Økonomi

Hva har Paal og Jens Petter til felles? Her er seks grafer som forklarer skattelistene.

Inntekten til Norges 100 rikeste har nesten doblet seg på ti år. Inntekten til folk flest har vokst langt mindre.

152.000 personer hadde i 2018 en ligningsinntekt på over 1 million kroner. Det er mer enn befolkningen i Stavanger kommune (134.000). Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Journalist

1. 152.000 nordmenn med millioninntekt

Skattelistene for 2018 ble offentliggjort tirsdag morgen. De viser at flere og flere nordmenn har en ligningsinntekt på over 1 million i året. Dette er alle skattepliktige inntekter minus alle fradrag, regnet før skatt.

Fra 2017 til 2018 passerte 13.246 personer denne grensen. I fjor var det dermed totalt 152.537 personer som tjente over 1 million, ifølge skattelistene.

Det er flere mennesker enn det bor i Norges fjerde største kommune, Stavanger.

2. De 100 rikeste vs. resten

Inntekten blant Norges rikeste har økt mer enn inntekten blant folk flest, viser skattelistene.

Over de siste ti årene har gruppen som utgjør Norges 100 rikeste, hatt en inntektsvekst på 95 prosent. De 1000 rikeste har hatt en inntektsvekst på 65 prosent.

Den gjennomsnittlige skattyteren har i samme periode hatt en vekst i ligningsinntekten på 41 prosent.

Les også

Slik leser du skattelistene og sjekker hvem som har sjekket deg

3. Ingen eksplosjon i ulikhet

Ser man på hele befolkningen under ett, er det imidlertid få tegn til at ulikheten eksploderer.

Aftenposten har stilt alle skattyterne etter hverandre etter stigende nettoinntekt og delt dem i ti like store grupper.

Endringene i hver gruppes andel av total inntekt kan si noe om endringen i inntektsfordelingen. Fra 2017 til i fjor er det bare andelen til den øverste 10-prosenten som endrer seg noe særlig. Deres andel synker fra 35,0 prosent i 2017 til 34,7 prosent i fjor.

For alle andre grupper er andelen uendret eller endret 0,1 prosentenheter fra 2017 til i fjor.

Endringen over de siste ti årene er litt større. Den øverste tiendedelen hadde 34 prosent av samlet nettoinntekt i 2008. I fjor var andelen 0,7 prosentenheter høyere. Det betyr at det på ti år er omfordelt 22.000 kroner i gjennomsnitt til dem som er i denne gruppen, på bekostning av resten av skattyterne.

Det er tilsvarende endringer i motsatt retning for tiendedelene med de laveste inntektene. For gruppene 2 og 3 nederst på inntektsstigen er fallet i andelen 0,3 og 0,4 prosentenheter.

For de andre gruppene oppover til og med gruppe 9 er endingene svært små løpet av ti år.

Gjennomsnittlig ligningsinntekt for 10-prosenten var 1,1 mill. kroner i 2018.

4. De rikeste og fattigste kommunene

Bærum i Akershus er kommunen med høyest gjennomsnittsinntekt. På plassene bak følger Asker og kystkommunen Austevoll i Hordaland.

Det å se på gjennomsnittsinntekt kan imidlertid gi et litt skjevt bilde, ettersom noen få superrike personer kan trekke snittet kraftig opp.

For å få et bilde av hva en «typisk» person i en kommune tjener, er det bedre å se på medianinntekten. Det er inntekten til den midterste personen når alle blir stilt etter hverandre etter stigende ligningsinntekt.

På denne listen gjør Bærum det fortsatt godt, men det er Oppegård kommune sør for Oslo som har aller høyest medianinntekt. Med unntak av Årdal i Sogn og Fjordane og Bardu i Troms ligger alle topp 10-kommunene nær Oslo.

Mindre kommuner utenfor de store byene preger bunnen av listen. Hyttekommunen Trysil i Hedmark har lavest gjennomsnittsinntekt og nest lavest medianinntekt.

Hyttekommunen Trysil er også kommunen med Norges laveste gjennomsnittsinntekt. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Kystkommunen Fjaler i Sogn og Fjordane har lavest medianinntekt. En typisk innbygger i denne kommunen tjener 169.000 kroner mindre pr. år enn en typisk innbygger i Oppegård.

Les også

Kun to kvinner på inntektstoppen – trolig er begge der ved en feil

Den typiske 49-åringen hadde i fjor en inntekt som lå 42 prosent over den norske medianen i Norge. Foto: Illustrasjonsfoto/Shutterstock/NTB scanpix

5. Når toppen som 49-åring

49-åringene har høyest ligningsinntekt av alle aldersgrupper, viser skattetallene for 2018. Den typiske 49-åringen hadde i fjor en inntekt som lå 42 prosent over den norske medianen.

Fra fylte 62 år avtar folks inntekter kraftig, ettersom mange trer inn i pensjonistenes rekker.

Sammenlignet med for ti år siden kommer personer i 60-årene imidlertid bedre ut relativt sett. Dette skyldes blant annet pensjonsreformen, som ble innført i 2010. Den gjorde det mulig å ta ut pensjon samtidig som man står i jobb. Målet var å få flere til å jobbe lenger.

6. Norges rikeste fornavn

Folk som heter «Jens Petter» tjener mest, viser skattetallene. Gjennomsnittsinntekten for de 523 mennene som har dette fornavnet, var 949.012 i 2018.

En viktig årsak til dette er imidlertid at bærumsmannen Jens Petter Selmer trekker snittet kraftig opp. Han tjente sjette mest i Norge i 2018.

«Paal» er det fornavnet med høyest medianinntekt. En «typisk» Paal tjente nemlig 468.375 kroner i 2018.

  1. Les også

    Skattekartet: Skal du flytte til nytt nabolag? Sjekk hva de tjener på andre siden av byen.

  2. Les også

    Han tjente og skattet mest i hele Norge i fjor. Men sønnen er nå blitt rikere.

Les mer om

  1. Årets skattelister
  2. Skattelistene