Økonomi

De lever i fremtiden

De fleste nøyer seg med PC, mobil og nettbrett. Ståle Nilsen har koblet nesten hele huset sitt til internett.

- Da vi for fire år siden sa vi ville ha et smarthus, skjønte ikke husleverandøren hva vi mente. Det endte med at jeg og elektrikeren sammen gikk på kurs hos HDL Nordic for å lære oss hvordan vi kunne koble alt sammen til nett, sier Ståle Nilsen. Samboeren Margit Halsen Sagvolden synes han «drar det altfor langt».
  • Øystein Aldridge
    Øystein Aldridge

Med mobiltelefonen styrer Ståle Nilsen og Margit Halsen Sagvolden sine omgivelser. Lys, varme og ventilasjon, TV og musikk.

Når Nilsen setter på en film, går persiennene ned og lyset slås av. Når de går inn på badet, slår lyset seg på. Fra sengen kan de sette huset i nattmodus, slik at alt unntatt soverommet blir mørkt, samtidig som innetemperaturen synker med to grader.

Med mobilen eller nettbrettet kan de følge med på husets overvåkingskameraer. Alt sammen skjer via internett.

Ståle og Margit bor i et såkalt «smarthus», som de bygde for fire år siden. Huset oppdateres stadig med nye løsninger. Ståle og Margit lever i fremtiden.

— Jeg er over middels interessert i teknologi og tenker at disse løsningene kan gjøre hverdagen lettere. Smarte løsninger fascinerer meg, sier Ståle.

Siden all elektronikken snakker sammen, kunne antallet brytere på veggene minimeres. Samboerens sans for interiør og estetikk gjorde at de kunne enes om løsningen.

— Jeg synes egentlig han drar det altfor langt, men så er det ganske praktisk, sier Margit.

En industriell revolusjon

I et voldsomt tempo er et bredt spekter av all verdens ting i ferd med å kobles til nett. «Internet of things», eller tingenes internett, er en samlebetegnelse for alt dette elektroniske utstyret.

Blant de store entusiastene er britenes statsminister David Cameron. Under en teknologimesse i Hannover nylig kalte han det hele for en «ny industriell revolusjon» og annonserte samtidig at Storbritannia og Tyskland skal ligge helt i front av utviklingen.

Cameron mener ifølge BBC at tingenes internett kan øke produktiviteten vår, gjøre oss sunnere, sørge for mer effektiv transport og redusere verdens energibehov. Blant annet.

Nettverksleverandøren Cisco kaller det ikke lenger «internet of things», men «internet of everything». Revolusjonen vil skape astronomiske verdier for samfunnet: 19 billioner dollar innen 2020, ifølge Ciscos analyser. Vi snakker altså om et beløp med tolv nuller.

Men hvordan?

Når lys, varme og ventilasjon reguleres etter behov, bruker man mindre strøm.

I Barcelona er søppelbøttene blitt så «smarte» at de sier fra når de er fulle, så slipper renovasjonsarbeiderne å reise byen rundt etter halvfulle bøtter.

Biler som kommuniserer med hverandre kan hindre kollisjoner og samtidig gjøre plass til flere på veiene.

I psykiatrien utstyres pasienter med armbånd som sier fra når noen beveger seg ut av et bestemt område. For eksempel.

50 milliarder «ting»

I dag finnes det drøyt 6 milliarder enheter i verden som er koblet til nett, ifølge analyseselskapet BI Intelligence. Hovedsakelig dreier det seg om PC-er, mobiler og nettbrett. BI Intelligence mener antallet stiger til 18 milliarder innen 2018. Cisco på sin side, anslår at 50 milliarder ting har nettforbindelse innen 2020.

Ståle Nilsen er blant dem som i dag trekker snittet godt opp. Han har 38 ting som er koblet til nett. Teknologiansvarlig Nils Ove Gamlem i Cisco er oppe i 56 ting.

— Det siste tilskuddet er en badevekt, men ellers er det ganske tradisjonelt. Playstation, TV, mobil, alarm. Bare fantasien setter grenser for hva som kan komme senere, sier Gamlem.

LES OGSÅ:

Les også

Google kjøper røykvarsler- og termostatfirma for 20 milliarder kroner

Teknologisk sexleketøy

Så hvem skal tjene penger på dette? Helt i front av utviklingen står noen få, norske selskaper.

— Dette er den første joggeskoen som ble laget med en chip i sålen som måler hastighet og distanse. Adidas og Nike og alle lager sånne nå.

Thomas Søderholm i Nordic Semiconductor peker og forklarer. I et glasskap på Sjølyst-kontorene står en haug med produkter utstilt.

Her er alt fra trådløse tastaturer til lekebiler og helikoptre. Blodtrykksmålere, pulsklokker og … sexleketøy.

På 90-tallet begynte Nordic Semiconductor å utvikle radioteknologien som i dag danner grunnlaget for at alle disse tingene kan kobles til nett via Bluetooth.

Det børsnoterte selskapets omsetning har de siste årene ligget på 700–800 millioner kroner. Overskuddene har variert fra 85 til over 200 millioner.

Inntektene kommer hovedsakelig fra komponenter til trådløse mus og tastaturer, der Nordic er markedsleder. Microsoft er blant de største kundene.

— Vi har fingrene borti nesten alt som er. Internasjonalt er vi en av de største leverandørene av teknologien som gjør det mulig å koble ting til nett, forteller forretningsutvikler Alf Helge Omre.

LES OGSÅ:

Les også

Her er appene som kan lese livet ditt

Redder liv

Foreløpig er det i skjæringspunktet mellom helse og sport at tingenes internett er mest populært, ifølge Omre. Nordic Semiconductor sponser allerede Magnus Carlsen.

Omre trekker frem et tenkt eksempel fra hjemmet for å illustrere hvordan tingens internett kan endre vår tilværelse.

— Vi får snart en eldrebølge, og med ny teknologi får flere eldre muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig. Du vet for eksempel at bestemor hver morgen står opp og setter på kaffen. Hvis hun en morgen ikke setter på kaffen, går alarmen på mobilen din, sier Omre.

Listen over hvilke ting som kan bli «smarte» ved hjelp av nett, er uendelig. Omre fortsetter.

— Tenk deg en bil som vet hvilke passasjerer som sitter på de ulike plassene. Bilen kjører inn i et tre i 100 kilometer i timen. Alarmen går umiddelbart hos 113. Allerede før de er på plass, vet ambulansepersonellet hvem som er mest skadet, hvor i bilen de sitter, og hva slags blodtype de har.

Vet ikke hva som kommer

— Det skjer veldig mye i Norge når det gjelder grunnteknologien til tingenes internett. Flere av de ledende aktørene har utvikling i Norge. Vi har hatt noen veldig flinke gründere, sier Jarle Bøe.

Han er systemansvarlig i den norske avdelingen til Texas Instruments, som er en av konkurrentene til Nordic Semiconductor.

Mobiltilbehør, alarmsystemer, smarte strømavlesere, bevegelsessensorer, mobilstyrte lyspærer og en populær tannbørste med display er blant produktene som er utstyrt med teknologi fra Texas Instruments.

— Ingen vet hva som er neste prosjekt. Derfor er vår strategi å være overalt. Det er produktene vi ikke engang greier å se for oss som til slutt kommer til å forandre hverdagen, sier Bøe.

- Våre mikrochiper sitter blant annet inni pulsklokkene og pulsbeltene som nordmenn bruker til trening, forteller Anne Strand og Thomas Søderholm i Nordic Semiconductor.

Så henviser han til Kickstarter, en nettside for såkalt folkefinansiering. Der legger privatpersoner og oppfinnere ut ideene sine og ber publikum om å bidra økonomisk for å få dem realisert. Thomas Søderholm i Nordic Semiconductor forteller at også de er opptatt av hva som foregår på Kickstarter.

— Det hender vi selv tar kontakt med folk for å fortelle dem at vi har teknologien de trenger. En del av jobben vår er å være tidlig ute overfor gründere, sier han.

Kaviar på internett

Et tredje selskap er Thinfilm, som kan gjøre alle ting i hverdagen smarte. Med noe som ligner en avispresse trykker de små, elektroniske etiketter på plast. Fordi de kan trykke millioner av etiketter om gangen, presses prisen ned i få kroner pr. etikett.

Thinfilms første leveranser var til en produsent av luksusvarer og en produsent av forbruksvarer i 2013.

— Prisen blir såpass lav at det kan lønne seg å ha etiketten på forbruksvarer. Den kan for eksempel gi informasjon hvor varen er laget og om den er ekte, sier Heidi Arnesen i Thinfilm.

For seks år siden ble Thinfilm børsnotert. Markedsverdien er i dag på 2,28 milliarder kroner. Selskapet går med underskudd, men hadde inntekter på 11, 5 millioner kroner i fjor. Thinfilm er en potensiell pengemaskin.

Ståle Nilsen styrer sine omgivelser.

— En smart etikett kan fortelle deg om melken i kjøleskapet er tom eller om den er blitt sur. Med trådløs teknologi kan informasjonen leses av med mobilen. Da snakker vi«internet of everything» helt ned til kaviartuben», sier Arnesen.

Fremtiden nå

Ståle Nilsen må nok vente noen år før de kan få sjekket melkens holdbarhet med mobilen. Enn så lenge har han nok av ting å vise frem hjemme i smarthuset.

Steketermometeret som får alarmen til å gå på mobilen når kjøttet er ferdig, for eksempel.

— Det er noe av det smarteste han har kommet hjem med, sier samboeren Margit.

Ståle deler bransjens oppfatning av at smarte hus og løsninger kommer til å bli mye vanligere om noen år.

Han mener utfordringen er å få de som bygger hus til å innse at det er relativt lite arbeid og penger som skal til for å gjøre tilværelsen litt smartere.

- Teknologien finnes. Det er bare å ta den i bruk. Fremtiden er her nå.


— Krev full kontroll

Når det gjelder tingenes internett og sensorteknologi, er Datatilsynet særlig opptatt av tre momenter:

Folk skal få vite at personopplysninger blir samlet inn. Man skal ha rett til innsyn i hva som er samlet inn. Og opplysningene skal slettes når det ikke lenger er bruk for dem. Med kroppsnær teknologi blir dette utfordret.

— Vi er krystallklare på at man skal ha full kontroll selv. Det er viktig for oss at man må be aktivt om å få være med og dermed utgi personopplysninger, ikke at man må si fra hvis man vil slippe, sier Atle Årnes, som er fagdirektør for teknologi i Datatilsynet.

Atle Årnes, Datatilsynet.

Han mener det er verdt å merke seg at Google i januar kjøpte Nest, et selskap som lager «smarte» røykvarslere og termostater.— Dette er kjernen av tingenes internett. Google kan få tilgang til hvor varmt du har det hjemme, eller om du i det hele tatt er hjemme. Teknologien kommer veldig nær oss, sier Årnes.

Kan føre til omfattende overvåking

Videre nevner han Apples Ibeacon. Ibeacon er en liten «kloss» som for eksempel kan registrere når noen nærmer seg inngangen til en butikk, og dermed sende målrettet reklame direkte til kunders mobiltelefoner, forutsatt at kunden har samtykket.

Slik sensorteknologi er allerede tatt i bruk av store butikkjeder i USA. Ibeacon og tilsvarende tjenester gjør det mulig å kartlegge folks handlevaner ned til den minste detalj.

— Man går rundt og gir hint om at «her er jeg». Spørsmålet blir hvordan butikker kommer til å bruke den informasjonen som de samler inn om kundene sine, sier Årnes.

Til høsten skal Datatilsynet lage en rapport om kroppsnær teknologi. Datatilsynets utgangspunkt er at de er positive til de nye produktene, men at de potensielt kan føre til omfattende overvåking.

- Internett er ikke stort nok

Dagens internettkapasitet er ikke god nok til at alle mulige slags ting kan kobles til. Det finnes rett og slett ikke nok nettadresser.

Derfor tror teknologisjef Simen Sommerfeldt i Bouvet Oslo at tingens internett er lengre unna enn det de største optimistene vil ha det til.

Hele nettet må «flyttes» over på IPv6, som har et mye større antall adresser. På IPv6 er plass ingen hindring.

— De fleste PC-er og mobiler er forberedt på flytting, men utfordringen blir å flytte over alt. Det kan bli mye kaos, og det har en ikke ubetydelig kostnad, sier Sommerfeldt.

- Store sikkerhetsutfordringer

— Det er allerede store problemer med sikkerheten på nett. Med tingenes internett tar vi med oss alle feil og mangler over i for eksempel kjøleskap, sier fortsetter han.

Hackerangrep er et scenario. Og produsenter av kjøkkenutstyr er ikke nødvendigvis like godt rustet som mobilprodusenter når det gjelder sikkerhet.

— For at tingenes internett skal komme for fullt, kreves det at en rekke leverandører samarbeider. Dit har vi ikke kommet ennå, sier Sommerfeldt, som understreker at han og Bouvet ser store muligheter i tingenes internett.

Les også:

Tingenesinternett-lXmEdgroMv.jpg