Økonomi

Slik skjuler man 114 millioner dollar i bestikkelser til en diktatordatter

«Granskingene» Vimpelcoms styre og ledelse bestilte for å beskytte seg mot anklager om korrupsjon var høyst mangelfulle, mener amerikanske myndigheter.

Diktatordatteren Gunara Karimova fikk godt betalt for "utviste tjenester" i Usbekistan. Foto: SHAMIL ZHUMATOV

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge

Like etter at norske Jo Lunder overtok som administrerende direktør i Vimpelcom sommeren 2011, slo en varsler alarm om store utbetalinger. Vimpelcom skulle betale 30 millioner til et postkasseselskap i Gibraltar.

Styret og ledelsen satte i gang en såkalt gransking ved hjelp av de amerikanske advokatene Akin Gump. Men de ga ikke granskerne informasjonen de trengte for å gjøre jobben. Dette var andre gang advokatene ble brukt på denne måten.

Lunders norske advokat Cato Schiøtz har flere ganger pekt på at advokatgranskingene viser at hans klient har handlet i god tro. Fredag sier han at de offentliggjorte dokumentene styrker klientens sak.

Bekrefter TV-program

I 2012 avslørte Svensk TVs program Uppdrag granskning hvordan svenske TeliaSonera og russiske Vimpelcom, hvor Telenor eier 33 prosent, kjøpte seg inn i det usbekiske mobilmarkedet ved å bestikke diktatordatteren Gulnara Karimova. Dokumentene nederlandske og amerikanske myndigheter offentliggjorde torsdag kveld, viser at journalistene hadde rett i så godt som alt.

I 2006 kjøpte Vimpelcom seg inn i det usbekiske telemarkedet. Det var to bedrifter til salgs, Unitel med 300.000 kunder og Buztel med bare 2500. Vimpelcom kjøpte begge, selv om Buztel tilsynelatende var verdiløst ble prisen satt til 60 millioner dollar.

Les også

Fakta om Vimpelcom-saken

Det som gjorde selskapet så verdifullt var at Gulnara Karimova satt på en stor del av aksjene. Hun eide dem via det Gibraltar-registrerte selskapet Takilant. Hun kunne hjelpe Vimpelcom med å få tillatelse til andre oppkjøp, og ikke minst 3G-lisenser for mobilvirksomheten.

«Vimpelcom og Unitel inngikk en sammensvergelse for å skaffe 114 millioner dollar i bestikkelser til Foreign Official», skriver USAs justisdepartement. Foreign Official er Karimova.

Les også:

Les også

Vimpelcom betaler 6,8 milliarder i forlik

Slik kan man betale 114 millioner dollar

Etter kjøpet av Buztel inngikk Vimpelcom en avtale med Takilant om at gibraltarselskapet skulle få en eierandel i Unitel, som så Vimpelcom skulle kjøpe tilbake for en kunstig høy pris. Hensikten med denne handelen var å betale Karimova nye 37,5 millioner dollar.

I 2007 skulle det deles ut 3G-lisenser i Usbekistan. Da inngikk Vimpelcom et nytt samarbeid med Takilant. En del av avtalen innebar at Vimpelcom betalte 25 millioner dollar til selskapet som aldri har vært mer enn en postkasse og et kontonummer.

I 2008 skulle Karimova ha enda mer penger, og Vimpelcom skrev en kontrakt om konsulentoppdrag med postboksselskapet. Det året var konsulenthonoraret 2 millioner dollar. Vimpelcom la ned et stort arbeid i å skrive dokumenter som skulle gi inntrykk av at de fikk noe igjen for utbetalingene.

Det fremgår at Vimpelcom lette etter muligheter til å betale pengene via et land som ikke «sjekker dokumentene for nøye».

I 2011 og 2012 betalte Vimpelcom 20 millioner dollar til Karimova, i det etterforskerne kaller «med overlegg ikke-transparente overføringer».

Etter at svensk TV avslørte korrupsjonen, diskuterte Vimpelcoms folk i Usbekistan hvordan man kunne ta vare på den lønnsomme bedriften. De involverte fryktet problemer dersom ikke Karimova fikk betaling, og de lurte på hvordan man kunne få det til uten nye lovbrudd.

Les også:

Les også

Telenor brukte 230 millioner mer enn normalt på konsulenter

Varsler ble ignorert

Konsulenthonorarene økte til 30 millioner i 2011. Takilant «utførte ikke noe virkelig arbeid som rettferdiggjør det høye konsulenthonoraret», skriver etterforskerne. Tilsynelatende var de 30 millionene betaling for konsulenttjenester i forbindelse med kjøp av 4G-lisenser, selv om Vimpelcom ikke hadde mulighet til å bruke disse lisensene.

En varsler, som i dokumentene kalles Witness, slo alarm flere ganger. Han kunne ikke se noen grunn for de store utbetalingene.

Dette var etter at norske Jo Lunder overtok som administrerende direktør 1. juli 2011.

Nok en gang tok ledelsen kontakt med advokatfirmaet, og nok en gang ga de ikke all informasjon juristene hadde behov for. At Karimova satt bak Takilant ble det holdt stille om. Hverken eksterne eller interne advokater gjorde noe forsøk på å finne ut hvem som sto bak Takilant. Gjennomgangen var svak både når det gjelder mandat og gjennomføring, ifølge etterforskerne.

Men Vimpelcoms interne advokat brukte granskingen som argument for at «Witness» skulle roe seg ned.

Les også:

Les også

Tidligere toppsjef langer ut mot styre, ledelse og hovedeier i Telenor

Hva ble styret informert om?

Allerede da Vimpelcom skulle inn i Usbekistan var det diskusjoner i styret om korrupsjonsfaren. Allikevel viser referatene fra styrets revisjonskomite at man visste ganske mye om rollen kjøpet av Buztel skulle ha. Styret fikk beskjed om at det var nødvendig å kjøpe Buztel «av politiske grunner».

Et av styremedlemmene stilte spørsmål ved avtalen, og om den var brudd på korrupsjonslovgivningen. Men forhandlingene fortsatte og i desember 2005 ble også styret informert direkte om Karimovas rolle. Vimpelcoms ledelse advarte mot å bare kjøpe Unitel, på grunn av problemene det kunne skape i forholdet til Karimova.

Forsikret seg om at granskningen ville være positiv

Da styret ville ha forsikringer om at kjøpene i Usbekistan ikke var brudd på amerikansk korrupsjonslovgivning, kontaktet ledelsen altså et stort amerikansk advokatfirma. Men «ledelsen begrenset advokatenes gjennomgang av korrupsjonsloven for å forsikre seg om at den ville være positiv», mener etterforskerne.

Å be om juridiske granskinger uten å gi granskerne all informasjon ser ut til å ha vært et mønster. For eksempel ble det gjennomført en gransking i 2006 der Karimova bare ble omtalt som en lokal kontakt, ikke med navn.

Les også:

  1. Les også

    Schiøtz: – En fullstendig frifinnelse av Lunder

  2. Les også

    Solhjell: – Telenor skylder Norge en forklaring

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Økokrim henlegger korrupsjonssiktelsen mot tidligere Vimpelcom-sjef

  2. ØKONOMI

    Tidligere Telia-topper risikerer seks års fengsel for grov korrupsjon

  3. ØKONOMI

    Telenor-direktørene gikk av etter korrupsjonssaken. Med seg fikk de 17 millioner kroner.

  4. ØKONOMI

    Her er Telenors Asia-problemer – land for land

  5. ØKONOMI

    Baksaas klar for ny runde med Telenor-grilling

  6. POLITIKK

    Lundteigen leste Vimpelcom-rapport med «Google Translate»