Offshoreflåten blør. Nå må du og jeg dekke rederienes misligholdte milliardlån.

Staten har avsatt milliarder til å dekke misligholdte lån til rederiene. Det er du og jeg - gjennom statens garantiordning - som må ta noen av de største tapene i offshorenæringen.

Den norske offshoreflåten består i dag av over 630 fartøyer. Det er omtrent dobbelt så mange som i år 2000. Omsetningen i flåten gikk fra 20 til 90 milliarder på ti år etter massive bestillinger av nye skip som følge av gode tider i oljesektoren. Men så kom nedturen og en fjerdedel av flåten havnet i bøyene.

Konsekvensen ble dramatisk: Rederiene fikk store problemer med å betjene gjelden - som for enkelte rederier var oppe i 20 milliarder kroner.

– Dette er ikke over. Restruktureringen i offshoreflåten vil fortsette inn i 2017. Det er nå 151 fartøyer i opplag, og det sier alt om situasjonen, understreker Wenche Nistad, administrerende direktør for Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).

Ikke fornøyd med rederienes krisehåndtering

Mange må nå ta store tap for å få på plass langsiktige løsninger. En av dem er GIEK, som har underskrevet garantier for milliardlån til offshorerederiene de siste årene. Totalt er det snakk om 25-30 milliarder kroner.

GIEK har vært forberedt på hva som kunne skje. Allerede for to år siden advarte styret i GIEK om risikoen for økte tap. Men Wenche Nistad mener rederne har vært overoptimistiske om markedet, og restruktureringer har tatt altfor lang tid.

– Jeg skulle ønske at det hadde vært større evne til samarbeid mellom de ulike rederne. Da hadde det vært lettere å bygge ned kapasiteten.

Har avsatt milliarder til tap, kan bli oppjustert

Den negative utviklingen for selskaper i offshoresektoren begynner å merkes i GIEKs regnskaper. Tapsavsetningen ble i juni justert opp fra 5,9 milliarder til 6,6 milliarder kroner. Spørsmålet er om det stopper der.

– I forbindelse med årsskiftet vil disse tallene bli vurdert. Jeg har ikke lyst å si så mye om dette, men det vil være forunderlig om de ikke vil bli justert, sier Nistad.

Avsetningene er en konsekvens av at porteføljen til GIEK er dominert av lånegarantier til olje- og offshoresektoren. Sektoren utgjør 88 prosent av den totale porteføljen, og offshorerederiene står igjen for rundt en tredjedel av dette.

Hvor mye makt har GIEK?

Eksponeringen gjør at Garantinstituttet er aktiv i den restruktureringen som nå pågår. Enkelte har hevdet at de har en nøkkelrolle.

– GIEK spiller en svært sentral rolle når den nye kabalen skal legges, mener sjefanalytiker Karl-Johan Molnes i Norne Securities.

GIEK bekrefter at de deltar i en rekke restruktureringer innen offshoresektoren, men mener at rollen av og til blir overvurdert.

– Vi har de samme rettigheter og plikter som bankene. De som har størst makt i dette, er de som kommer inn med nye, friske penger, påpeker Wenche Nistad i GIEK.

Kompliserte og langtekkelige forhandlinger

Men høsten har vist at det har vært vanskelig og utfordrende å få på plass langsiktige avtaler som får støtte fra alle parter. Det siste eksempelet er Olympic Shipping, som gjentatte ganger har fått forlenget fristen.Nå har de fått ytterligere tre uker på seg.

– Det vitner om at de sliter, sier analytiker Kristoffer B. Pedersen i Nordea Markets.

En av faktorene som kompliserer forhandlingene, er at rederienes skip har svært ulik verdi i dagens marked. Gamle forsyningsskip har knapt bare verdi som opphuggingsobjekt, mens det kan være store verdier i avanserte og dyre konstruksjonsskip.

– Det at Olympic Shipping nå klarte å selge et konstruksjonsfartøy til en bra pris, viser at det er verdier der ute, mener Karl Johan Molnes i Norne Securities.

Samtidig har offshorenæringen fått en liten psykologisk opptur som følge av Opec-møtet tidligere denne uken. At tiden går - mens oljeprisen øker - kan være en drahjelp.

– På lang sikt vil økt oljepris ha effekt, men jeg tror ikke det vil ha noe å si på kort sikt, sier Kristoffer B. Pedersen i Nordea Markets.

Slik har rederienes tøffe høst vært:

• Rederiet Dof har kommet frem til en løsning med eiere og kreditorer som slanker gjelden og som skal gi selskapet bedre likviditet.

• Kjell Inge Røkkes Aker kjøpte seg inn i rederiet Solstad Offshore. Aker kjøpte seg også inn i obligasjonsgjelden til Rem Offshore. Denne brukte han til å blokkere refinansieringsplanen til Rem og tvinge frem en sammenslåing mellom de to rederiene.
• Investoren Kristian Siem har med støtte fra et amerikansk hedgefond gått inn og tatt kontrollen i Farstad Shipping. På sikt er planen å slå rederiet sammen med Siem Offshore.
• Havila fikk denne uken på plass en refinansieringsavtale. Avtalen innebærer blant annet at gjeld slettes, skip selges og det tilføres friske penger. Men dagens hovedaksjonærer, Sævik-familien i Herøy, beholder kontrollen.
• Flere andre rederier, som Trondheim-baserte Boa Offshore, Olympic Shipping i Fosnavåg og Island Offshore i Ulsteinvik, jobber med refinansieringsløsninger.