Økonomi

Slutt på sponsing av norske harrykunder

Nordmenn fyller handlevognene til randen i grensebutikkene. Dyrere svenskekrone er uten betydning, mener harryhandlere.

Jan Eriksen reiser to ganger i måneden og storhandler hver gang på Maiximat på Nordby. Han handler kinst like mye som før, tross dårligere valutakurs.
  • Knut-erik Mikalsen
    Knut-erik Mikalsen

Grensehandelen går så det suser, tross en svekket norsk krone.

— Prisene, ikke valutaen, er avgjørende for handelen, mener både kunder og kjøpmenn.

Siden mai har de store grensebutikkene gitt norske kunder en kurs på minimum 100 svenske kroner mot 100 norske. Slik har kjøpmennene sponset norske handlende, som i vår opplevde den store skrekken: Den svenske kronen ble mer verdt enn den norske.

Nå er valutahjelpen slutt. Den norske kronen har lagt seg i en nesten konstant svakere posisjon i forhold til den svenske. Det ble for dyrt i lengden for de svenske kjøpmennene å subsidiere alle norske kunder:

Butikksjef på Maximat på Nordby, Ole Jørgen Lind, selger mellom 500 og 600 tonn bacon i løpet av et år.

«— Ja, forskjellen ble for stor, og vi har jo våre marginer å ta vare på, sier butikksjef Ole Jørgen Lind på Maximat på Nordby.

  • Kommentar: Slutt å kalle grensehandel for «harryhandel»

Handler så det suser

Det betyr at nordmenn får mindre igjen for sin svake norske krone heretter. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå kunne fortelle om en svikt i grensehandelen på fem prosent i tredje kvartal.

Det er det ikke mange av de Aftenposten snakket med som har merket noe til. Handelen går så det suser fortsatt:

— Her er det like mye kunder som det alltid har vært. Valutakursen betyr lite. Det er likevel så mye billigere her enn hjemme at vi uansett sparer tusener i året på å gjøre våre innkjøp her, forteller Jan Eriksen og Tove Pinderød.

Ina Palm (t.h.) og Haldis Gasser forlater Nordby shoppingsenter med mange poser matvarer.

— Like god kvalitet

De tar turen fra Fredrikstad til Nordby minst hver fjortende dag.

— Vi handler like mye som vi gjorde før. Selv med lavere kroneverdi er det så mye lavere priser her at vi ikke har vært inne på tanken om å droppe handleturene våre hit, sier de to.

— Nå bør jo ikke valutaforskjellen bli for stor. Vi drar hit også fordi utvalget av matvarer er så mye større enn hjemme. Ikke minst på økologiske matvarer, som vi har handlet en god del av, sier de to idet de fyller bilen for å dra hjem, også de til Fredrikstad.

Ina Palm har bakgrunn fra ernæringsstudier i Tyskland og sier at kvaliteten på varene i grensebutikkene er like god som i butikkene i Norge.

— Det er en myte at varene i Sverige er billige fordi de har dårligere kvalitet, mener hun.

Nordmenn rensker vinhyllene

Slik ser det ut en tidlig ettermiddag på Systembolaget i Strømstad etter at nordmenn har herjet der noen timer.

Det mest nøytrale barometeret for grensetrafikken er nok Systembolaget, men butikksjef Alexander Johansson forsikrer at omsetningen og innslaget av nordmenn er like høyt som før.— Omsetningen er absolutt like høy som i fjor, og det kan jeg slå fast for jeg har dagsferske tall, sier han.

LES OGSÅ:

Les også

Slik vil økonomien din bli neste år

Nordby Senter, der Maximat ligger, regner med en omsetningsøkning på 2,5 prosent i år i forhold til i fjor.

I den enorme matbutikken, den største i Norden etter omsetning, har butikksjef Lind senket skuldrene forlengst. Den svekkede, norske kronen har ikke ført til lavere handel. Pluss 3 prosent, sier statistikken hans for året.

Inflasjonen (prisstigningen) har gjennom året svingt mellom pluss/minus 1 prosent — i mange måneder har prisene stått helt stille.

Får en økning også i år

— Men vi følger nøye med hva som skjer med privatøkonomien til nordmenn. Rentemøter i Norge, og OPEC og oljeprisen er blitt viktig å holde seg orientert om, sier han.

I fjor omsatte butikken hans for 761 millioner svenske kroner.

— Vi ser at vi kan få en liten økning i år, sier Lind, oga anslår den til 3 prosent.

I et normalår er det rundt 2 millioner kunder innom butikken hans. Køene foran kassene er like lange som før, forteller han.

— Veldig få handler for under 1.000 kroner, sier Lie og forteller at de fleste kundene kommer fra Oslo, Akershus og Østfold, men at det ikke sjelden dukker opp langveis farende fra både Bergen og Ålesund.

Hans kollega i Charlottenberg, Tommy Johansson, mener at lavere pris på mat, tobakk og alkohol er motoren i grensehandelen.

- Prisforskjellen er viktigst

Sjefen for Nordby shoppingsenter, Ståle Løvheim, kan også bekrefte at handelen går upåvirket av valutatap.

På Charlottenberg shoppingsenter er sentersjef Monica A. Nyland enig:

— Grensehandel har aldri handlet om valutakurs. Det handler om store forskjeller i pris på bl.a. mat, drikke og apotekvarer hvor utsalgspriser skiller 30–50 prosent i svensk favør, sier hun.

Ingen særlig bedring i kroneverdien

Sjeføkonom i SEB, Erica Blomgren, sier at banken legger til grunn at den norske kronen forblir svak mot den svenske i 2016.

— På kort sikt er risikoen at den norske kronen faller ytterligere i verdi på grunn av fortsatt prisfall på olje samt risiko for fremtidig rentekutt i Norges Bank. Dessuten går den svenske økonomien godt og dette taler for en generelt sterk svensk krone, mener Blomgren.

Hun sier at den norske kronen nå handles på historisk lavt nivå, og at hun venter seg en gradvis styrking av den norske kronens verdi til våren når oljeprisen er ventet å stabilisere seg.

  • Imidlertid vil dette skje gradvis, og derfor regner jeg med at den norske kronen bare marginalt vil styrke seg mot den svenske, mens effekten mot euro blir større, mener Blomgren.

- Norge mister 10.000 jobber

De norske særavgiftene på viktige grensehandelprodukter som brus og alkohol er med på å forsterke den norske harryhandelen, mener direktør for Virke dagligvare, Ingvill Størksen.

Rundt halvparten av den norske grensehandelen skjer på Svinesund, og den totale grensehandelen ligger ifølge Statistisk sentralbyrå på nær 14 milliarder kroner i året.

  • Det representerer en handel som ville gitt 10.000 arbeidsplasser i Norge, sier Størksen. Hun tror valutaen og det norske avgiftsnivået fremover vil være viktige faktorer for den videre utviklingen:

— Det virker ikke som det er politisk klima for å redusere de særnorske avgiftene. På drikkeemballasje, for eksempel, skal staten ha inn 1,6 milliarder kroner til tross for at miljøproblemet som lå til grunn da denne avgiften ble innført, er løst av næringen selv. Dette er blitt en ren fiskalavgift, mener Størksen.

Les også

  1. Oljeprisen fortsetter nedover

  2. Den amerikanske middelklassen angripes fra alle kanter