Økonomi

OECD slakter den norske sykelønnsordningen

Norske myndigheter rådes til å stramme inn ordningen og legge mer press på psykisk syke som ikke er i arbeid.

OECD mener norske velferdsordninger skaper et ekskluderende arbeidsliv. Foto: Arash A Nejad

  • Gunnar Kagge

— I Norge står porten til uteblivelse fra arbeidslivet åpen, sier Niklas Baer i Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD.

Sveitseren er med i gruppen som har evaluert håndteringen av mental sykdom i norsk arbeidsliv. Han mener at norske myndigheter gjør psykisk syke en bjørnetjeneste ved å fullfinansiere sykefraværet. Arbeidsgiverne betaler de første 16 dagene. Staten betaler den syke full lønn resten av året.

— Jeg har spurt meg selv mange ganger om den sjenerøse, norske velferdsordningen virkelig er sjenerøs. Jeg mener faktisk at det å inkludere psykisk syke i arbeidslivet vil være langt mer generøst enn å tilby dem et greit liv uten arbeid, sier Baer til Aftenposten.

«Politisk motvilje»

OECD-rapporten Mental Health and Work: Norway offentliggjøres i dag. Den slår fast at Norge har høyest sykefravær og størst kostnader knyttet til uteblivelse fra arbeidslivet blant alle OECD-landene.

Det forklarer rapporten slik:

«Årsakene ligger i en politisk motvilje mot å endre et svært generøst sosialt beskyttelsessystem.»

— Ordningen er velment, og 100 prosent sykelønn er kanskje en god løsning for folk som er syke bare et par dager. Men for psykisk syke er effekten av dette i praksis stikk motsatt av hva som har vært intensjonen - nemlig å få folk tilbake i arbeid, sier Baer.

Mens prosjektet med inkluderende arbeidsliv ser ut til å gi resultater for fysisk syke, er det kraftig økning i fravær som skyldes mentale problemer.

Psykisk syke bør jobbe

OECD-rapporten gir følgende anbefalinger til norske myndigheter:

Det bør skapes løsninger på arbeidsplassen, slik at psykisk syke kan fortsette å jobbe i stedet for å bli sykmeldt.

Forebygging og rehabilitering bør samordnes i Nav, slik at tiltak kan iverksettes på tidligst mulig stadium.

Apparatet rundt de syke må bli mer helhetlig. Nav og helsevesen må samarbeide om behandling og løsninger for den enkelte.

Man må hindre at unge faller ut av skolen, og sørge for bedre overgang fra skole til arbeidsliv for elever som er i risikogruppen.

— Når det kommer til mental sykdom, bidrar generøsiteten i systemet gjerne til mer ekskludering. Psykisk syke skal tas vare på, men de bør også oppleve et visst press og en forventning om å returnere til arbeidslivet, sier Baer, som mener at sykelønnsordningen nærmest fungerer som en felle.

— For hver dag en psykisk syk person er utenfor arbeidslivet, blir det vanskeligere å komme tilbake, sier han.

Ifølge Baer peker Norge seg ut blant de nordiske landene.

— Landene i Norden er sammenlignbare til en viss grad, men når det kommer til varig uteblivelse fra arbeidslivet, er raten i Norge eksepsjonelt høy. Det overrasker meg, fordi Norge generelt har et velutviklet skole- og helsevesen, og har vært i forkant når det gjelder fokus på helsefremmende arbeids- og skolemiljø, sier Baer.

  1. Les også

    De har ansatt flere over 60 enn under 30

  2. Les også

    Hva er ditt beste tips for å få folk i aktivitet?

  3. Les også

    - Jeg har vurdert å ta med meg båndopptaker på intervju

  4. Les også

    Får ikke ned sykefraværet

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Debatten om sykelønnsordningen bør friskmeldes

  2. NORGE

    Vi er mer borte fra jobben fordi vi er deprimerte

  3. KOMMENTAR

    Selvsagt henger sykefravær også sammen med sykelønnsordning

  4. KOMMENTAR

    Ta tak i sykelønnsordningen, Solberg!

  5. KOMMENTAR

    10 millioner kroner i valgkampstøtte fra LO til Arbeiderpartiet er ikke et problem. Partiets blinde forsvar for enkelte av LOs løsninger, er det.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Sykelønnsordningen må endres