Økonomi

Urfolk kjemper for å få Oljefondet ut av omstridt rørledning

Sara Jumping Eagle fra Siouxindianerne vil ha Oljefondet til å trekke investeringer på 6,7 milliarder kroner ut av selskaper som er involvert i Dakota Access-rørledningen. Hun frykter for indianernes drikkevann.

Tara Houska (t.v.), Sara Jumping Eagle (rødt skjørt) og sametingspresident Vibeke Larsen var blant kvinnene som møtte Oljefondets etikkråd mandag ettermiddag.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

En delegasjon på syv kvinner fra The Women's Earth & Climate Action Network var mandag ettermiddag i møte med Oljefondets etikkråd.

Målet var å påvirke Oljefondet til å avvikle sine investeringer i selskaper som er inne den omstridte rørledningen Dakota Access i USA.

Nesten alle kvinnene i delegasjonen har nær tilknytning til områdene den omstridte rørledningen skal gå gjennom.

Sara Jumping Eagle var en av dem som deltok på møtet med Etikkrådet.

– Det var veldig produktivt. Vi delte informasjon med Etikkrådet om brudd på menneskerettighetene gjort av Dakota Access- selskapet. Vi ber om at Oljefondet trekker ut investeringene fra selskaper som er involvert i rørledningen, sier hun til Aftenposten etter møtet.

  • I helgen fortalte Aftenposten at DNB trekker seg helt ut av det omstridte prosjektet i Dakota.

Her er grunnene DNB oppga.

Jumping Eagle sier at Etikkrådets representanter hørte på deres budskap og at de «ble påvirket som mennesker» av informasjonen de fikk.

Delegasjonen hadde ikke møte med selve Etikkrådet, men med tre ansatte i sekretariatet og en representant fra Norges Bank. De hadde tatt turen fra USA ene og alene for å møte Oljefondets Etikkråd.

Etikkrådet er nedsatt av Finansdepartementet. Det gir sine anbefalinger til Norges Bank, som forvalter oljepengene. Norges Bank bestemmer om anbefalingene skal følges eller ikke.

Trump er en utfordring

Jumping Eagle sier det «definitivt» er en utfordring at Donald Trump er blitt USAs president.

– Men som Lakota-folk har vi alltid kjempet for å beskytte vårt folk og deres livsstil. Slik sett er Trump ikke noe nytt for oss. Vi har lidd under amerikanske myndigheter i generasjoner, så vi er vant til å slåss og beskytte våre barn, sier hun.

Lakota-folket er en del av en sammenslutning av Siouxstammer.

Hun vil at det norske folk skal få vite at Oljefondet er involvert i et selskap som er «dirty».

– Selskapet setter profitt foran menneskeliv. Hvis rørledningen blir bygget vil det gi forurensing som vil hindre vår adgang til rent vann. Det vil gjøre det vanskelig for oss å leve der vi har levd i tusener av år. Våre slektninger er gravlagt der, sier hun.

  • Oljerørledningen skal etter planen krysse Missouri-elven, siouxindianernes drikkevannskilde ved Standing Rock, på sin vei gjennom fire amerikanske stater.

Les om også de andre grunnene til at indianerne protesterer.

  • Vil du lese mer om indianerne i Standing Rock-reservatet.

Her er deres hjemmeside.

Ryttere fra Bigfoot Riders, Dakota 38 Riders, Spirit Riders og Bigfoot Youth Riders ankommer Oceti Sakowin-leiren under en protest mot Dakota Access pipeline i november i fjor.
Les også

Etikkrådet vurderer om Oljefondet skal trekke seg ut av omstridt rørledning i USA

Oljefondets investeringer

Det er tre selskaper som via ulike datterselskaper er ansvarlig for å bygge, eie og drifte oljerørledningen: Energy Transfer, Sunoco Logistics og Phillips 66. Oljefondet hadde ved årsskiftet investeringer i alle tre:

  • 2,4 milliarder kroner i rentepapirer i Energy Transfer Partners.
  • 442 millioner kroner i rentepapirer i Sunoco Logistics.
  • 2,9 milliarder kroner i aksjer i Phillips 66, samt rundt 1 milliard i rentepapirer i samme selskap og datterselskapet.

Det vil si at Oljefondet har investert over 6,7 milliarder kroner i selskapene som er ansvarlige for oljerørledningen.

Sametinget vil ha fondet ut

Sametingspresident Vibeke Larsen var sammen med den amerikanske kvinnedelegasjonen på møtet med Etikkrådets sekretariat.

– Jeg forventer at Oljefondet trekker seg ut av denne investeringen, og at man for fremtiden unngår å bryte urfolks rettigheter.

– Hva hvis de bestemmer seg for ikke å trekke seg ut?

– Det vil være snodig. Nå har KLP, Storebrand, Nordea og alle de store private selskapene trukket seg ut, nettopp fordi dette bryter med å mange menneskerettigheter og urfolks rettigheter. Hvis Oljefondet blir stående igjen, ja da er det virkelig en sinke i rettighetsspørsmål, sier Larsen,

Hun mener det vil gi et signal til alle andre selskaper hvis Oljefondet trekker seg ut.

– Når vi har vært i kontakt med DNB, KLP og alt det der, så henviser de bare til at de gjør det samme som Oljefondet. Når Oljefondet, som er det største fondet, tar en avgjørelse, så er de retningsgivende for mange andre investorer i verden, sier sametingspresident Larsen.

Kommenterer ikke enkeltselskaper

Kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet tidligere skrevet i en e-post til Aftenposten om selskapene som er involvert i rørledningen:

«Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltselskaper, men vi forventer at selskaper respekterer menneskerettighetene og tar hensyn til menneskerettigheter i sin virksomhet. Våre forventninger retter seg først og fremst mot selskapenes styrer og er et utgangspunkt for dialog med selskapene om menneskerettigheter».

Les også

  1. Trump eier aksjer i Dakota Access-selskap

  2. Nye sammenstøt om oljeledning i Nord-Dakota

Les mer om

  1. Norges Bank
  2. Urfolk