi virkelig tar i bruk informasjonsteknologiens muligheter til å automatisere tjenester i stor skala, vil vi ganske enkelt kunne arbeide mye mindre. I Masons resonnement betyr det at både basisvarer og offentlige tjenester kan bli gratis, og at mange av oppgavene som i dag er lønnsarbeid, kan bli frivillige. I hans postkapitalistiske verden vil økonomisk politikk handle om energi og ressurser, ikke arbeid og kapital.

— Informasjon er en maskin som sliper ned prisene og kutter arbeidsmengden som trengs for å opprettholde liv på planeten, skriver Mason. Han ser et økonomisk system som har nådd yttergrensene av egen tilpasningsevne.

Motargumentene hagler

Å varsle kapitalismens ende med 30.000 tegn i The Guardian er – ikke uventet – en påstand som ikke får stå uimotsagt. Flere fremtredende økonomer og kommentatorer har meldt seg på i kampen om å definere vår økonomiske samtid. Felles for Masons kritikere er at de tar tjenester som Uber og Airbnb til inntekt for kapitalismens enestående evne til å tilpasse seg, heller enn et tegn på at et nytt økonomisk system er på trappene. En av dem er Douglas Murray, kommentator i det konservative magasinet The Spectator.

mindre_app_airbnb-onjpZBgvqC.jpg
Jenny Jordahl

— Jeg har en venn som leier ut et ekstra rom gjennom Airbnb. Hver uke sjekker hun prisene på hotellene i nærheten, og legger ut sitt rom for noen pund mindre. Det er ikke noe galt i det, men det er ikke deling: det er ganske enkelt å underby eksisterende tilbydere. Slike tjenester som gjør suksess vil etter hvert ta av i aksjemarkedet og gjøre sine investorer rike. I mellomtiden vil noen av oss få billigere overnattinger fordi hoteller og Airbnb konkurrerer, mens andre vil forbli lojale til tradisjonelle overnattingssteder. Men alt dette er ikke et bevis på at kapitalismen har mistet sin evne til å tilpasse seg. Tvert imot, den tilpasser seg fortsatt – som den alltid har gjort – på nye, innovative måter, skriver Murray i The Spectator.Heller ikke her hjemme får Mason støtte i sin konklusjon.

— Jeg tror definitivt ikke kapitalismen er på tur over stupet. Slike profetier kommer med jevne mellomrom, men viser seg stadig å ikke stemme, sier Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.

Lie mener likevel at Masons observasjoner er interessante.

— Tendensene han beskriver er eksempler på endringer i det kapitalistiske systemet, der informasjonsteknologien refordeler innflytelse og inntekt i samfunnet. Disse endringene bidrar snarere til å gi kapitalismen innflytelse på nye områder, heller enn å svekke den. Det må heller ikke være tvil om at den nye teknologien bidrar til å gjøre både enkeltpersoner og selskaper styrtrike.

Politikk for et nytt system

Mason lar seg imidlertid ikke affisere av kritikken. Uber og Airbnb er ifølge forfatteren bare mandagsproduktene av det som skal komme: Mer interessante og mindre kapitalistiske versjoner av delingsøkonomien. Den nye typen mennesker vil handle i postkapitalismens valutaer: tid, nettverk og gratis varer og tjenester.

mindre_rip_kapitalisme-spywqA7MWq.jpg
Jenny Jordahl

— Jeg kan forstå at dagens delingsøkonomi kan virke tilfeldig og haltende. Den ser i alle fall ikke ut som fundamentet til et nytt globalt system. Men det gjorde ikke banker, kreditt eller bedrifter for 600 år siden heller, sier Mason til BBC.Dersom disse spirene av ny økonomisk adferd skal bli et reelt alternativ til kapitalismen, må de ifølge forfatteren dyrkes frem og gis rom til å vokse gjennom villet politikk, slik også fabrikkarbeid og frihandel ble mulig gjennom politisk tilrettelegging. I møte med tjenester som Uber bør myndighetene derfor regulere delingsøkonomien til å bli en bedre versjon av seg selv, istedenfor å beskytte den tradisjonelle taxinæringens monopol. For hvordan skatter den norske Uber-sjåføren av inntekten fra en tjeneste Samferdselsdepartementet har slått fast at er ulovlig?

Venstresidens nye prosjekt

Å utforme en politikk som omfavner mulighetene ny informasjonsteknologi og delingsøkonomi gir, bør ifølge Mason bli venstresidens nye prosjekt. Etter at det ble klart for venstresiden at kapitalismen ikke ville styrtes av et proletariat på barrikadene, har de ifølge forfatteren brukt tiden på å forsvare mer eller mindre tilfeldige elementer av et system de egentlig er imot. Nå er tiden inne for å plassere seg selv i førersetet, og lede an i skiftet mot et postkapitalistisk samfunn.

Skal venstresiden klare å legge de politiske rammene for en verden der utveksling av varer og tjenester skjer uten økonomisk profitt, må den imidlertid finne svar Paul Mason ikke gir i sin guide til vår fremtid . Hvordan den politiske overgangen til et nytt system skal skje, og hvordan et postkapitalistsk samfunn konkret skal se ut, er bare vagt beskrevet i boken.

Enn så lenge krever Uber 20 prosent av inntektene til sjåførene som bruker appen deres. Kapitalistens kapital har gått fra å være en maskin i en fabrikk til en programvare på en server, men det skjeve maktforholdet mellom den som eier kapitalen, og den som bare eier sin egen arbeidskraft, består.

Kilder: The Guardian, BBC, The Spectator, Aftenposten og boken Postkapitalism – A Guide to Our Future.