blodtomater-JDmQmx5aYC.jpg

I 2012 skrev Aftenposten en serie reportasjer om hvordan tomatplukkerne utnyttes. De jobber for 10–15 kroner timen, har ingen rettigheter og blir ofte snytt for lønnen de har opparbeidet.

Mange blir utsatt for grov vold. Plukkerne blir omtalt som moderne slaver. De høster Europas blodtomater – tomater som også ender opp på norske middagsbord.

— Ikke noe er blitt bedre

Puglia-regionen i Sør-Italia er verdenskjent for sine tomater. Her er endeløse jorder dekket av et rødgrønt teppe. For to år siden intervjuet Aftenposten tomatplukkeren Diallo Mamaro (44) her.Nå treffer vi ham igjen. Han står krumbøyd sammen med 45 afrikanere og østeuropeere i en tomatåker.

— Situasjonen er like ille som tidligere, ikke noe er blitt bedre. Arbeidsforholdene er like dårlige. Vi blir fortsatt betalt luselønn og bor som dyr. De behandler oss som hunder, sukker Mamaro.

Uro gir flere om benet

Da Aftenposten besøkte den store ghettoen i 2012, var det 800 afrikanere som bodde her. Nå er antallet doblet.

Den katolske presten Arcangelo har jobbet med tomatplukkerne i en årrekke.
Per Kristian Aale

— Situasjonen er verre. Antall migranter har økt kraftig på grunn av urolighetene i Nord-Afrika de siste årene.Lønningene presses enda lavere fordi det er flere om beinet. Bøndene utnytter at det er så mange som vil jobbe for dem, sier den katolske presten Arcangelo, som har jobbet med tomatplukkerne i mange år. Det samme bekrefter et titall bønder som Aftenposten har intervjuet. Ingen tør stå frem fordi de er redde for å få problemer.

— Jeg ser jo at arbeidsforholdene er elendige, men jeg har ikke noe annet valg fordi prisen jeg får for tomatene, er så lav. Alternativet er å legge ned, hevder en storbonde i Basilicata-regionen, vest for Puglia.

Bakmenn forsyner seg

Lokale fagforeninger fremholder at fremmedarbeiderne – både de papirløse og de som har arbeidstillatelse – utnyttes på det groveste.

— Dette er et svært alvorlig problem som er utbredt i hele bransjen. Dessverre blir problemet større fordi bøndene bruker mellommenn eller bakmenn – såkalte caporali – som også utnytter migrantarbeiderne, sier Daniele Calamita, generalsekretær for fagforeningen CGIL i Foggia.

Daniele Calamita, generalsekretær for fagforeningen CGIL i Foggia.
Per Kristian Aale

I over 100 år har hensynsløse og brutale bakmenn spilt en sentral rolle i den italienske tomatinnhøstingen. Når en bonde skal høste inn tomater, går han til en caporale, som skaffer arbeidskraften og leder innhøstingen. All lønn utbetales til denne personen. Han – det er alltid en mann – tar en betydelig andel av lønnen. I tillegg må tomatplukkeren betale overpris for transport til åkeren og losji til bakmannen.

Bruken av caporali er blitt forbudt, men det er like utbredt som tidligere, ifølge Calamita. Det samme bekrefter Valeria Mignone, statsadvokat i Lecce.

— Utnyttelsen av migrantarbeiderne under tomatinnhøstingen – både papirløse og de som har oppholdstillatelse – er omfattende og svært utbredt. Caporali-systemet fortsetter på samme måte som før over hele Sør-Italia, forklarer Mignone.

Hun har etterforsket landbrukssektoren i flere år. Mignone peker på at bøndene fullt og helt vet hvordan de utnytter migrantene, men at de lar bakmennene gjøre «drittjobben».

— Bøndene vet at caporali ikke bare gjør dem en tjeneste, men de ser på dem som folk som de kan stole på og som jobber for dem.

- Pell deg vekk

Diallo Mamaro og de andre tomatplukkerne står med bena nedsunket i gjørme. Svetten siler mens de fyller digre kasser med tomater. Hver rommer 350 kilo. Arbeidsdagen er fra seks om morgenen til seks om ettermiddagen, med en halvtimes pause midt på dagen.

Tomatene ligger på bakken, og plukkerne står med rette ben og bøyd rygg. Det tar for lang tid å bøye knærne.

— Få opp farten! Det her tar for lang tid, skriker en caporale som står med en stokk i hånden.

Et par arbeidere retter seg i ryggen og tørker svetten, men de begynner fort å plukke tomater igjen da caporalen hever stokken.

Jeg forsøker å prate med ham.

— Er du journalist? Pell deg vekk eller så skal jeg grisebanke deg, sier han og kommer truende mot meg med stokken.


Utenfor Foggia ligger den store ghettoen. På rekke og rad ligger skur. Noen er av blikk, andre av papp med plastpresenninger over. Det lukter stramt av søppel. Overalt på jordet ligger det menneskelig avføring. Løsbikkjer svinser rundt. Her bor 1600 tomatplukkere.
Per Kristian Aale

— Situasjonen er svært illeOrganisasjonen Emergency, som vanligvis tilbyr legehjelp i internasjonale konfliktsoner, hjelper nå også migrantarbeiderne i Italias jordbrukssektor.

Ved en tomatåker står en rød buss. «Emergency» står det med hvite bokstaver på siden av bussen. Utenfor sitter tomatplukkere på klappstoler. De venter på å komme inn til legen.

— De humanitære forholdene er helt elendige. Arbeidsforholdene er ekstremt dårlige; fremmedarbeiderne utnyttes på det groveste. Jeg har jobbet over hele Sør-Italia i flere år, og jeg ser ingen forbedringer, forteller legen Emilo Alavi.

Ifølge Emergency er det titusenvis av migranter som jobber under slike forhold.

— De bor i forlatte og falleferdige hus eller under presenninger og broer. Situasjonen er svært ille. Det er helt ufattelig at man kan ha slike forhold i Europa, mener Alavi.

Stinker urin

Etter en times kjøretur på en hullete kjerrevei kommer jeg til et forlatt og falleferdig murhus. Ruinene av det som en gang var et hus, er overgrodd av trær og busker.

De knuste vinduene stirrer tomt mot meg. Taket er delvis sammenrast. Løshunder roter rundt i søppelet som ligger strødd. En stram lukt av urin og ekskrementer river i nesen.

På innsiden svir røyken i øynene. Gryter, panner og tomme blikkbokser ligger slengt. I et hjørne brenner et bål. Det gjørmete gulvet er fullt av skitne, hullete madrasser. I plastposer ligger gamle klær. Her bor et 20-tall afrikanere. Uten strøm, vann eller toalett.

For to år siden intervjuet Aftenposten Diallo Mamaro (44). Nå har vi truffet ham igjen.
Per Kristian Aale

— Jeg lever som et dyrHer pleier Diallo Mamaro (44) å bo fra midten av mai til september hvert år når han jobber med tomatinnhøstingen.

44-åringen er fra Guinea i Vest-Afrika. Planen var å jobbe to-tre år i Italia, slik at han kunne legge seg opp penger til å utvikle jordlappen i hjemlandet. 18 år senere sitter han fast i Italia uten dokumenter. Han lever fra hånd til munn.

- Politikerne har sagt at de vil forbedre situasjonen, men jeg har aldri sett noe til det. Her i Italia respekterer de ikke migrantenes menneskerettigheter.

Drømmen er å reise hjem igjen til kona og de to sønnene.

— Her lever jeg som et dyr. Jeg er blitt en slave.

Sjekket forholdene utenfor sesong

For første gang i historien samarbeider matkjedene for å bedre arbeidsforholdene i et annet land.

Etter Aftenpostens reportasjeserie om tomatslavene i Italia i 2012, lovet REMA 1000, Coop, NorgesGruppen og Ica å rydde opp. Kjedene og Bama opprettet et flerpartssamarbeid med Fellesforbundet og Virke. Initiativ for etisk handel (IEH) leder og koordinerer prosjektet.

— Aftenpostens artikler dokumenterte at det var reelle problemer i Sør-Italia som man burde ta tak i, forteller IEH-medarbeider Ole Henning Sommerfelt.

Har ikke kraft nok

Gruppen har innledet et samarbeid med organisasjoner, fagforeninger og produsentforeninger i Italia.

Her, på et gjørmete gulv fullt av skitne, hullete madrasser og uten strøm, vann eller toalett, bor mellom 20 og 30 afrikanske tomatplukkere.
Per Kristian Aale

— Vi har ikke revolusjonert italiensk tomatindustri. Aftenpostens nye dokumentasjon viser at dette arbeidet er like nødvendig som før. Det viktigste er å bidra til at det kommer på plass strukturer og mekanismer i Italia som kan bedre forholdene på lengre sikt, sier Sommerfelt. Sommerfelt mener at man har større mulighet til å få innpass og påvirke forholdene når flere jobber sammen.

— Utnyttelsen av tomatplukkerne er en tung og kompleks problemstilling. Dagligvarekjedene har ikke mulighet eller kraft nok til å påvirke en hel bransje i Italia på egen hånd. Det første man har oppnådd, er at etiske forhold ble tatt med i en avtale mellom italienske produsentforeninger og fagforeninger. Italienerne ønsker å bedre konkurranseevnen og øke eksporten. De vil bedre kvaliteten og bransjens renommé, sier han.

— Derfor har de som mål å få på plass etiske retningslinjer for bransjen. Det innebærer krav til gode arbeidsforhold, sier han.

Snakket ikke med plukkerne

Matkjedene sier at dette er et pionérprosjekt som de ønsker å bruke på andre matvarer i andre land, men at det var uvant å inngå et slikt samarbeid med sine argeste konkurrenter.

De deler leverandørinformasjonen med hverandre. Vanligvis blir slik informasjon sett på som en forretningshemmelighet.

Prosjektgruppen reiste i fjor til Italia for å kartlegge forholdene og følge opp avtalen mellom italienske fagforeninger og produsenter. De fikk ikke snakket med tomatplukkerne.

- Hvordan kunne dere gjennomføre en undersøkelsestur utenfor tomatsesongen?

— Dessverre fikk vi ikke reist tidsnok til innhøstingen, men vi snakket ikke bare med dem som har en egeninteresser i å fremstille seg selv i et godt lys. Vi snakket også med fagforeningene, sier Sommerfelt.

Tidkrevende å endre tomatbransjen

Dette er komplekse og vanskelige problemstillinger som omfatter lovregulering, kultur og innvandringspolitikk, fremholder de norske dagligvarekjedene.

— Myndigheter og andre aktører må på banen, men vi kan få til mye innenfor vår verdikjede, sier Knut Lutnæs i Coop.

— Vi gir ikke opp. Når dagligvarekjedene jobber sammen, vil det gi resultater. Det er ikke gjort over natten, sier Havva Kara fra Rema 1000.- Holdningene endres ikke på kort tid. Derfor krever det oppfølging hele veien, sier Lise Mette Kjellberg fra ICA.

Bama ryddet opp i flere problemer for noen år siden. Siden har de hatt regelmessig og aktiv oppfølging av verdikjeden.

- Vi og lokal fagbevegelse har ikke funnet noen konkrete saker å ta tak i de siste årene, forteller Magne Svartbekk.

— Vi gjorde grundige undersøkelser i Italia i fjor, i samarbeid med Norske Veritas, og vi var i kontakt med lokale fagforeninger. Vi fant ingen ting som indikerte kritikkverdige forhold. Vi vil følge opp dette med uavhengige revisjoner i midten av juni, sier Bjart Pedersen fra NorgesGruppen.