Økonomi

Tidligere konsulent og banksjef: – Jeg er flau over deler av bransjen min

Rune Brunborg sier han har sett mye ukultur i finansbransjen opp gjennom årene.

Sjefer og ansatte i bank og finans må stilles personlig til ansvar, og feil må bøtelegges så det virkelig svir, mener Rune Brunborg. Han har mye dårlig samvittighet etter mer enn 20 år som rådgiver og bankmann.

  • Caroline Enge
  • Banker som bistår rike kunder med å skjule penger i skatteparadiser.
  • Fondsselskaper som selger passivt forvaltede fond, men krever gebyrer som om det var aktive fond.
  • Lokale sparebanker selger komplekse spareprodukter som den enkelte rådgiver enten ikke forstår eller burde vite ikke er til kundenes beste.

Dette er de alvorligste av de mange eksemplene på relativt ferske overtramp fra bank- og finansnæringen som Rune Brunborg trekker frem.

Brunborg er tidligere sjef for sparing i Skandiabanken, konsulent og finansrådgiver. Han mener det bør være langt større konsekvenser av å drive uetisk i finansbransjen.

– Å komme i avisen noen dager er ikke nok

– Jeg er flau over deler av bransjen min. Det er altfor mange personer og selskaper som ikke tar samfunnsoppdraget sitt på alvor. Fortsatt er det kriker og kroker som ikke tåler dagens lys, mener han.

  • Les også:
Les også

Advokater, meglere og konsulenter spiser opp stadig mer av økonomien - på tide å effektivisere andre enn lærere og sykepleiere

– Når den mest alvorlige konsekvensen er at man kommer i avisen noen dager på rad, er ikke det nok. Om det var knyttet store bøter til overtrampene, ville det begynt å bety mer for eierne og lederne. De ville nok sørget for at det forplantet seg videre nedover i systemet, sier Brunborg.

  • Les også:
Les også

Lav rente kan sende sparepengene til madrassen

Mener boblen må sprekke

Brunborg tror lite har endret seg i bransjen på tross av den store opprydningen på slutten av 2000-tallet. Nye regler trådte i kraft etter skandaler knyttet til både finanskrisen og salget av såkalte strukturerte spareprodukter.

Knut Ims, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Men det er fortsatt for lett å utnytte gråsonene, tror Brunborg, som får støtte av etikkekspert og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Knut Ims.

– Yrkesetikk er viktig i alle bransjer. Det er en del sider ved finanssektoren som gjør at den er ekstra utsatt for overtramp, sier Ims.

Han peker på at bankvirksomhet fra gammelt av har vært beskyttet fra innsyn og at sekretesse har vært en uskreven regel. Finanssektoren har mye makt, siden den håndterer alle pengene våre.

– Lønnsadelen i Norge finner vi jo i finansbransjen, og mange vil ikke oppgi hva de tjener penger på. Finansverdenen er ganske lukket, og altfor få har innsikt i det som foregår der. Den boblen må vi få til å sprekke, sier Knut Ims.

– Pilene peker i riktig retning

Tidligere Dine Penger-redaktør Tom Staavi, som nå er informasjonsdirektør i Finans Norge, er uenig i at det fortsatt er deler av bransjen som ikke tåler dagens lys.

– Vi kan neppe unngå å gjøre feil i all fremtid, men pilene har pekt i riktig retning i mange år. Etter finanskrisen fikk vi en tsunami med nye regler og forskrifter, og jeg mener finansbransjen har gjort kvantesprang når det gjelder å motarbeide økonomisk kriminalitet og uønskede produkter i bransjen, sier Staavi.

Han sier det alltid vil være en spenning mellom krav til verdiskapning på den ene siden, og etiske retningslinjer på den andre.

– Hvorvidt det burde vært strengere konsekvenser av overtramp enn i dag, kan vi sikkert diskutere. Det er alltid mulig å trå feil. Men innen spareprodukter ser man en helt annen transparens og vesentlig strammere regulering av rådgivningen enn for ti år siden, både fra myndighetssiden, men også via interne og selvpålagte regler, sier Staavi.

Han påpeker at feil prising av et produkt ikke nødvendigvis bryter med etiske retningslinjer.

– Det koster å bruke de beste analytikerne, men de kan fortsatt ta feil. Ingen vet hvordan fremtiden vil bli. I ettertid kan et fondsprodukt fremstå som overpriset, men det viktigste er at kundene vet hvilken risiko de tar, sier han.

  • Les også:

Les også

  1. Mot norsk tilslutning til EUs finanstilsyn

  2. Dublin, Paris og Frankfurt vil stjele Londons finansindustri

Er selgere, ikke rådgivere

Rune Brunborg forteller at han selv har sett mye av det han kaller ukultur i sin karriere, og at det ofte kan være vanskelig å sette grensen mellom hva som er ulovlig, uetisk og greit.

– Som konsulent analyserte jeg for eksempel fordelingen av kostnader i forsikringsbransjen. Resultatet var at forsikringsselskapet kunne la noen forsikringskunder betale mer, og andre mindre. Livsforsikring, som er vanskelig for kundene å flytte, fikk dermed en høyere premie slik at andre produkter kunne komme på tilbud. Det er ikke ulovlig, men dårlig gjort. Jeg har hatt en del dårlig samvittighet i ettertid for å ha bidratt til en slik prosess, sier Brunborg.

Han mener både bank- og forsikringsbransjen ofte tar bevisst høyere priser og renter av kundene, og satser på at de ikke merker det.

– Når kunden ønsker å flytte, ringer man opp med et «redningsteam» som plutselig kan tilby bedre vilkår likevel. Det er problematisk fordi kundene stoler på rådgiveren sin, og hvis det skal være sånn må de heller kalle det selgere, sier Brunborg.

– Ikke bare pris som avgjør

Staavi i Finans Norge sier han ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

– For eksempel i lånemarkedet er konkurransen beinhard. Det er enkelt å sammenligne tilbudene både fra banker og innen forsikring. Finansportalen er et lurt sted å starte. Men samtidig avgjør ikke bare pris, men også nærhet og oppfølging hva kundene velger, sier han.

  • Les også:

– Etikkplakater for syns skyld

Et av tiltakene for å bedre etikken i bransjen var autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, som er en bransjestandard for dem som skal gi råd til kunder om personlig økonomi.

Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.

– Det er selvfølgelig ikke nok alene. Her må man ha mange virkemidler som trekker i samme retning, og forbedringspotensialet i bransjen er stort. Det viktigste er å ha gode rollemodeller på toppen i organisasjonen, og det lederne gjør er viktigere enn det de sier. De fleste har etikkplakater, men det er i mange tilfeller kun for syns skyld, sier Knut Ims ved NHH.

Han peker på at også de som er tatt for grov korrupsjon, for eksempel flere ledere i det amerikanske energiselskapet Enron, ofte har vist til omfattende etikkplakater og retningslinjer, men tilsynelatende uten effekt.

Han mener det personlige ansvaret er viktig, og at både bedrifter og ansatte bør kunne bøtelegges når de etiske retningslinjene brytes.

– Jeg har hatt studenter som har fått jobb i bank, men som kommer tilbake og vil studere mer, fordi de følte de ble presset til å selge produkter de ikke var komfortable med, forteller Ims.

  • Les også:

– Innsyn er det viktigste virkemidlet

– Alle profesjoner består av mennesker som dels meler sin egen kake, og dels meler bedriftens kake, mens de sier at de setter brukerne eller kundene først. Det gjelder ikke bare i finans, men alt fra leger og psykologer til jurister og prester. Den eneste forskjellen er at i finansbransjen handler det så direkte om penger, mens for andre er det mer en bieffekt, sier Jan Ketil Arnulf, som er professor i ledelse og organisasjon ved BI.

Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøyskolen BI.

Han påpeker at det er forskjell på «forbudt» og «uheldig».

– Å lage flere og strengere regler vil ikke alltid kunne løse problemer, men skaper i stedet bare mer byråkrati, sier Arnulf, som sammenligner det med et «våpenkappløp» – når myndighetene forbyr én ting, finner bransjen nye smutthull.

– Det er ofte sånn at lovene lages av dem som selv er inne i bransjen, og de kan som regel mer enn de som skal etterforske sakene, sier han.

Han påpeker at lederne alltid må stå til ansvar for det som skjer i bedriften - selv om de ikke visste hva enkelte ansatte gjorde - og tror åpenhet er det eneste som kan hindre flere skandaler i fremtiden.

– Innsyn er et av de viktigste virkemidlene for å sikre kvaliteten i en profesjon, og når til og med tradisjonelt hemmeligholdende samfunn som Sveits nå blir mer åpne om banktransaksjoner er det et skritt i riktig retning, mener han.

Les mer om

  1. Bank og finans