Hele landet er lovet bredbånd innen 2020. Men planene sinkes av kommunebyråkrati.

Regjeringen har et mål om bredbånd i hele landet innen 2020, men bredbåndsaktørene river seg i håret over forskjellige byråkratiske regler i hver enkelt kommune.

– Kommunebyråkati er ofte en bremsekloss for utrulling av fibernett. Det finnes 426 kommuner i Norge enn så lenge, og de har hvert sitt regelverk og regimer, sier Arne Quist Christensen, moderniseringsdirektør i Telenor.

Innen år 2020 har Regjeringen som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 megabits pr. sekund (Mbit/s).

Men ifølge flere bredbåndsaktører er det en møysommelig, dyr og tidkrevende prosess å få tillatelse av hver enkelt kommune til å grave for å legge fibernett.

30.000 kr for å behandle søknad

Hver enkelt av Norges 426 kommuner har ulike regler for gravedybde, graveteknikk og krav til å legge asfalt på nytt:

• Noen steder må bredbåndsaktørene grave 1,5 meter ned i bakken, andre steder holder det med 30 centimeter.
• Noen kommuner krever at aktørene asfalterer hele veien på nytt, andre krever kun at veien repareres der det er blitt gravet.
• Enkelte kommuner krever at massen som graves opp for å legge kabler, må byttes ut, i stedet for at aktørene fyller med massen som er gravet opp. En slik masse har kilopris og øker kostnadene mye.
• Enkelte kommuner krever gategrunnleie for deponering av grus og avfallsmasse, i prinsipp samme pris som uteserveringssteder.

Det er også store forskjeller i gebyrene aktørene må ut med bare for å søke om graving:

• I Bergen må bredbåndsaktørene ut med rundt 30.000 kroner pr. gate bare for å få behandlet en søknad om graving.
• Samme gebyr er 1800 kroner pr. gate i Stavanger og 500 kroner pr. gate i Kongsberg.

Bremset opp fiberlegging i Bergen

Det forteller Tore Kristoffersen, prosjektdirektør i Lyse AS. Ifølge ham satte Bergen kommune opp gebyrene for å behandle en gravesøknad med flere hundre prosent i 2014.

– Vi er blitt nødt til å redusere kraftig på fiberlegging i Bergen, det blir rett og slett for dyrt. pr. husstand. Det tar flere år før vi har tjent inn igjen investeringen, sier Kristoffersen.

Han forteller at noen kommuner stiller strengere krav enn Statens vegvesen i forhold til hvordan gravearbeidet skal utføres.

– Når vi søker om å få legge fibernett i en ny kommune, kan det ta flere måneder før de blir enige med seg selv om regler og gebyrer, sier Kristoffersen.

• Det tregeste bredbåndet koster mest

– Tidkrevende og tungvint

Arne Quist Christensen i Telenor forteller at det er tungvint å forholde seg til ulike regler for utrulling av bredbånd i ulike kommuner.

– Vi må forstå hvert enkelt regime for å skrive en søknad om graving tilpasset hver enkelt kommune. Det er en tidkrevende og tungvint prosess, sier Christensen.

– Nødvendig med forpliktende forskrift

Bredbåndsaktørene og teknologibransjen har i flere år forsøkt å få på plass en nasjonal graveforskrift som vil gjøre gebyrer og regelverk like i alle kommuner.

I 2015 ble en nasjonal veileder vedtatt, men denne er kun veiledende og ikke forpliktende.

Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge, mener at kommunene ikke tar nok ansvar.

– Skiftende regjeringer har forsøkt å gi beskjed til kommunene om at de må lette arbeidet med bredbåndsutbyggingen, men det har ikke hjulpet. Det største hinderet for bredbåndsbygging i Norge er kommunene.

– Derfor er det nødvendig med en forpliktende, nasjonal graveforskrift som gjør at regler, gebyrer og andre sider ved gravearbeidet er likt fra kommune til kommune, sier Waterhouse.

– Kommunene bruker masse tid på å utvikle regelverk og behandle søknader. Det betyr en tregere utrulling av høyhastighetsbredbånd, sier Waterhouse.

– Ikke sikkert de kommer i mål

78 prosent av norske husstander har mulighet til høyhastighetsbredbånd, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) tall for 2016.

Selv om det ikke er langt unna målet om at 90 prosent skal ha mulig tilgang, mener Waterhouse at de siste 10 prosentene er mye vanskeligere å oppnå.

– Det er langt fra sikkert at Regjeringen kommer i mål. Bredbåndsaktørene har naturlig nok begynt der det er mest lønnsomt og enkelt å legge høyhastighetsbredbånd. De som gjenstår nå, er for det meste kommuner som har en utfordrende topografi, høye krav eller vanskelige reguleringer, sier Waterhouse.

Torgeir Alvestad, sjefingeniør i Nkom, er kjent med utfordringene knyttet til de ulike kommunenes regelverk.

– Vi er kjent med at de ulike kommunene har ulike regler og ulik praksis. Det kan selvfølgelig medføre at saksbehandlingen tar lengre tid og blir mer kostbar enn ønskelig, sier Alvestad.

– Fibernett blir viktig

Tore Kristoffersen i Lyse synes det er rart at kommunene ikke legger bedre til rette for at innbyggerne og næringene skal få fibernett.

– Fibernett vil bli ekstremt viktig fremover, med smartteknologi som vil gjøre helsevesenet og byene bedre for beboerne. Derfor er det litt underlig at noen kommuner ikke legger mer til rette for at vi kan legge fibernett, sier Kristoffersen.

Turid Åsen, som er representant for Kommunenes Sentralforbund (KS) i den interdepartementale arbeidsgruppen Vegforum for byer og tettsteder, sier det er en interessekonflikt mellom bredbåndsaktørene og kommunene.

– Det handler til syvende og sist om hvem som skal ta regningen for å reparere veiene skikkelig etter et gravearbeid. Kommunene ønsker å unngå skader i veien som kan være farlige for trafikantene, mens bransjeorganisasjonene vil komme billigst fra det, sier Åsen.

Hun er likevel enig i at det bør komme en felles nasjonal standard for hvordan reparasjonsarbeidene som skal gjøres.

– Bredbåndsaktørene har rett i at mange kommuner har ulike regler, og at det ikke har vært en sentral overbygging. Vi bør ha et felles regelverk, som sikrer at gravearbeider ikke går utover veistandarden, sier Åsen.

• Nå kan du snart kutte TV-kabelen uten å miste bredbåndet

Regjeringen jobber med å nå målet

I Sundvold-erklæringen fra 2013 lovet dagens regjering at de skulle «fastsette en nasjonal graveforskrift for bredbånd».

Reynir Johannesson (Frp), statssekretær i Samferdselsdepartementet, sier at Regjeringen fortsatt jobber med å nå målet om nasjonale graveregler og mer ensartet praksis i kommunene på dette feltet, men at det er et komplekst arbeid.

– Det er ikke bare fiber som legges under veien, men også strøm, vann og kloakk. Vi ønsker å få til et regelverk som omfatter alle disse næringene og som bidrar til bedre samordning mellom ledningseierne og veieierne. Dette er ikke bare spørsmål om gravedybde, men også om rettigheter, gebyrer og kvalitetskrav som må behandles, sier Johannesson.

– Ønsker å gjøre forskriften bindende

Han sier at den forrige regjeringen fikk i mål en teknisk veileder som regulerer for eksempel krav til gravedybde for statens egne veier, men ikke de kommunale.

– Det er som sagt et komplekst arbeid, men vi skal få tatt en endelig beslutning før regjeringsperioden er over, og vi ønsker å gjøre det til en bindende forskrift, sier Johannesson.