Elbilene bidrar til at bilavgiftene har sunket med 25 mrd. kr
Elbilene kjører inn i den norske bilparken som aldri før. Det har bidratt til å kutte statens inntekter fra bilavgiftene med over en tredjedel.
På topp, tilbake i 2007, tok staten inn 72,5 milliarder kroner i ulike avgifter på kjøp og bruk av bil, regnet i faste 2019-kroner.
For neste år regner Regjeringen med på ta inn knapt 47 milliarder kroner. Det betyr at bilistene har fått kuttet sin årlige regning fra staten med over en tredjedel.
I 2019 regner Finansdepartementet med at inntektene fra bilavgiftene vil synke med én milliard, sammenlignet med i år.
- Dette blir billigere, og dette blir dyrere: Slik påvirker neste års statsbudsjett lommeboken din
Skifter til elbiler
Nedgangen skyldes at bilkjøperne i stor stil har skiftet over til biler med lave avgifter.
- Fra 2012 til de åtte første månedene i år økte andelen elbiler i nybilsalget fra 3 prosent til 26 prosent.
- Andelen hybridbiler har økt fra 4 prosent i 2012 til over 30 prosent hittil i år.
- Dieselbilenes andel av nybilsalget sank fra hele 64 prosent i 2012 til litt under 20 prosent hittil i år.
- Nybilsalget av bensinbiler har holdt seg mye mer stabilt, men sank til rundt 25 prosent de første åtte månedene i år.
To effekter av avgiftskutt
Virkningen inn i statskassen av endringer i avgiftssatsene skyldes to effekter:
- Avgiftssatsen blir satt ned. Hver enkelt bil får lavere avgifter.
- Forbrukerne vrir kjøpene over på biler som har fått de største avgiftsnedsettelsene. De kjøper andre biler enn før.
Eksempel: Fra et lavt nivå er elbilene på vei inn i bilparken. Myndighetene bestemmer at de skal ha en rekke avgiftsfritak. Alle andre bilavgifter skal være uendret. Hvis bilkjøperne i årene som kommer velger elbiler med lave avgifter i stedet for fossile biler med høy, så vil avgiftsinntektene falle raskt uten at en eneste avgiftssats er endret.
- Flere mil med nye veier: Her er motorveiene som åpnes i 2019
Bilkjøperne vrir seg over på andre biler
For det meste skyldes fallet i avgiftsinntekter at bilkjøperne velger annerledes enn før.
I statsbudsjettet 2019 skriver Finansdepartementet at «bilavgiftene er tilsammen redusert med om lag 1,9 mrd. kroner», regnet fra de rødgrønnes siste budsjett for 2013 og frem til og med Solberg-regjeringens budsjett for 2018.
Men de samme årene 2013–2018 sank statens samlede inntekter fra bilavgifter med 12 milliarder kroner.
Det betyr grovt regnet at bilkjøperne skaffet seg 10 milliarder ekstra i avgiftskutt ved å vri kjøp og bruk over på biler med lave avgifter. Dette kommer på toppen av de rene effekten av regelendringene på 1,9 milliarder kroner.
- Før kunne du fylle billig drivstoff to dager i uken. Slik er det ikke lenger.
Flere biler, lavere utslipp fra hver
Lavere bilavgifter går sammen med at CO₂-utslippene fra nye personbiler har sunket fra drøyt 180 gram pr. kilometer i 2001 til 80 gram pr. kilometer i 2017.
Likevel har utslippene fra veitrafikk gått opp fra 2001 til 2017. Det er blitt mange flere kjøretøyer. I 2001 var det 2,1 millioner personbiler og varebiler i Norge. I fjor var dette steget til knapt 3,2 millioner.
