Ti ting det er smart å vite om salt
Vet du egentlig hvor mye salt du trenger, og at en teskje salt inntatt på én gang faktisk kan være en giftig overdose for småbarn?
Vi får i oss altfor mye salt. Derfor pågår det en flerårig kampanje for å få ned saltinntaket. Myndighetene og dagligvarebransjen samarbeider om jobben, som angår oss alle.
(NB. Nederst i denne saken gir vi deg mulighet til å sjekke saltinnholdet i over 1500 matvarer)
Her er ti ting det er smart å vite om salt:
1. Kroppens behov: Kroppen trenger salt (NaCl). Natriumet i salt er nødvendig for en rekke livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i levende celler i kroppen. Men til de prosessene holder det med 1,5 gram pr. dag — tilsvarende en fjerdedels teskje bordsalt - for de fleste voksne ved alminnelig fysisk aktivitet i et norsk klima.
2. Hva får vi i oss? Myndighetene anslår at menn i dag i gjennomsnitt får i seg 10 gram pr. dag, og kvinner noe mindre. Dette er dobbelt så mye som anbefalt daglig inntak, som er 5 gram. En teskje vanlig bordsalt veier 6 gram, en teskje med flaksalt veier 3 gram.
3. Slik kan man sjekke saltinntaket: Drøyt 90 prosent av det natriumet vi får i oss, skilles normalt ut i urinen. Resten forsvinner i svette og avføring. Ved å teste urin og sjekke hvor mye natrium det er i den i løpet av et døgn, kan man finne et objektivt mål på saltinntaket. Salt består av seks tiendedeler klorid og fire tiendedeler natrium. Man kan også forsøke å beregne saltinntaket ut ifra såkalte forbruksundersøkelser, men det blir ofte mer upresist.
Har du fått med deg denne? Den avslører at du ikke alltid kan gå etter saltsmaken for å avsløre salt mat:
Du vil neppe tro hvilken av disse som inneholder mest salt
4. Saltkilder: I dag anslår man at 70–80 prosent av det saltet vi får i oss, kommer fra bearbeidede matvarer, ti prosent fra rene råvarer (mat med naturlig mengde natrium) og resten av salt vi tilsetter under matlaging og på tallerkenen.
Her er variasjonene store: noen lager mye mat fra grunnen av, andre kjøper nesten alt ferdig. Matlaging basert på rene råvarer fører vanligvis til et mye lavere saltinntak enn om man bare spiser ferdigmat.
For eksempel er det vanligvis treganger så mye salt i kjøpt brød som i hjemmebakt. Brød er ved siden av kjøttprodukter en av de største saltkildene: Mange får i seg forholdsvis mye av det saltet de spiser fra disse matvarene.
Av enkeltmatvarer med høyt saltinnhold kan nevnes: spekemat, annet kjøttpålegg, enkelte typer ost, frokostblandinger, snacks og soyasaus. Noen medisiner (f.eks. C-vitamin brusetabletter, Pinex Forte) og kosttilskudd inneholder også mye salt.
5. Derfor gir mye salt høyt blodtrykk: Det er påvist en direkte sammenheng mellom mengde saltinntak og blodtrykk. Langvarig og høyt saltinntak svekker nyrenes evne til å skille ut natrium og da øker volumet av blod i årene: Kroppen vil nemlig opprettholde lik saltkonsentrasjon. Resultatet er at blodet strømmer kraftigere gjennom årene, og blodtrykket øker.
Blodtrykket avgjøres av mengden blod som hjertet pumper ut i minuttet og motstanden. Det antas at høyt saltinntak også kan bidra til at blodårene blir mindre elastiske. Høyt blodtrykk øker igjen risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
6. Økt risiko for magekreft: Det er også dokumentasjon for at inntak av salt og saltede og saltkonserverte matvarer økter risikoen for kreft i magesekken.
7. Stor dose er dødelig. Færre er klar over at store doser salt inntatt i løpet av kort tid kan være dødelig. Saltsmaken er da så sterkt at få voksne normalt vil helle i seg så sterk saltløsning eller spise så store mengde: mellom 0,75-3 g pr. kilo kroppsvekt.
Veier man 80 kilo, risikerer man døden med et inntak på mellom 60 -240 gram salt. For et lite barn kan en teskje salt på en gang være en giftig dose.
Tror du gourmetsalt er mye sunnere enn vanlig koksalt? Det kan du lese mer om her:
Dyrt og lekkert, men er det sunnere enn annet salt?
8. Hvordan redusere inntaket: Ønsker man å redusere inntaket, må man vite hvilke matvarer som inneholder lite og mye salt, og redusere inntaket av de saltrike og/eller saltholdig mat man spiser veldig mye av – f.eks. spiser mindre spekemat og mindre salt brød.
Bruker man krydder og urter, blir maten smaksrik med mindre salt. Det er lettere å få i seg mindre salt ved å lage maten fra grunnen av, enn å kjøpe ferdigmat. Og hjemme kan man erstatte vanlig bordsalt eller koksalt og gourmetsalt med salttyper som inneholder mindre natrium, f.eks. Seltin og LoSalt.
Ellers kan det være lurt å vite at høyt inntakt av kalium, som det er mye av i frukt og grønt, reduserer risikoen for høyt blodtrykk.
Kanskje blir det økt inntak av kalium for ansatte i Oslo rådhus når de senere i februar får sin første vegetardag? Den kan du lese mer om her:
Nå kommer MDGs faste veggisdag i Oslos kantiner
9. Et problem i en rekke land: Det er ikke bare helsemyndighetene i Norge som mener vi spiser for mye salt. Både Verdens helseorganisasjon, EU og flere industrialiserte land har iverksatt tiltak for å få ned befolkningens saltinntak.
10. Gevinsten ved reduksjon er stor : Hjerte— og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i befolkningen. Ifølge WHO vil det å begrense befolkningens saltinntak være blant de mest kostnadseffektive tiltakene for folkehelsen. Analyser i USA og Storbritannia anslår at antall nye tilfeller av hjerte- og karsykdom kan reduseres med ti prosent om folk spiser 3 gram mindre salt pr. dag.
Her kan finne saltinnholdet i over 1500 matvarer hentet fra matvaretabellen.no : Du kan lete etter en matvare ved å innstille dem i alfabetisk rekkefølge (trykk først på overskriften matvare) eller sortere matvarene etter mest/minst salt ( trykk først på saltinnhold pr. 100 gram for å få frem pilene).
