Økonomi

Norsk vekst i jumboklassen

Den økonomisk veksten i Norge blir mer enn halvert fra i fjor til i år. Og veksten blir lavere enn i eurolandene i EU, både i år og neste år, viser nye anslag fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

IMF-sjefen Christine Lagardes økonomer mener det blir en svak oppgang i verdensøkonomien fra i fjor til i år og neste år. Foto: LUIS HIDALGO, AP/NTB SCANPIX

  • Roar Østgårdsgjelten

Den enkle forklaringen er «oljeprissjokket» i fjor høst. Oljeprisen har falt 45 prosent siden september i fjor.

For oljelandet Norge betyr det store kutt i oljeinvesteringene og oppsigelser i tusentall i bransjen.

For eurolandene betyr billigere olje lavere energikostnader. Det stimulerer den økonomiske veksten.

Hellas er foran Norge

Selv kriserammede Hellas får høyere prosentvis vekst enn Norge, anslår IMF.

Men utgangspunktet for de to landene i hver sin ytterkant av Europa er også vidt forskjellig:

  • Etter seks år med økonomiske nedgangstider er en fjerdedel av gresk økonomi rasert vekk, arbeidsledigheten er på over 25 prosent og statsgjelden og gjeldsbyrden øker.
  • Oljerike Norge har lav ledighet og «penger på bok» med Oljefondet som har vokst til over 7000 milliarder kroner.

Nederst på tabellen

Bare Italia, Finland, Kypros og Sveits får en lavere vekst enn Norge i år, ifølge de nye IMF-prognosene.

IMFs anslag for norsk økonomi er i tråd med nedjusterte prognoser tidligere i vår fra Statistisk sentralbyrå (1,1 prosent vekst i år) og Norges Bank (1,5 prosent vekst).

I fjor høst anslo IMF en vekst i norsk økonomi i år på 1,9 prosent.

Siden «oljeprissjokket» i november i fjor, da de oljeeksporterende landene i OPEC (Organisasjonen av oljeeksporterende land) sa nei til å kutte oljeproduksjonen for å stanse fallet i oljeprisen og oljeprisen stupte til under 40 dollar fatet, har IMF revidert sine prognoser.

Uendret global prognose

Men Pengefondet opprettholder tidligere anslag om en fortsatt solid vekst i verdensøkonomien både i år og neste år.

Pengefondet anslår at den globale veksten øker fra 3,4 i fjor til 3,5 prosent i år og 3,8 prosent neste år.

Men veksten er ujevnt fordelt. Den er på vei opp i de rike industrilandene, mens den blir lavere i vekstøkonomier som Kina.

IMFs sjeføkonom Olivier Blanchard Foto: STEPHEN JAFFE, REUTERS/NTB SCANPIX

— Arven fra både finanskrisen og eurokrisen - svake banker og høyt gjeldsnivå i offentlig sektor, næringslivet og husholdningene - legger fortsatt en demper på forbruk og vekst i noen land. Lav vekst fører i sin tur til at gjeldsreduksjonen er en langsom prosess, sier IMFs sjeføkonom Olivier Blanchard.Ved siden av vekstøkonomiene i verden, har USA vært et lokomotiv i den nye oppgangen i den globale økonomien.

IMF nedjusterer likevel sitt vekstanslag for amerikansk økonomi i år med 0,5 prosentpoeng, til 3,1 prosent både i år og neste år.

Også veksten i Kina - en annen «motor» i verdensøkonomien - blir lavere. IMF opprettholder tidligere anslag om at den kommer til å falle fra 7,4 prosent i fjor til 6,8 prosent i år og 6,3 prosent neste år.

Dette er en villet utvikling i den forstand at kinesiske myndigheter har strammet inn på investeringene, spesielt i eiendomsbransjen. Analytikere har lenge advart mot en truende gjeldsboble som kan sprekke i det kinesiske eiendomsmarkedet.

Energinasjonen Russland er i en særklasse dårligst stilt. IMF anslår en økonomisk nedgang på 3,8 prosent i år og 1,1 prosent i 2016. I fjor hadde landet en svak vekst på 0,6 prosent.

Eurolandene krabber oppover

Omslaget i økonomien i de 19 eurolandene i EU skjedde i fjerde kvartal i år. Oppgangen har fortsatt inn i de første månedene i år.

Det er tre hovedforklaringer:

  • Billigere olje gir lavere energiutgifter for bedrifter og husholdninger.
  • Beslutningen til Den europeiske sentralbanken (ESB) om å kjøpe opp statsgjeld i de gjeldstyngede eurolandene, har skapt ny optimisme og investeringsvilje.
  • Lavere eurokurs målt mot andre store valutaer har europeiske eksportvarer billigere.
    Men utviklingene i eurolandene er svært ujevn mellom regionene.

IMF mener det er behov for mange tiltak på flere fronter for å stanse prisfallet og hindre en økonomisk stagnasjon i eurosonen.

  1. Les også

    Verden er mer forgjeldet i dag enn før finanskrisen i 2008

  2. Les også

    Utlandet avgjør Norge Banks rente

  3. Les også

    Vi lever ikke av oljen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ny Brexit-prognose: Nær halvert britisk vekst

  2. ØKONOMI

    IMF mer pessimistisk om verdensøkonomien: Spår dypere resesjon og tregere oppgang

  3. ØKONOMI

    IMFs spåmann for Norge innrømmer å ha tatt for hardt i

  4. ØKONOMI

    Verdensbanken: Den største kollapsen på 150 år

  5. ØKONOMI

    IMF: – Blir sannsynligvis den verste resesjonen siden depresjonen

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En fordel at verdensøkonomien blir mindre avhengig av USA og Storbritannia