Norge kan halvere klimautslipp med flere vindmøller

Med elektrisk oljeutvinning og trailere på strøm kan norske klimautslipp halveres, anslår Statnett i ny rapport. Ulempen er at det vil kreve mange nye vindmøller i norsk natur.

Hvis produksjonen av ren strøm øker med rundt 30 prosent, kan Norges klimautslipp halveres.

Det anslår Statnett i en ny rapport, som ser på mulighetene til å elektrifisere Norge enda mer.

Ulempen er at det vil kreve mange nye vindmøller i norsk natur.

Vei og industri kutter

Nesten all den nye kraften blir brukt til å erstatte olje, bensin, diesel, gass og kull i industri og transport. Veitrafikken blir utslippsfri og mange plattformer på sokkelen går over fra gasskraft til ren strøm fra land.

En slik halvering av utslippene vil mer enn oppfylle Norges klimamål for 2030 etter Parisavtalen.

– Dette er ikke umulig å gjennomføre dette. Kostnadene ved å bygge ut mer kraft er synkende, og forbrukermakten vil langt på vei skyve næringslivet fra fossil energi til ren strøm, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett.

Hvis det i tillegg ble etablert en høy og langvarig kvotepris for klimautslipp som omfatter alle, tror Lont at Norge er godt på vei til å nå klimamålet.

Så mye strøm trengs

Statnett anslår at 30–50 terawatt-timer (TWh) ny, ren strøm må til for å erstatte fossil energibruk slik at utslippene blir halvert. 1 TWh tilsvarer strømforbruket i drøyt 60.000 norske boliger.

Ved utgangen av 2018 var den årlige kapasiteten innen vannkraft, vindkraft og varmekraft knapt 144 TWh i et normalår.

– Dette er at stort løft. Men Norge er godt i gang, slik at det gjelder bare å videreføre den utviklingen vi har sett de siste årene, sier Lont.

Slik kan klimautslippene halveres

Økt kraftforbruk og reduserte klimautslipp med en omfattende fremtidig elektrifisering av Norge.

Summene er ikke helt nøyaktige på grunn av avrundinger.

Kilde: Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm. Analyse fra Statnett.

Mer strøm er på vei

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har oversikt over kraftprosjekter der byggingen er i gang eller tillatelsene til bygging er gitt:

• For små og store vannkraftverk dreier det seg om 7,5 TWh
• For vindkraft har NVE et svært høyt tall. Men: – Mye av dette vil ikke bli bygd. Vi anslår at bare 3–4 TWh blir realisert, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norsk Vindkraftforening.
• Dette summerer seg dermed til et anslag på rundt 11 TWh ny kraftproduksjon som er på vei.

Hvis en legger seg midt i Statnetts intervall, er det dermed bygging i gang og alle tillatelser gitt for 25–30 prosent av den ekstra strømmen som trengs for å halvere utslippene.

Mye av den ekstra, nødvendige strømmen er dermed på vei.

– Mange gamle vindkraftprosjekter med tillatelse viste seg å ikke være lønnsomme, Aasheim. Derfor blir de ikke realisert.

Lønnsom ny vindkraft

Vindkraftforeningen anslår at kostnaden ved å bygge ny vindkraft ligger rundt 30 øre/kWh (kilowatt-time), inklusive oppkobling til nettet og en rimelig avkastning til eierne.

Dette er godt under kraftprisen på den nordiske kraftbørsen det siste året. Gitt disse tallene, er det god lønnsomhet i ny vindkraft.

Bare halve jobben er gjort

Men selv om strømmen er på vei, er bare halve jobben gjort. Det trengs i tillegg store investeringer hos kraftbrukerne for å skifte fra skitten energi til ren energi.

I Statnett-analysen skjer nesten hele reduksjonen i utslippene innen transport og industri.

Statnett legger i rapporten til grunn at all veitransport blir elektrifisert. Dette alene vil kutte Norges klimautslipp med en femtedel.

Alle personbiler blir elektriske

Litt over halvparten av kuttet i veitransport kan oppnås ved at alle Norges 2,7 millioner personbiler blir elektriske.

Stortinget har vedtatt at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025.

– Her er en langt på vei i mål. I fremtiden vil elektriske personbiler klare seg uten økonomiske fordeler fra staten, sier Lont i Statnett.

Resten av kuttet kommer ved at busser, lastebiler, varebiler og tungtransport blir fossilfrie. Men særlig innen tungtransport gjenstår det en god del utvikling av teknologi før de kan gå på strøm.

– Kundesiden vil spille en stor rolle når det gjelder å få tungtransporten over på elektrisitet eller annet utslippsfritt drivstoff. Dette ser vi både i Norge og USA, sier Lont.

Store kutt på sokkelen

I Statnetts fremtidsbildet står industrien for kutt som tilsvarer nesten en fjerdedel av Norge samlede utslipp. Dette inkluderer utvinningen av olje og gass.

Mer elektrifisering av sokkelen står for det aller meste av utslippskuttet. Metallproduksjon er en god nummer to når det gjelder utslippskutt i industrien. Her legger rapporten til grunn at elektrisitet overtar for bruken av koks og kull.

Utvinningen av olje og gass sto for 30 prosent av Norge klimautslipp i 2017. I Statnetts rapport er utslippene på sokkelen omtrent halvert når bruken av gass blir erstattet med strøm fra land.

Det helelektriske Norge med hydrogen

Statnett har også sett på hvor mye strøm som trengs for å gjøre Norge helt utslippsfritt. Da er det nødvendig å bruke hydrogen til erstatte de siste restene fossil energi.

For å lage hydrogen trengs det mye strøm. Hydrogen kan produseres av vann og slipper bare ut vanndamp når det blir brukt som drivstoff.

– Her snakker vi nok om årene nærmere 2040 før hydrogen er etablert som energibærer, sier Lont.

For å lage de nødvendige mengdene hydrogen må kraftproduksjonen øke med grovt regnet 80 TWh. Dette er dobbelt så mye som i alternativet med halverte utslipp. Dette tilsvarer en økt kraftproduksjon på 55–60 prosent, regnet i forhold til 2018.