Økonomi

Fire grafer som viser at krisene var verre før

Mange er hardt rammet av nedturen i oljen. Men norsk økonomi har vært gjennom verre nedturer enn dette.

Oljerigger ved land er et dårlig tegn for Olje-Norge. En mager trøst er at nedturene var verre før. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Oljekrisen er mild for landet, men rammer hardt og konsentrert Vestlandet

Etter at oljeprisen ble mer enn halvert sommeren 2014 har norsk økonomi gått dårligere. Men den har hittil klart seg mye bedre enn ved tilbakeslagene i finanskrisen og i årene rundt 1990.

Det viser en gjennomgang Cappelen-utvalget har gjort i rapporten de la frem tirsdag.

– Hvis nedturen bare blir det vi har sett hittil, samtidig som prognosene for de neste årene slår til, har dette gått mye bedre enn fryktet. Da kan vi ta oss en fest, sier forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå.

Les også

Les dette, og unngå depresjon tross børsfall og lav oljepris

Utvalget han har ledet har blant annet vurdert lønnsdannelsen i lys av fallet i oljeprisen.

Det har sammenlignet tre nedturer i norsk økonomi:

  • Den vi er i nå: Fallet i oljeprisen fra sommeren 2014 og fallet i oljeinvesteringene etterpå.
  • Den milde: Den globale finanskrisen 2008–2010.
  • Den forrige store: Tilbakeslaget 1987–1992 etter lånefesten, forbruksfesten og oljeprisfallet frem mot 1987.
Les også

Utvalg avviser lav lønn for å få flyktninger inn i jobb

Langt ned rundt 1990

Av disse liker Cappelen best å sammenligne dagens nedtur med tilbakeslaget rundt 1990.

– Sammenligningen med årene 2008–2010 blir ikke så interessant. Da hadde vi et midlertidig oljeprisfall, sier han.

Utvalget har laget kurver for en rekke størrelser, regnet fra de tre nedturenes begynnelse i henholdsvis 1987, 2008 og 2014.

Kurvene for hver av nedturene gjør det mulig å sammenligne utviklingen fra nedturene startet og inn i de påfølgende kvartalene og årene.

Les også

Siv Jensen hylles som partidronning og finansminister. Det er en bragd. | Harald Stanghelle

1. Veksten i produksjonen i Fastlands-Norge er mye bedre nå

I nedturen rundt 1990 sank produksjonen i Fastlands-Norge jevnt i omtrent to år fra 1987.

En slik sterk nedgang i produksjonen har ikke skjedd etter oljeprisfallet i 2014.

– Svakere kronekurs, høy vekst i statens pengebruk og store rentekutt har holdt farten oppe, sier Cappelen.

Etter den kraftige nedturer rundt 1990 kom produksjonen sterkt tilbake utover i 1990-årene. En så raskt vekst ligger det ikke an til frem mot 2019, gitt at det går slik de økonomiske prognosene forteller.

Under finanskrisen 2008–2010 var nedturen rask og brutal, men kom fort opp igjen. Årene etter 2010 ble meget gode, og økonomien ble drevet oppover av svært sterk vekst i oljeinvesteringene.

2. Ledigheten har flatet ut

Ledigheten i dagens nedtur har steget omtrent som i finanskrisen. Men den er hittil mye lavere enn den var under nedturen rundt 1990.

Rundt 1990 steg ledigheten med over 4 prosentenheter før det snudde.

I nedturen de siste to årene er økningen bare halvparten av det den var like langt ut i nedturen rundt 1990, målt på en måte som inkluderer også ledige som ikke melder seg hos Nav.

– Økningen i ledigheten er nå mye mer konsentrert til oljefylkene på Vestlandet. I mange fylker har ledigheten sunket siden 2014. I de to andre nedturene ble hele landet rammet, sier Cappelen.

Mange unge velger å studere i stedet for å jobbe når arbeidsmarkedet blir dårligere. Denne effekten har slått til også i de to siste årenes nedtur.

– I tillegg har svært mange utlendinger jobbet i Norge de siste årene. Slik var det ikke før. Mange av dem har reist hjem og færre nye kommer hit. Dette bidar til at ledigheten gjennom oljenedturen stiger mindre enn det en ellers kunne vente, sier Cappelen.

3. Denne gangen blir det flere jobber

I dagens nedtur har antall sysselsatte steget, selv om tallene ikke er store.

Både under finanskrisen og rundt 1990 sank antall sysselsatte, særlig i den kraftige nedturen rundt 1990. Da sank sysselsettingen med rundt 5 prosent fra nedturens start i 1987.

Et tilsvarende fall med dagens sysselsetting ville betydd rundt 135.000 færre jobber. Dette ville økt ledigheten kraftig.

4. Konkurranseevnen bedrer seg kraftig

Lønnsoppgjørene har vært svært moderate etter at oljeprisen falt i 2014. I tillegg har kronekursen svekket seg mye på grunn av fallet i oljeprisen og på grunn av store rentekutt fra Norges Bank.

Dette gjør at forholdet mellom industrienes timelønnskostnader i Norge og hos handelspartnerne, regnet i felles valuta, har bedret seg mye i norsk industris favør.

Hvis vi legger til grunn de siste anslagene for i år, ligger at an til at kostnadsforholdet ved årets slutt omtrent er tilbake der det var i 2006. Mange års forverring er gjenvunnet på tre år.

Også i de forrige nedturene bedret konkurranseevnen seg. Men rundt 1990 gikk det mye saktere, og i finanskrisen var forbedringen kortvarig.

– Den sterke svekkelsen i kronekursen er den store forskjellen fra 1990-tallet. Da var stabil kronekurs et mål, slik at lavere lønnsvekst måtte stå for hele forbedringen i konkurranseevnen. Det tar lang tid, sier Cappelen.

Slik er det ikke lenger.

– Målet om stabil kronekurs er forlatt og svakere kronekurs virker nesten momentant til å forbedre industriens konkurranseevne, sier Cappelen.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Oljepris
  3. Oljekrise
  4. Lønn