Økonomi

Folk kjøper flere elbiler enn ventet. Derfor bruker Siv Jensen mer oljepenger.

Elbilsalget har overrasket finansminister Siv Jensen. Årets ventede bilavgifter har sunket med 3 milliarder bare siden i høst. Hun fyller på med mer oljepenger.

Alle elbilene gir lavere bilavgifter og mindre utslipp nå. Men kombinert med finansminister Siv Jensens reviderte statsbudsjett tærer det mer på Oljefondet. Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

I oppdateringen av årets statsbudsjett må finansminister Siv Jensen gi slipp på rundt 3 milliarder kroner i lavere bilavgifter.

Denne nedgangen er regnet i forhold til den 2019-inntekten hun forventet i fjor høst. Elbilpolitikken virker mye sterkere enn Jensen har trodd.

Men dette er politikk hun selv har vært med på å vedta.

– Hele poenget med å gjøre dette er å nå målet om at alle biler som skal selges etter 2025 skal være nullutslippsbiler. Vi er på god vei til å nå målet, sier hun.

Dette kan være bra for miljøet, men dårlig for statsbudsjettet og Oljefondet. Siv Jensen kutter ikke utgifter i takt med at inntektene faller. I stedet tar hun mer penger fra Oljefondet.

Nordmenn får lavere bilavgifter nå, men mindre i Oljefondet til fremtidens velferd.

Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble lagt frem tirsdag. Finansdepartementet skriver der at elbilene det siste halvåret har økt sin andel av nybilsalget til 45 prosent.

Åpnet med «fake news»

For å myke opp stemningen startet Jensen tirsdagens pressekonferanse med en filmsnutt som opplagt var «fake news». Barn godt under skolealder hoppet opp og ned mens de taktfast ropte «RNB, RNB» i kor.

Denne forkortelsen for revidert nasjonalbudsjett er vanligvis bare i bruk av insidere i et lite budsjettmiljø av økonomer i Oslo. At det skal spredt seg til barnehagene er opplagt «fake».

– RNB betyr å endre planen, sier ett av barna.

Utsagnet er korrekt, og Jensen hadde en lang liste med endrede utgifter og inntekter i 2019-budsjettet.

Les også

Ny elbilrekord i mars: Tesla-knockout og frykt for lengre ladekøer

Les også

Siv Jensen øker bruken av oljepenger i år. Blir beskyldt for å ta fra de unge.

Les også

Regjeringen snur – gir likevel penger til E18 vest for Oslo

Netto økte utgifter på 3,2 mrd. kr

I alt øker Jensen 2019-bruken av Oljepenger med 6,8 milliarder kroner i forhold til budsjettet som ble vedtatt før jul.

Planen var da å bruke 231,2 milliarder av fondet. Nå er planen oppjustert til 238,1 milliarder i avrundede tall.

Bak denne endringen er det store brutto reduksjoner og brutto økninger i statens utgifter:

  • Brutto er statens utgiftsreduksjoner nær 6 milliarder kroner på en rekke poster. Av dette står lavere utgifter i folketrygden for nær 2,6 milliarder kroner.
  • Samtidig er utgiftsøkningene på ulike poster brutto 9,2 milliarder kroner. Noe av dette må regjeringen bare finne seg i å betale og er utenfor dens kontroll, mens andre utgifter er bevisste nysatsinger.
  • Nettoen på utgiftssiden er økte utgifter på netto 3,2 milliarder kroner.
Les også

Slik forklarer Siv Jensen den økte oljepengebruken

Les også

Revidert nasjonalbudsjett: Knappere for norske kommuner neste år

Netto reduserte inntekter på 3,8 mrd.

Ellers legges det opp til disse endringene i inntektene i revidert budsjett:

  • Brutto øker inntektene med nesten 2,5 milliarder kroner, der særlig økt utbytte fra Statkraft er viktig.
  • Brutto inntektsreduksjoner er 6,3 milliarder kroner. Mindre inntekter fra bilavgiftene og mindre slag av klimakvoter til EU står for det aller meste av dette.
  • Nettoen på inntektssiden blir dermed reduserte inntekter på rundt 3,8 milliarder kroner.

Med nøyaktige tall summerer netto økte utgifter og netto reduserte inntekter seg til 6,8 milliarder kroner økt underskudd på statsbudsjettet før oljepenger.

Fordi budsjettet til den søkkrike staten skal gå i null, blir disse pengene tatt fra Oljefondet.

Anne Gjertsen

To typer økte utgifter

Brutto øker regjeringen utgiftene med over 9 milliarder kroner. Sjeføkonom Kjersti Haugland i meglerhuset DNB Markets har prøvd å trekke ut det som er bevisste, økte satsinger fra regjeringen.

Hun synes det er vanskelig å gi et klart svar.

– Her er det utgiftsøkninger som regjeringen bare må ta til etterretning og betale. Økte utgifter i Statens pensjonskasse og kostnaden med fregatten Helge Ingstad er eksempler på dette, sier hun.

Men ikke alle utgiftsøkningene er av typen «må betale».

– Samtidig er det et klart innslag av utgiftsøkninger der regjeringen tar et bevisst valg. Økte investeringer i veier og jernbane er eksempler på dette, sier Haugland.

Gir kraftig gass – tilsynelatende

Bruken av oljepenger i fjor ble lavere enn ventet. Kombinert med Jensens økning i revidert nasjonalbudsjett blir økningen fra i fjor til i år over 18 milliarder kroner.

Det er høyt i historisk sammenheng, og er ikke langt unna økningen i de vanskelige årene 2015 og 2016 etter oljeprisfallet.

Målt på vanlig måte ser det ut som om Jensen i år gir mer gass i gode tider. Hun ser det ikke slik. Lavere pengebruk i 2018 gir nemlig innstramming fra 2017, slik dette måles.

Jensen vil derfor heller se 2018 og 2019 under ett, og da er budsjettpolitikken «omtrent nøytral». Det betyr at budsjettpolitikken ikke påvirker farten i økonomien, sett over de to årene samlet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Oljepenger
  2. Revidert nasjonalbudsjett
  3. Elbil
  4. Statsbudsjettet
  5. Siv Jensen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Slik forklarer Siv Jensen den økte oljepengebruken

  2. ØKONOMI

    Jensen øker bruken av oljepenger med syv milliarder

  3. ØKONOMI

    Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger

  4. KOMMENTAR

    Oljeavhengigheten er akutt. Og tilstanden ser bare ut til å bli verre.

  5. POLITIKK

    Mer til politikerne, mindre til kommunene: Her er de viktigste vedtakene fra Stortinget før sommeren

  6. ØKONOMI

    Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk