Økonomi

Laveste rente på 5000 år

For 5000 år siden var renten 33 prosent. Men da måtte låntakeren i tillegg pantsette kona, elskerinnen, slavene og barna.

Finansvirksomhet var i oldtidens Midtøsten knyttet til presteskapet i templene. I Det nye testamente fortelles historien om da Jesus veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker på tempelplassen i Jerusalem. Maleri av Rembrandt van Thijn. Fine Art Images

  • Roar Østgårdsgjelten

Sentralbankene i Sverige, Danmark og Sveits har i vinter for første gang innført negativ rente. Bankene må betale for å plassere penger i sentralbankene.

Rentefallet i industrilandene i verden har vært særlig påfallende siden 1970-tallet.

Fortsetter rentebanen den samme utvikling kan Storbritannia og eurolandene i EU oppleve negativ realrente (rente fratrukket prisveksten) de neste 30 årene.

Det har aldri skjedd før over et så langt tidsrom, ifølge sjeføkonom Andrew G. Haldane i den britiske sentralbanken Bank of England.

«Bemerkelsesverdig tid»

Siden finanskrisen i 2008 har renten i flere land beveget seg mot null.

– Det betyr ikke at de ikke kan bli enda lavere. Men det betyr mest sannsynlig at vi befinner oss på et finansielt bemerkelsesverdig sted på tidsaksen, skriver kredittanalytiker Pål Ringholm i det norske meglerhuset til den svenske banken Swedbank.

Bank of England har laget en rentekurve som strekker seg 5000 år tilbake i tid og gjengir også en kurve som viser den økonomiske veksten gjennom de siste 3000 årene.

Historiskerenter.pdf Svein Eide

Den industrielle revolusjonen

Andre økonomer har laget enda lengre vekstkurver.

Det store tidsskillet i denne lange økonomiske historien er den industrielle revolusjonen i England på 1700-tallet.

Funnene i det historiske materialet er slående:

  • I de 3000 årene før den industrielle revolusjonen var veksten i produksjonen (bruttonasjonalproduktet) pr. innbygger – BNP pr. capita eller levestandarden – på bare 0,01 prosent hvert år.
  • Siden 1750 er levestandarden i vestlige land i grove trekk doblet hvert 50. år. Før 1750 ville det ha tatt 6000 år mellom hver gang det hadde funnet sted en slik dobling.
  • Hvis historien om den økonomiske veksten hadde vært en klokke med 24 timer, hadde 99 prosent av veksten skjedd de siste 20 sekundene.

Kreditt siden steinalderen

Selv om kildegrunnlaget er spinkelt, fragmentert og usikkert, finnes dokumentasjon på at det ble gitt kreditt og beregnet lånerenter i oldtidsrikene i Midtøsten på 3000-tallet før Kristus (f.Kr.).

Kreditt er eldre enn både penge— og myntvesenet og bankvesenet.

Kreditt er eldre enn både penge- og myntvesenet og bankvesenet. Enkelte historikere mener det fantes en form for kreditt allerede i yngre steinalder (8000-4000 f.Kr.). Da begynte de første menneskene med jord- og husdyrbruk.

Nasjoners vekst og fall

Det er sannsynlig at naboer eller slektninger lånte såkorn av hverandre og betalte tilbake når avlingen var høstet, ifølge den amerikanske finansmannen og analytikeren Sidney Homer (1902–83) og økonomiprofessoren Richard E. Sylla.

De har skrevet boken A History of Interest Rates ( Rentenes historie ) og laget rentekurver som strekker seg 5000 år tilbake i tid.

Slike rentekurver og tabeller gir et speilbilde av nasjoner og sivilisasjoners vekst og fall – om kriger, tragedier, gleden, men også misbruket av freden, skriver de to.

I det lange tidsrommet fra 3000-tallet f.Kr. frem til den industrielle revolusjon, falt renten gjennom århundrene fra et tosifret nivå til rundt 3 prosent, ifølge Bank of England.

Alternative renter, som jordleie, viser en lignende utvikling.

Sparing og investering

En tolkning av disse trendene er at de gjenspeiler gradvis endringer i folks adferd. De som hadde en inntekt over eksistensminimum ble mer villige til å vente med å bruke av overskuddet eller avkastningen.

Dette skapte i sin tur grunnlag for sparing, investeringer, teknologiske forbedringer av produksjonsprosessene og til sist økonomisk vekst.

Tålmodighet viste seg å være en dyd, ifølge sjefsøkonom Haldane.

Gjeldskriser – ikke noe nytt

Den eldste historien fra oldtidsrikene i Midtøsten, Iran og middelhavslandene viser at kreditt og gjeldskriser kunne skape store politiske problemer og omveltninger.

De første kjente dokumentasjonene av kredittreguleringer er de såkalte «Hammurabis lover», inngravert i leire på store steinsøyler.

Hammurabi (1792-1750 f.Kr.) var én av de mest berømte babylonske konger.

Disse lovene som arkeologer har tidfestet til hans tid, inneholder detaljerte bestemmelser om vilkårene for lån og tilbakebetaling, inngåelse av kontrakter og erstatninger.

Mesopotamia.pdf Svein Eide

Det første rentetaket

Maksimal rente på lån av korn var satt til 33 1/3 prosent pr. år og 20 prosent for sølv.

Dersom det ble oppdaget at det ble tatt høyere rente enn lovfestet, skulle renten på gjelden slettes.

Låntageren kunne pantsette både jorden, kona, elskerinnen, barna eller slavene. Lånene i babylonsk tid ble sikret med pant. Låntageren kunne pantsette både jorden, kona, elskerinnen, barna eller slavene.

Låntagerne som ikke klarte å gjøre opp for seg, risikerte slaveri. Straffen med slikt personlig slaveri var begrenset til tre år.

Tempelet som bank

En eneveldig monark i oldtidsrikene i Midtøsten regjerte som en gud. Templene for disse gudene var ikke bare rike. Prestene og prestinnene var også aktive finansforvaltere.

De ga lån i sølv eller korn. Noen ganger ga de lån til fattige uten å kreve renter.

Andre ganger ga de lån mot renter. Rentene var ofte satt under lovens maksimalrenter – noen ganger halvparten eller en tredjedel av maksimumsrenter.

Templet til den babylonske nasjonalguden Marduk ga lån til slaver så de kunne kjøpe seg fri.

Hammurabis lover er svært lik lignende bestemmelser om renter i Bibelens mosebøker: «Låner du penger til noen i mitt folk, til den fattige hos deg, da skal du ikke kreve renter av ham, slik en pengeutlåner gjør.» (2. Mos. 22,25).

Hellas’ første gjeldskrise

Athen opplevde sin første gjeldskrise på 500-tallet f.Kr. Gjeldsslaveriet var utbredt.

Statsmannen Solon, som regnes for å være det athenske demokratiets far, innførte en rekke reformer for å sikre byens forsyninger og stimulere til selvberging.

Han strøk gjelden på grunneiendom og opphevet gjeldsslaveriet. I stedet ble det innført pant som sikkerhet for lån.

Solon innførte også eksportforbud på en rekke matvarer unntatt olivenolje, og fremmet handel og håndverk.

Romersk gjeldskrise

Den eldste romerske rettshistorie gjelder regler for regulering av kreditt. Også dette var resultat av en gjeldskrise.

Mange av disse bestemmelsene har mer til felles med Hammurabis lover enn Solons lover, ifølge Homer og Sylla.

De første romerske reguleringene satte et rentetak på 8 1/3 prosent pr. år. Den som tok høyere rente ble risikerte å måtte betale erstatninger som var fire ganger så høye.

Personlig slaveri for gjeld var tillatt, men lovene satte grenser for utnyttelse og misbruk av slavene.

Den kristne ågerrenten

I vesteuropeisk middelalder (500-1500 e.Kr.) oppsto også gjeldskriser. Lover og andre reguleringer fra Karl den stores tid på 800-tallet e.Kr. forbød ganske enkelt alle former for å øke lånene og dermed gjelden.

Det skjedde på en tid da det raste en teologisk og juridisk strid om hva som kunne regnes for å være syndig rente – urimelig høy rente eller ågerrente – og grensene for lovlig unntak.

Den katolske kirken som dominerte troslivet til folk, var selv aktiv i finansmarkedene og beregnet seg høye renter som ellers ville vært definert som ulovlige.

BNP.pdf Svein Eide

Luthersk markedsrente

Med den lutherske reformasjonen og kirkesplittelsen på 1500-tallet kom striden til å dreie seg om en markedsbestemt fri og ubegrenset rente eller politisk regulert renter.

England fulgte Solon og fjernet alle lovfestede rentetak. USA derimot innførte lovforbud mot ågerrenter i tradisjon fra Hammurabis lover.

I moderne tid finnes utallige eksempler på ekstremt høye renter. Under hyperinflasjonen i Tyskland på 1920-tallet nådde renten 10.000 prosent.

I våre dager står Zimbabwe øverst på denne listen med en rente på 800 prosent i 2007 i et forsøk på å knekke hyperinflasjonen.

Forsøket mislyktes. Landet avskaffet sin egen valuta og innførte i stedet amerikanske dollar og sørafrikanske rand.

Forsøket med nullrente

Bare en gang tidligere i den lange historien om renten, ble renten satt til null.

Det skjedde i år 342 f.Kr. Da innførte den romerske republikken rett og slett forbud mot renter.

Det ble et kortvarig eksperiment. I 340 f.Kr. spratt renten opp til 8,5 prosent, ifølge Ringholm.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

  1. Les også

    Papirpengene: Både gull og null verdt

  2. Les også

    Laveste rente på 5000 år

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Rente
  2. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Saabs blanke fasade skjulte mørke sider - denne uken startet rettsoppgjøret

  2. ØKONOMI

    Dødsalgene i Lofoten flytter seg vestover

  3. ØKONOMI

    Tine selger mindre melk, men tjener mer likevel

  4. ØKONOMI

    Tesla har alltid gått med tap. Nå kan Elon Musk få 20 milliarder i bonus.

  5. ØKONOMI

    Linie-Akevitt og Braastad-cognac får Plantasjen inn i familien

  6. ØKONOMI

    Finansmannen om Trump på VIP-middag i Davos: Han er en bedrager. Og vil mislykkes.