Økonomi

Frykter at de dårlige tidene vil fortsette

Verden fremste økonomer diskuterer om de rike landene sitter fast i et «varig tilbakeslag». Rentekuttene virker ikke og ledigheten holder seg skyhøy.

Torsdag i forrige protesterte spanske brannmenn mot budsjettkutt utenfor Catalonias provinsforsamling i Barcelona. Ledigheten i Spania var 26 prosent i tredje kvartal i fjor, og 6 millioner var uten jobb. Mau fernandez, AP/NTB Scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

USAs tidligere finansminister, tidligere Obama-rådgiver og Harvard-professorLawrence H. Summers har de siste månedene reist et ubehagelig spørsmål:

«Er det grunn til å tro at de store vestlige økonomiene er inne i en historisk lang periode med lav vekst og lav sysselsetting, selv med meget lave renter lenge?»

Han reiser det store spørsmålet om de lange linjene etter fem-seks år med hyperaktive sentralbanker og styringsrenter ned mot null. Summers undrer seg over at økonomien likevel ikke henter seg inn igjen. USA, Europa og Japan sitter i klisteret med for lav vekst til å få økonomien opp i full kapasitetsutnytting.

Mer enn fem år etter finanskrisen har USA nesten 10 prosent ledig kapasitet i økonomien, påpeker Summers. Andelen voksne i jobb har forblitt på det lave nivået fra finanskrisen.

I dag tirsdag vil det komme ferske vekstanslag for den nære fremtiden. Det internasjonale pengefondet IMF legger frem nye prognoser for verdensøkonomien.

LES OGSÅ:

Les også

Velferdskutt møter motstand i Europa

Summers oppsummerer sin uro i begrepet «varig tilbakeslag». Dette er et gammelt begrep økonomer før ham har brukt når de diskuterer gode og dårlige tider.

— Mange har snakket om dette lenge. Men når en så viktig økonom som Summers tar opp temaet, så kaster andre økonomer og mediene seg inn i debatten, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1-gruppen.

Holvik tror ikke Norge kommer til å gå fri.

— Med lavere vekst vil skatteinntektene og avkastningen i Oljefondet bli mindre. Utgiftene i eldrebølgen kan dermed bli tyngre å bære, sier hun.

Etterspør for lite

Summers runder av sin diagnose med å slå fast at for lav samlet etterspørsel er årsaken til at millioner står uten jobb.

Medisin: Kuttene i USAs offentlige budsjetter må snus til økt pengebruk. Offentlige investeringer må opp for å fornye og forbedre infrastrukturen. Det vil øke etterspørselen og fremme den langsiktige veksten. Miljøkrav må fremskynde nedleggelsen av kullkraftverk og øke investeringene i renere kraftproduksjon.

NobelprisvinnerPaul Krugman tok til orde for det samme da han var i Oslo tidlig i januar. Holvik mener det er umulig å si sikkert om den lave veksten er forbigående eller varig.

— Men dette minner om 1974. Da trodde mange at den lave veksten var forbigående, men i ettertid viste det seg at det ble en varig lavere vekst, sier hun.

Summers får motstand fra andre økonomer når han bruker begrepet «varig tilbakeslag». I en presentasjon i New York i desember sa Deutsche Banks internasjonale sjeføkonom Torsten Slok at det er «et vakkert akademisk begrep, men dessverre passer det ikke med tallene». Deretter viste Slok frem en lang rekke med løpende statistikk som peker i retning av bedre tider i USA.

LES OGSÅ:

Les også

Uendret rente i eurolandene

Lav rente farlig

Summers er meget skeptisk til at langvarige styringsrenter nær null og pengetrykking kan få opp veksten i produksjon og jobber. I så fall vil det mest sannsynlig skje i kombinasjon med høyere prisvekst og dermed sterkt negative realrenter.

Men dette er som å leke med ilden, er budskapet fra Summers. Selv om vekst og jobber da skulle ta seg opp, vil det følge finansielle bobler, sprekk og nye kriser med på kjøpet. Veksten er ikke bærekraftig.

Gjelden vil øke og aksjekursene og boligprisene vil stige på grunn av langvarig billige lån. Summers skriver i en artikkel at det er et «fantasifoster» at veksteffekten av billige lån kommer uten kostnader i form av bobler og farlig gjeldsoppbygging. Bedre regulering av finansmarkedene vil ikke klare å hindre dette.


Tror du tilbakeslaget blir varig?

Sjeføkonom Elisabeth Holvik, SpareBank1-gruppen Signe Dons

Sjeføkonom Elisabeth Holvik, SpareBank1-gruppen: — Jeg tror Summers har rett. Gjennom mange tiår har vi plukket mye av den lavthengende frukten når det gjelder vekst i produktiviteten. Det blir mye vanskeligere å holde oppe veksten med nyskaping og teknisk fremgang i fremtiden. Eldrebølgen betyr relativt færre i arbeidsdyktig alder, og dermed lavere vekst. Den viktigste negative effekten av en vedvarende svakere vekst er at det vil bli et økende forventningsgap mellom det vi tror vi kan få, og det vi kommer til å få.

Professor Steinar Holden, Universitetet i Oslo Privat

Professor Steinar Holden, Universitetet i Oslo: — Det er grunn til reell bekymring for at den globale etterspørselen er for lav til å få ned den høye ledigheten. Summers påpeker at vi før finanskrisen hadde en lånefinansiert boble som ikke kunne vare. Likevel hadde vi ingen tilsvarende kraftig oppgang i økonomien. Det er et tegn på for lav etterspørsel. Økende inntektsforskjeller kan bidra til å dempe etterspørselen og dermed også dempe veksten, fordi de aller rikeste bruker en mindre del av inntekten sin.

Sjeføkonom Knut Anton Mork, Handelsbanken Norge Johannessen, Sara

Sjeføkonom Knut Anton Mork, Handelsbanken Norge: — Veksten vil nok ta seg opp igjen. Men spørsmålet er om det er nok til å få ledigheten vesentlig ned i USA og Europa. Pengepolitikken stanger mot veggen, og prisveksten er fallende til tross for renter nær null. Dette er en virkelig farlig utvikling fordi realrenten øker og dermed bremser økonomien. Samtidig evner ikke pengepolitikken å senke realrentene videre så lenge de nominelle rentene ikke kan senkes under null. I denne situasjonen er det ikke vanskelig å være enig med Summers i at svært lave renter og ledig kapasitet utgjør et tidsvindu for å øke investeringene i infrastruktur.

Lave renter virker ikke

Prisveksten faller til tross for at de store sentralbankene gir full gass med rente og pengetrykking. I eurolandene er den årlige prisveksten i løpet av et drøyt år blitt halvert til 0,8 prosent.

Lavere prisvekst sløver effekten av sentralbankenes lave styringsrenter fordi realrenten øker . Realrenten er den løpende renten fratrukket prisveksten som reduserer byrden av gjelden. Det er lavere realrente som kan få opp farten i økonomien.

I forrige uke var IMF-sjefen Christine Lagarde bekymret for muligheten for vedvarende fallende prisnivå (deflasjon).

— Deflasjon vil være en katastrofe for en ny økonomisk oppgang, sa hun. Når prisene faller, vil folk og bedrifter utsette etterspørselen sin i påvente av at varer og tjenester blir enda billigere om noen måneder. Redusert etterspørsel svekker økonomien ytterligere og driver den inn i en nedadgående spiral.

  1. Les også

    Da det beste ble det godes fiende

  2. Les også

    - Italia dør av innstramninger alene, vekstpolitikken kan ikke vente lenger

1701inflasjon.pdf

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Gladmelding til lånekundene

  2. ØKONOMI

    Han var med på redde Hellas fra økonomisk undergang

  3. ØKONOMI

    Om én uke kan folk få et rentekutt de ikke trenger

  4. ØKONOMI

    Renterådet mener norsk økonomi er flere år unna en normalsituasjon: – Vi er fortsatt i en unntakstilstand

  5. ØKONOMI

    Koronavirus, oljekollaps og økonomisk krise. Her er konsekvensene du kan merke.

  6. ØKONOMI

    Uendret rente fra Norges Bank i dag og «de neste årene»