Lønnsoppgjør med virus

NYHETSANALYSE: Oljeprisen har stupt til rundt 35 dollar pr. fat og koronaviruset skaper stor usikkerhet i næringslivet. Tirsdag starter lønnsoppgjøret.

Årets lønnsoppgjør starter i mer dramatiske omgivelser enn noen kunne tenke seg for et par måneder siden.

Holmenkollen skifestival er gjennomført for tomme tribuner, en rekke skoler er stengt, flyruter er lagt ned og hotellovernatting blir avbestilt. Ansatte varsles om mulige permitteringer. Usikkerheten er stor om hvordan næringslivet vil bli rammet av koronaviruset.

Tirsdag starter oppgjøret. På et presseseminar i Fellesforbundet torsdag i forrige uke prøvde industriarbeidernes leder Jørn Eggum å holde viruset unna.

– Hittil er tallene altfor usikre. NHO er altfor tidlig ute med å slå en politisk frekkis på en sykdom vi ennå ikke vet konsekvensene av, sa han.

Viruset gir uansett NHO et ekstra kort på hånden. Industrien i Norge og utlandet har sine globale, spesialiserte leveringskjeder. Stopper bare én levering opp fra Kina, kan det fort spre seg til produsenter og andre underleverandører.

Norsk modell på utstilling

Politikere og debattanter fra høyre til venstre skryter av den såkalte «norske modellen». Den er et samfunn med tillit, samarbeid, likhet, offentlig velferd og store organisasjoner i arbeidslivet.

Tirsdag er scenen gjort klar for at dette skal utspille seg i form av det sentrale lønnsoppgjøret.

Det er bred enighet om å ha en konkurransedyktig industri i Norge. En del av modellen er derfor at industrien forhandler først.

Fellesforbundet vet godt at høye, harde lønnskrav setter jobber i fare. De forhandler under helt andre vilkår enn offentlig ansatte. Derfor setter industrien normen. Lønnsomheten og konkurranseevnen i industribedriftene er retningsgivende for lønnsveksten i hele arbeidslivet.

Når Fellesforbundets Eggum og Norsk Industris Stein Lier-Hansen er ferdig hos riksmegleren om noen uker, er dermed mye gjort. De andre lønnsoppgjørene har fått en føring det er tungt å flytte på.

Driftsresultat på historisk gjennomsnitt

En del av den norske harmonimodellen er at alle tallene blir utarbeidet av partene i fellesskap før oppgjørene starter. Det skjer i Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Rapportene har en uendelighet av tall. Industriens overskudd gir en pekepinn om hva Eggum og Lier-Hansen har å forhandle om.

Næringens driftsresultat lå i fjor rett under snittet for de ti siste årene. Det er heller ingen store endringer i 2019 når industrien deles inn på ulike måter. Uansett vil det være krevende for de sentrale forhandlerne å ta hensyn til forskjellene mellom ulike industrinæringer.

Det går på det gode og jevne.

Kan havne rundt 3 prosent

Forhandlingsresultatet blir også trolig på det jevne, det vil si der det har havnet de siste årene:

• I 2018 ble partene enige om en ramme på 2,8 prosent lønnsvekst. I ettertid viser det seg at ingeniørene («funksjonærer») og arbeiderne havnet akkurat der.
• I fjor var den avtalte rammen etter forhandlingene 3,2 prosent. Fasit ble litt under.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset DNB Markets sitter i disse dager og lager nye anslag for lønnsveksten.

– Samlet sett tror jeg det blir et moderat oppgjør i år. Rammen kan komme ned mot 3 prosent, sier han.

Roligere i oljen

Oljeinvesteringene og leverandørene på land har de siste ti årene vært en motor i lønnsveksten. Kombinert med svært slapp kostnadsbevissthet hos de bestillende oljeselskapene.

Tallrekken for industriens lønnsvekst tilbake til 2010 viser tydelige spor av dette. I hvert av de opphetede årene 2010–2013 hadde ingeniørene i industrien, og delvis arbeiderne, en årlig lønnsvekst over 4 prosent.

I bunnåret 2016 var den nede rundt 2 prosent.

Årets lønnsoppgjør skjer med en oljepris nesten nede rundt 35 dollar pr. fat. Det store Johans Sverdrup-feltet er langt på vei bygd ut og oljeinvesteringene vil i beste fall flate ut.

– Det er ikke grunn til å vente at oljeingeniørene drar opp lønnsveksten i år. Det er ikke spreke utsikter for oljesektoren, sier Aamdal.

Den usikre prisveksten

LOs krav før lønnsoppgjøret er «sikring av økt kjøpekraft for medlemmene». TBU anslår prisveksten i år til bare 1,5 prosent. Svært billig strøm i årets vintermånedene er en viktig årsak.

Hvis dette slår til, blir det den laveste prisveksten siden 2012. Men det betyr også at LOs krav om «økt kjøpekraft» kan oppfylles med lavere tillegg.

På presseseminaret i Fellesforbundet ville leder Eggum ikke binde seg til det foreløpige anslaget på 1,5 prosent. Men det er opplagt at motparten Norsk Industri vil utnytte det lave prisvekstanslaget for alt det er verdt.

Arbeidsgiverne har fått enda et ekstra kort på hånden.