Økonomi

Norsk økonomi blir enda bedre i 2018

En familie med to gjennomsnittlige lønninger kan reelt sett få rundt 8000 kroner mer å handle for i 2018. Lånet blir fortsatt gratis.

Det blir mer å handle for i 2018. Renten forblir svært lav og ledigheten synker. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Privatøkonomien vil gå bedre i 2018 enn i 2017. Landets økonomi er inne i en opptur, og det betyr også opptur i privatøkonomien.

Målt ved kjøpekraftsvekst, lånekostnad og ledighet blir 2018 bedre eller like bra som året før.

Det viser Aftenpostens gjennomgang av prognosene fra de tre største miljøene som la frem prognoser på slutten av 2017: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og meglerhuset DNB Markets.

Oljerammede bedrifter og ansatte på Vestlandet kan glede seg over vekst i oljeinvesteringene for første gang siden 2013.

– Fastlandsbedriftenes investeringer, fortsatt vekst i privat forbruk og økt netto eksport er drivkreftene bak den økonomiske oppgangen i 2018, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Men på enkelte områder går det nedover, til glede for noen og til sorg for andre:

  • Boligprisene vil falle i 2018, regnet som årlig gjennomsnitt. Spekulanter og vanlige boligeiere vil få redusert formuen sin. Unge som skal inn på boligmarkedet, kan glede seg, gitt at de slipper gjennom nåløyet i banken.
  • Bankenes innskuddskunder vil fortsatt få svært lav rente. Sentralbanksjef Øystein Olsen planlegger å holde den rekordlave styringsrenten uendret det aller meste av 2018. Pensjonister med penger i banken etter et langt arbeidsliv får lite igjen for sparingen i form av renter.

Prisendringer er sterke signaler til bedriftene. Fallende boligpriser vil bremse nybyggingen kraftig neste år. Men heldigvis bidrar økende oljepriser til at veksten i oljeinvesteringene overtar som drivkraft i økonomien.

  • Her kan du lese mer om spådommene Statistisk sentralbyrå og Norges Bank har for norsk økonomi:
Les også

Lånekostnaden vil stige enda saktere mot 2020

Fem størrelser sammenfatter i stor grad utsiktene for privatøkonomi og arbeidsplasser i 2018.

Les også

Oljebølge drar økonomien oppover

  • Lavere vekst i Oljefondet gjør at det strammer seg til på statsbudsjettet i årene som kommer:
Les også

Bedre tider for Ola og Kari nordmann – økonomiske utfordringer i kø for den neste regjeringen

1. Høyere vekst i kjøpekraften

Lønnsveksten tok et svalestup gjennom oljenedturen. Den sank fra rundt 4 prosent til historisk lave 1,7 prosent i 2016.

Den som vil, kan bruke dette som en solskinnshistorie om fleksibel lønnsdannelse og ansvarlige parter i arbeidslivet. I 2018 fortsetter lønnsveksten oppover i takt med bedre tider.

Men det er lønnsveksten fratrukket prisveksten, det vil si veksten i reallønnen, som fyller handlekurven. De tre store prognosemiljøene er samstemte om at reallønnsveksten blir rundt 1 prosent i 2018. Det er den beste veksten siden 2014.

Foto: Svein Eide

Det betyr at en familie med to gjennomsnittlige lønninger rundt 540.000 kroner i 2017 reelt sett vil få rundt 8000 kroner mer å handle for i 2018, etter at skatten har tatt sitt.

Til våren er det lønnsoppgjør. Alle spår at lønnsveksten blir bedre enn i 2017.

– Rommet for tillegg er ganske lite. Men i motsetning til i 2017 blir det i 2018 trolig rom for et generelt lønnstillegg til alle, sier Aamdal.

  • Den nye LO-sjefen liker NHO bedre enn Høyre:
Les også

LO-sjefen omfavner NHO og anklager Høyre for løftebrudd

2. Fortsatt gratis å låne penger

Norges Bank har holdt styringsrenten på 0,5 prosent siden mars 2016. De beste lånerentene til bolig ligger i overkant av 2 prosent, ifølge Forbrukerrådets finansportalen.

Etter rentemøtet rett før jul var budskapet fra Norges Bank at styringsrenten blir uendret frem til «høsten neste år», det vil si høsten 2018. Men det er ikke sikkert at det går slik, og i Norges Banks prognoser er styringsrente den samme i 2017 og 2018, regnet som årlige gjennomsnitt.

Både DNB og SSB er mer optimistiske på vegne av lånekundene og tror styringsrenten blir uendret i hele 2018.

Foto: Svein Eide

Den reelle lånekostnaden fremkommer ved å ta hensyn til at rentefradraget reduserer skatten og at prisveksten spiser opp verdien av de lånte pengene. Det gir realrenten etter skatt.

Prognosene er samstemmige i at prisveksten blir omtrent den samme i 2017 og 2018. Dermed blir også den reelle lånekostnaden omtrent uendret i 2018. Skatteendringene blir små for personer.

SSB regner ut realrenten etter skatt og setter den til 0,0 prosent både i 2017 og 2018.

  • Norsk økonomi vil snart gå for mer enn full maskin, men renten vil holde seg svært lav likevel:
Les også

Norsk økonomi: Bryter fartsgrensen med unormalt lav rente

3. Ledigheten faller

Alle tre prognosemiljøene spår at ledigheten kryper under 4 prosent i 2018, målt ved SSBs metode. Den prøver å fange opp også de som ikke registrerer seg hos Nav.

For 2017 ligger det an til at den blir 4,2 prosent i gjennomsnitt, målt på denne måten. Fallet i gjennomsnittlig ledighet blir rundt 10.000 personer i 2018, ifølge prognosene.

I september 2017 var det 110.000 ledige målt ved SSB-metoden.

Netto arbeidsinnvandring til Norge falt i takt med de dårligere tidene og var dermed en viktig buffer mot økt ledighet i oljenedturen.

Foto: Svein Eide

For 2018 forteller prognosene om 25.000–30.000 nye jobber. Dette er den samme veksten som året før, men vesentlig bedre enn i bunnåret 2016. Samtidig vil flere melde seg i arbeidsmarkedet, så ledigheten går ikke like mye ned.

Målt ved registrerte ledige hos Nav sank antallet helt ledige med drøyt 13.000 personer gjennom 2017.

– Nedgangen har dermed vært større enn vi ventet ved forrige årsskifte, sa arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng da desember-tallene fra Nav ble lagt frem.

Ledigheten falt mest der den var høyest. I Rogaland sank antallet helt ledige registrert hos Nav med en tredjedel gjennom 2017.

  • Frykten er at robotene overtar i industrien. I Verdal mener de noe annet:
Les også

Roboten Tord gjør inntil åtte manns jobb. Likevel står sveisere på Kværner i Verdal i kø for å bli bestevenn med ham.

4. Boligprisene faller

Boligprisene begynte å falle våren 2017. Prognosene for 2018 spriker, men både SSB, Norges Bank og DNB Markets spår fall fra 2017 til 2018, regnet som gjennomsnitt for årene.

De tre legger seg i intervallet 1,6 – 5 prosent fall i 2018.

Foto: Svein Eide

Finansdepartementet og Finanstilsynet prøver å tøyle gjeldsveksten, samtidig som Norges Bank holder styringsrenten svært lav for å få prisveksten opp og ledigheten ned.

Et spenningsmoment i 2018 er om finansminister Siv Jensen vil lette på forskriften om boliglån. Den skal i utgangspunktet gjelde ut juni 2018 i sin nåværende form. Forskriften sier blant annet at lånekundens gjeld i utgangspunktet ikke skal være høyere enn fem ganger inntekten.

– Foreløpig ser jeg ingen grunn til å gjøre endringer, sa Jensen til NTB 28. desember.

Finanstilsynet skal levere sin vurdering innen utgangen av mars. Fallende boligpriser vil gi uendret eller lavere boligbygging i 2018, spår de tre prognosemiljøene.

  • Finanstilsynet bryr seg ikke om boligprisene. Det er gjeldsveksten som teller:
Les også

Lavere boligpriser skremmer ikke Finanstilsynet

5. Oljeinvesteringene øker igjen

Investeringene i utvinning og rørtransport av olje og gass sank med nesten en tredjedel fra 2013 til 2017. Agder-fylkene og Vestlandet ble hardt rammet.

Men etter fire års fall ligger det an til at investeringene øker igjen i 2018. Oljeprisen har kommet seg opp over 60 dollar pr. fat, og kostnadene er kuttet kraftig. Kombinasjonen styrker lønnsomheten i prosjektene ute på sokkelen.

Foto: Svein Eide

Utbyggingen på Johan Sverdrup-feltet og Johan Castberg-feltet leder an. Ifølge Statoil er investeringen i fase 1 på Johan Sverdrup 92 milliarder kroner. Fase 2 er anslått å gi investeringer på 40–55 milliarder kroner.

– Vi er langt fra gamle høyder, men det er robuste prosjekter i gang. Forhåpentlig blir den norske andelen i investeringene høy, sa direktør Knut Sunde i næringsorganisasjonen Norsk Industri til Aftenposten i slutten av november.

Han trakk frem at «blandede erfaringer med leverandører i utlandet» taler til den norske leverandørindustriens fordel.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Norges Bank
  3. Boliglån
  4. Privatøkonomi