Avdekket alvorlige brudd på Norrøna-fabrikker

Fabrikkarbeiderne Asia jobber opp mot 72 timer i uken for å sy norske sportsklær. Nå jobber Norrøna for å få ned overtidsbruken.

afp000714175-VDoKJAQLEX.jpg

Dårlig brannsikkerhet, lange arbeidsdager og manglende overtidsregistrering er blant forhold Norrøna avdekket på inspeksjon av sine fabrikker.

— Bruk av overtid i høysesongen er et generelt problem på mange fabrikker, og som vi nå har satt i gang tiltak for å få ned, sier administrerende direktør Jørgen Jørgensen i Norrøna.

I serien «Sweatshop – dødsbillig mote» på Aftenposten TV forteller en fabrikkarbeider i Kambodsja at hun jobber rundt 12 timer om dagen – seks dager i uken – med å sy klær til vestlige klesbutikker. I høysesongen må de i tillegg jobbe overtid.

Leder Per N. Bondevik i Initiativ for etisk handel bekrefter at ulovlig lange arbeidsuker er vanlig på kinesiske fabrikker.

— Lovverket sier 48 timer normal uke pluss 12 timer overtid. Men når man snakker med folk ute på fabrikkene er 70–80 timer ikke unormalt, sier han.

Lange uker

For å kontrollere dette og andre forhold, hyret Norrøna i 2012 inn et internasjonalt byrå til å sjekke hvordan de drøyt 15 fabrikkene de bruker, følger opp kravene som er nedfelt i selskapets etiske retningslinjer.

Ved noen av fabrikkene fant inspektørene lite å sette fingeren på. Men inspeksjonen av en fabrikk i Vietnam, som Aftenposten har sett deler av rapporten fra, avdekket blant annet manglende overtidsregistrering, at noen av arbeiderne i enkelte perioder jobbet opp til 13 dager i strekk uten fri, og arbeiderne hadde to måneders prøvetid, i stedet for en måned, slik loven krever.

Fabrikken hadde også utfordringer når det gjaldt sikkerhet – blant annet var midtgangene i fabrikklokalene blokkert, og halvparten av brannslukningsapparatene var gått ut på dato.

— Dette ser vi på som alvorlige brudd, og kontrollfirmaet har sammen med fabrikken utarbeidet en plan med frister for hvordan disse forholdene skal utbedres, sier Jørgensen.

Manglende overtidsregistrering, 13 arbeidsdager i strekk, blokkerte rømningsveier og brannslukningsapparater som var gått ut på dato var blant funnene da Jørgen Jørgensen i Norrøna fikk sjekket forholdene på selskapets fabrikker i Asia.

Balansekunst

Ved en av fabrikkene i Kina, fant inspektørene blant annet at noen av arbeiderne i løpet av et år hadde jobbet opp mot 300 timer mer enn det som er maksimalt tillatt etter lokale regler.

— Fabrikkarbeiderne har ofte reist hjemmefra og har lyst til å jobbe mye og tjene mest mulig i tiden de er ved fabrikken. Det å bidra til å finne en god balanse mellom overtid og levelønn blir en viktig oppgave for oss fremover, og vi har et levelønnsprosjekt igangsatt ved to av våre fabrikker nå, sier Jørgensen.

Han sier selskapet blant annet jobber med å få fordelt bestillingene jevnere ut over året, slik at man unngår opphopning og lediggang på fabrikkene.

Åpner opp

Norrøna har ikke åpen fabrikkliste, slik som konkurrentene Bergans og Stormberg har, men oppgir fabrikker på forespørsel. Selskapet ga også Aftenposten tilgang til rapportene etter sine fabrikkinspeksjoner. Heller ikke Gresvig, som produserer sportsutstyr under merket Norheim og Regatta, oppgir fabrikknavn på sine nettsider.

— Vi har et pågående arbeid med å utrede og vurdere konkurransesensitiviteten sett i lys av offentlig publisering av produsentlistene. Vi har som målsetting å beslutte dette i løpet av året, sier produksjonsdirektør Steinar Hillestad i Gresvig.

— Vi tenker at mer åpenhet er positivt, men det går an å jobbe godt med leverandørene uten å legge frem listen. Argumentet fra mange er at de har brukt mye ressurser på å jobbe med leverandørene og at de er redde for at konkurrenter kan kjøpe opp kapasiteten på fabrikkene. Det er et fornuftig argument, sier Hillestad.