Økonomi

Professor vil kutte mer enn 70 milliarder i Siv Jensens ramme

Professor Steinar Holden vil kutte i Siv Jensens muligheter til å bruke oljepenger. Han mener Oljefondet ikke klarer å levere gevinsten politikerne regner med.

Det blir færre nye oljekroner på bordet bak Finansdepartementets tykke vegger hvis økonomiprofessor Steinar Holdens råd blir fulgt. Han vil stramme inn handlingsregelen for å bruke oljepenger. Lise Åserud/ NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

Økonomiprofessor Steinar Holden utfordrer finansminister Siv Jensen i kjernen i handlingsregelen for å bruke oljepenger.

– Hvis Regjeringen ønsker å holde fast på 4 prosent som retningslinje for bruken av penger fra Oljefondet, bør den komme med en annen begrunnelse enn at dette er den langsiktige realavkastningen fra fondet, sier han.

Holden mener 4 prosent er for høyt, gitt utsiktene for avkastningen på rentepapirer og aksjer.

Støtte i utvalg

Han støtter seg på Mork-utvalget som utredet aksjeandelen i Oljefondets plasseringer.

Utvalget anslo at fondet med dagens aksjeandel kan forvente en årlig realavkastning på 2,3 prosent de neste 30 årene.

I tallet for realavkastningen er prisveksten trukket fra den årlige prosentvise avkastningen i løpende penger.

Holden har ledet en rekke offentlige utvalg. Han er mye brukt som rådgiver av Finansdepartementet.

Les også

Utvalg: Oljefondet bør kjøpe mer aksjer

Les også

I årevis har Oljefondet blitt større og større. I år skrumper det med 40 milliarder kroner.

Leder over i statsbudsjettet

Anslaget for den langsiktige avkastningen i fondet er viktig fordi den leder over til handlingsregelen for å bruke av oljepenger på statsbudsjettet.

Regelen sier at bare den årlige realavkastningen av fondet skal brukes.

Eller for å ta et bilde på land: Tilveksten i skogen skal kunne hugges, men selve skogen skal bli stående.

Konsekvensen er at 4 prosent forventet, langsiktig realavkastning betyr at inntil 4 prosent av fondet kan brukes på statsbudsjettet hvert år.

– Hvis forventet realavkastning ikke lenger er 4 prosent, er den naturlige konsekvensen å senke retningslinjen i handlingsregelen, sier Holden.

Hvis retningslinjen for pengebruk holdes på 4 prosent, vil det innebære at statsbudsjettet spiser av selve fondet og bidrar til å redusere det.

– Dette er i strid med grunntanken om at fondet skal komme fremtidige generasjoner til gode, sier Holden.

Professor Steinar Holden. Berit Roald / NTB scanpix

Vil endre til 3 prosent

Holden går derfor inn for å sette pengebruken i handlingsregelen til 3 prosent av fondet.

– Men også dette er noe høyere enn et rimelig anslag på forventet avkastning i Oljefondet, sier han og viser til Mork-utvalget.

Han mener dette likevel kan forsvares fordi vi fortsatt har en betydelig formue ute i Nordsjøen i form av olje i bakken.

Holden skriver om dette i en artikkel i det kommende nummeret av bladet Samfunnsøkonomen.

Bruker 3 prosent nå

I 2017-budsjettet planlegger Regjeringen å bruke nettopp 3 prosent av Oljefondet.

Holdens forslag betyr derfor ingen endring i dagens pengebruk. Men for årene fremover kan det få stor betydning.

Dagens bruk av oljepenger tilsvarer 226 milliarder kroner fra Oljefondet. Gjeldende handlingsregel på 4 prosent at betyr at Regjeringen kunne brukt nesten 300 milliarder kroner av Oljefondet i 2017.

Holdens forslag senker dermed Jensens ramme med over 70 milliarder kroner.

Dette beløpet tilsvarer halvparten av pengene til sykehusene på 2017-budsjettet. Det er 10 milliarder mer enn alle pengene til veier og jernbane.

Finansminister Siv Jensen. Terje Bendiksby / NTB scanpix

Utvikler handlingsregelen videre

Men Holden stopper ikke med 3 prosent. Han vil i tillegg:

  • rigge handlingsregelen for en fremtid der inntektene fra Nordsjøen synker.
  • bygge inn i regelen at inntektene fra fondet og fra utvinningen er usikre.

Usikkerheten gjelder både de langsiktige inntektene og virkningen av kortsiktige sjokk i økonomien, for eksempel i form av en ny finanskrise.

Inntektene fra borehullene synker

På lang sikt er det rimelig å anta at effekten av lavere utvinning vil dominere.

– Regjeringen må utarbeide planer for hvordan regelen skal revideres når vi ikke lenger kan regne med betydelige fremtidige oljeinntekter, sier Holden.

Møter kortsiktige sjokk

I tillegg kommer usikkerheten et oljeland må leve med. Holden vil ha noe å gå på hvis Oljefondets verdi faller.

– Vi kan risikere at en kraftig internasjonal nedtur fører til at både oljeprisen og verdien av Oljefondet faller. Vi må derfor ha en sikkerhetsmargin slik at vi da ikke trenger å kutte så mye i pengebruken. Denne marginen skaffer vi oss ved å bruke mindre enn forventet realavkastning i normale tider, sier Holden.

Han vil unngå kutt som er smertefulle både økonomisk og politisk. Grunntanken om ikke å tære på fondet ligger hele tiden under.

Kan ende rundt 2 prosent

Summa summarum kan Holdens nye og mer avanserte handlingsregel føre til at satsen for å bruke oljepenger blir rundt 2 prosent av fondet med dagens aksjenandel.

Overført til 2017-budsjettet er forskjellen mellom 4 og 2 prosent hele 150 milliarder kroner i handlingsregelens ramme.

Uansett er 4 prosent hverken bærekraftig eller fornuftig, mener han.

– Hvis vi holder på en retningslinje om 4 prosent, vil vi raskt kunne komme i en situasjon der vi tærer på fondet, sier Holden.

Regelen i spill

Sentralbanksjef Øystein Olsen tok allerede i årstalen i februar 2012 til orde for å senke bruke av oljepenger til 3 prosent av fondet.

Tanken ble kverket av daværende statsminister Jens Stoltenberg allerede samme kvelden.

Finansdepartementets argument har hele tiden vært regelens troverdighet. Skal politikkregler av denne typen fortjene tillit, respekt og etterlevelse må de ligge fast over lang tid.

En reduksjon til 3 prosent ville kunne sette regelen i spill. Det blir for lett å endre den etter økonomiske og politiske vinder.

– Situasjonen er en annen enn for fire-fem år siden. Da var det usikkert om 4 prosent var et høyt anslag. Nå ligger 4 prosent i ytterkanten av hva som kan oppfattes som rimelig. Slik bør det ikke være. En omlegging nå vil ikke sette regelens troverdighet i fare, sier han.

Departementet svarer

Aftenposten har bedt Finansdepartementet om en kommentar til Holdens forslag.

«Regjeringen vil i forbindelse med Perspektivmeldingen, som legges frem våren 2017, komme tilbake med en nærmere vurdering av anbefalingene fra Thøgersen-utvalget. Vurderingene vil også bygge på anbefalingene fra Mork-utvalget om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland», skriver statssekretær Paal Bjørnestad i en e-post.

Thøgersen-utvalget utredet praktiseringen av handlingsregelen og levertre sin utredning i juni i fjor.

IMF vil også stramme inn

Torsdag kom Det internasjonale pengefondet (IMF) med foreløpige konklusjoner etter den årlige undersøkelsen av norsk økonomi.

Der konkluderer IMF at handlingsregelens kjerne om å bruke 4 prosent av Oljefondet « ... ikke lenger passer som en operasjonell retningslinje for budsjettpolitikken, ...».

IMF skriver at et en årlig pengebruk av oljepenger på statsbudsjettet som tilsvarer rundt 2,5–3 prosent av Oljefondet « ... er nødvendig for å bevare oljeinntektene og å møte de langsiktige utfordringene på statsbudsjettet ...».

Handlingsregelen sier nå 4 prosent. Jensen forslår å bruke 3 prosent i 2017-budsjettet.

IMFs råd betyr at finansminister Siv Jensen ikke kan forsette å øke bruken av oljepenger, regnet som andel av Oljefondet.

Det har hun gjort de tre siste årene. Men går det som IMF råder til, blir det slutt på dette.

I stedet kan hun bli nødt til å kutte.

  1. Les også

    Hvor lenge kan staten være støtpute når oljeinntektene svikter? | Ola Storeng

  2. Les også

    Oljefondet fra 0 til 7000 mrd. på to tiår

  3. Les også

    Siv Jensens eget ekspertutvalg ber henne bruke mye mindre oljepenger

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Oljepris
  3. Siv Jensen

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Regjeringens strammer inn: Færre nye oljekroner i statsbudsjettet

  2. ØKONOMI

    Regjeringen starter forhandlingene om budsjettmilliardene: Hun har fjernet 75 mrd. kroner fra budsjettet. Det tilsvarer tilnærmet alt det Norge bruker på vei, jernbane, politi og påtalemyndighet til sammen.

  3. ØKONOMI

    I årevis har Oljefondet blitt større og større. I år skrumper det med 40 milliarder kroner.

  4. ØKONOMI

    Norges Bank vil at oljepengene skal leve farligere

  5. ØKONOMI

    Sanner vil ikke verne Oljefondet mot korona

  6. ØKONOMI

    Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk