Økonomi

Børsoppturen har vart i 3244 dager. Hva skjer når festen tar slutt?

DAVOS (Aftenposten): Ti år etter at bedrifter og arbeidere ble rammet av den heftigste økonomiske krisen siden Den store depresjonen, roper noen eksperter igjen varsku.

Den toneangivende indeksen på Wall Street har steget med hele 320 prosent siden bunnen i 2009. – På samme måte som man ikke kan forvente at en 20 prosent boligprisøkning er bærekraftig, kan man ikke forvente at en veldig langvarig oppgang på børsen skal vare evig, sier DNB-sjef Rune Bjerke.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Jeg tror dette vil ende med at vi får en stor korreksjon på børsen som vil trigge en økonomisk nedtur. Jeg sier ikke at det vil skje i løpet av de neste 6 til 12 månedene, men jeg tror ikke vi er så langt unna vendepunktet, sier Ebrahim Rahbari, sjef for global makro i Citibank til Aftenposten.

Bare det siste året har den toneangivende amerikanske S & P 500-indeksen steget med 25 prosent.

Børsoppgangen – og risikoen for et krakk og en ny økonomisk krise – er et sentralt tema når verdens rikeste og mektigste møtes under World Economic Forum i Davos denne uken.

– Hvis det er én ting som er sikkert, så er det at denne festen til slutt må få en ende. En korreksjon ville vært sunt. Jo lenger vi går uten, desto større er risikoen for at dette vil gå galt, sier James Stack, markedshistoriker og president i selskapet Investtech til The New York Times.

  • LES OGSÅ: Med et internasjonalt omdømme i fritt fall, drar Trump til løvens hule
Øystein K. Langberg, Aftenpostens korrespondent, i Davos

Ti år siden krisen rammet verden

Det er snart gått ti år siden verdens børser for alvor begynte å rase. Det markerte starten på den største økonomiske krisen siden Den store depresjonen i 1929. I mange land måtte myndighetene trå til med redningspakker for å stable banksystemet på beina igjen. Kredittørke og galopperende renter ga en alvorlig lavkonjunktur. Bedrifter i flere bransjer gikk konkurs og mange mistet jobbene sine. Sentralbanker verden over har holdt rentene rekordlave helt frem til nå, for å få fart på økonomiene igjen. Fortsatt sliter noen land.

Men for børsenes del ble bunnen nådd allerede i mars 2009. Siden da har S & P 500 steget med hele 320 prosent. Denne perioden med oppgangstider, eller «bull market», på børsen er den nest lengste siden 1920-tallet.

– Det gule lyset blinker

– Som bank må vi være flinke til å si fra om at det som går lenge og mye oppover, høyst sannsynlig skal gå nedover igjen, sier DNBs konsernsjef Rune Bjerke.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets, mener to ting er avgjørende for om det kan komme en ny nedtur. Det ene er om det har bygget seg opp store ubalanser i økonomien. Det andre er prisene på aksjene i forhold til de mer grunnleggende verdiene av selskapene, som for eksempel hvor store overskudd de har.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets mener det er mulig å få et børsfall, uten at resten av verdensøkonomien trekkes ned.

– Aksjemarkedet er helt klart på den dyre siden, og det er åpenbart en risiko for en korreksjon. Det gule lyset blinker. Fortsetter oppturen noen måneder til, blinker det rødt, sier Andreassen.

Han understreker at det ikke er gitt at det blir noen krise i resten av økonomien ved et kraftig børsfall.

– Noen er krakk farlige, andre er det ikke. De skumle er de som utløses på grunn av ubalanser i økonomien, sier Andreassen.

Han mener verdensøkonomien er sunnere nå enn den var før finanskrisen, blant annet fordi investeringer i rike land – med noen mindre unntak – denne gangen ikke er finansiert med en kraftig økning i gjelden.

(saken fortsetter nedenfor)





– Må være realistiske og nøkterne

DNB-sjef Bjerke mener det fortsatt ser lyst ut. Han viser til at IMF nylig oppgraderte anslagene for veksten i verdensøkonomien i 2018. Året ligger an til å bli det beste siden 2010.

– Alle deler av verdensøkonomien går litt bedre enn forventet, men det er nettopp i sånne situasjoner – når alt tilsynelatende går i én retning – at man må sørge for at man også tåler at ting snur, sier Bjerke.

Han mener sannsynligheten for en finanskrise med kollaps i bankene som i 2008 er liten.

– Mange institusjoner har bygget opp betydelig soliditet siden finanskrisen. I Norge har vi ikke hatt like robuste banker siden de ble rekapitalisert under bankkrisen tidlig på 90-tallet, sier Bjerke.

– Men hvis vi hadde snakket sammen et år før finanskrisen, ville du vel også ment at bankene var trygge. Frykter du ikke at dere har noen blindsoner?

– Jo, og det er derfor vi forsøker å være realistiske og nøkterne i en tid hvor alle piler peker opp, sier Bjerke.

Frykter Kina

I Davos trekker investor Johan H. Andresen, Harvard-professor Kenneth Rogoff og flere andre frem Kina som et av de største usikkerhetsmomentene. Kommer det alvorlige sykdomstegn derfra, kan det smitte resten av verden.

Rogoff har også en annen bekymring. Ved tidligere kriser har sentralbankene kunnet sette ned rentene kraftig for å få liv i økonomien. I dag er styringsrentene fortsatt nær null i mange vestlige land.

– Hvis det skulle komme en ny finanskrise, har vi ikke engang en plan A, sier han.

Les mer om

  1. Verdensøkonomien
  2. Økonomi
  3. S&P 500
  4. Børs og marked
  5. Børsrekorder
  6. Davos