Økonomi

Norske redere er storforbrukere av skatteparadisselskaper

Norske redere og folk i shippingmiljøet har vært kunder av Panama-advokatkontoret Mossack Fonseca. En av dem innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger for skattemyndighetene.

Skipsreder Kristian Eidesvik (til venstre) innrømmer at han ikke meldte inn pengene på en konto i Panama til norske myndigheter. -Det var ikke snakk om mye penger, bare rundt 1 million kroner eller noe slikt, sier han. Her fotografert sammen med advokat Ole Lund i 2002.
  • Per Kristian Aale

Vinteren og våren 2004 utveksles det en rekke e-poster og fakser mellom det panamabaserte advokatkontoret Mossack Fonseca og Jebsen Management AS, et datterselskap i Kristian Jebsens Rederi AS i Bergen. Bakgrunnen er at bergensrederiet har kjøpt Panama-selskapet Aluventure Sharpness Shipping Co. SA.

Det kommer frem i noen av de 11,5 millioner dokumentene som ble lekket fra det Panama-baserte advokatfirmaet, som har spesialisert seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser. Totalt har Aftenposten funnet ni norske redere, rederarvinger eller folk fra shippingbransjen i dette materialet.

Bjørn Jebsen, som i dag styrer Kristian Jebsens Rederi, forteller at de har hatt skipseiende selskaper i Panama siden 1980-tallet. Skipene ble flagget ut samtidig med en lavkonjunktur i bransjen.

— Det var behov for å bruke utenlandsk bemanning som var rimeligere, og det lot seg ikke gjøre uten utenlandsregistrering. Dette var en del av et varig internasjonalt trendskifte innenfor skipsfarten, forteller Jebsen.

Han understreker at hensikten ikke har vært å skjule eierandeler i utlandet, at alt er blitt oppgitt i selskapets regnskaper, og at alt er blitt beskattet.

Panama-registrerte skip er et vanlig syn på verdenshavene. Her er det japanske, panamaregistrerte "Izumi" fotografert i utenfor Mombasa i Kenya i 2011.

Jebsen peker på at det er også flere grunner til å ha selskaper i Panama enn billigere bemanning.

— Bruk av Panama-selskaper er skattenøytralt, noe som betyr at man unngår dobbeltbeskatning i ulike land. Et enkelt, velkjent og forutsigbart selskapsforhold forenkler også prosessene, ikke minst når det gjelder utenlandske investorer, sier han.

Innrømmer at han ikke betalte skatt

I Panama-dokumentene har Aftenposten ikke funnet noe som tyder på at norske redere skjuler store formuer i utlandet. Men en av rederne innrømmer at skattemyndighetene ikke har fått vite alt.

Skipsreder Kristian Eidesvik er største aksjonær i det børsnoterte shippingselskapet Wilson, men han driver også med fast eiendom, hoteller og fisk gjennom investeringsselskapet Caiano. I 2007 opprettet han det hemmelige postboksselskapet Coventry Maritime SA i Panama. Dokumentene viser at hensikten var å ha en konto i Nordea i Luxembourg. Kontoen ble brukt til å handle aksjer.

Panama-selskapet ble avsluttet 4. mai 2015, samme dag som en ny lov trådte i kraft i Panama. Den innebar at det ikke lenger var mulig å skjule eierskapet bak slike firmaer.

— Jeg innrømmer at det ikke var veldig lurt å opprette et firma via Panama. Det er helt på trynet. At en vestlending skal ende med et selskap i Panama, er ganske ugreit, sier Eidesvik.

Pengene var tidligere beskattet i Norge, hevder han. Han innrømmer at han ikke rapporterte om kontoen til skattemyndighetene, og at han ikke betalte formuesskatt av disse pengene.

- Det var ikke snakk om mye penger, bare rundt 1 million kroner eller noe slik. De fleste pengene gikk tapt, sier Eidesvik.

Formuesskatt på 1 million kroner ville ha gitt 7000 kroner ekstra skatt i året.

I august 2014 var Eidesvik innom Luxembourg-banken og tok ut de resterende pengene i kontanter, forteller han. Han har ingen planer om å ta kontakt med norske skattemyndigheter nå.

— Nei, det er så lite penger. Hvis skattemyndighetene vil, så får de ta kontakt.

Fikk du med deg disse sakene?

Les også

  1. Omstridt advokatselskap har hjulpet norsk milliardærfamilie med postboksselskap i skatteparadis i 20 år

  2. Slik bruker statsoverhoder, embedsmenn og samfunnstopper fra hele verden skatteparadiser

  3. Slik etablerte Putins nærmeste venner et skjult nettverk og beriket seg selv

  4. DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis

— Mister alle skattefordeler

Lorentzen-familien har ni selskaper som er registrert av Mossack Fonseca i Panama. To av dem ble lagt ned i 2015. Erling Lorentzen, enkemann etter prinsesse Ragnhild, er mest kjent som grunnlegger av milliardkonsernet Aracruz Celulose i Brasil. I 1963 opprettet han Companhia de Navegação Norsul som en del av Lorentzen-gruppen.

I dag er det et av de ledende shippingselskapene i Brasil, og det ledes av sønnen Haakon Lorentzen. Han forteller at hensikten med disse selskapene har vært å komme inn under Panamas lover og regler for skipsfart og på den måten sikre at Norsul er konkurransedyktig internasjonalt når det skal kjøpe og drifte skip. Det er imidlertid ingen skattefordeler med dette, hevder han.

Lorentzen-familien har ni selskaper som er registrert av Mossack Fonseca i Panama. Håkon Lorentzen sier at alt er innrapportert til skattemyndighetene.

— Brasil har flere ordninger for kontroll og skattlegging av selskaper som opererer i skatteparadiser, og det innebærer blant annet at man mister alle skattefordeler, sier Lorentzen. Han fremholder at alt er innrapportert til skattemyndighetene.

Norsul har brukt Mossack Fonseca som juridisk rådgiver, men etter avsløringene med Panama-dokumentene har selskapet nå avsluttet samarbeidet med det panamabaserte advokatkontoret.

Trodde aldri dette skulle bli offentlig kjent

Einar Borthen fra shippingselskapet Harry Borthen & Co. opprettet på begynnelsen av 1980-tallet Panama-selskapet Bashayer Chartering S.A. Bakgrunnen var at det statlige sudanske oljeselskapet hadde kjøpt en tankbåt med Panama-flagg, og de ba nordmennene om å være operatør av båten. Borthen bisto med å etablere Panama-selskapet for sudanerne, og det var det statlige oljeselskapet som eide Bashayer Chartering.

— Vi opererte denne båten mot et månedlig honorar frem til begynnelsen av 1990-tallet, men vi hadde ingen eierinteresser i båten, forteller Borthen, som har vært pensjonist i ti år.

Han hadde aldri trodd at det som er kommet frem med Panama-dokumentene, skulle bli offentlig kjent.

— Det er godt gjort. Det var mye snakk om dette i shippingmiljøet, at Panama kunne brukes til langt mer enn bare å registrere båter. Men ingen hadde bevis for hva som foregikk.

Kilden snakker ut:

Flagger ut borerigger

Skipsreder Fred. Olsen har fire selskaper som er – eller har vært – registrert i Panama, deriblant Newcastle Associates S.A., som ble opprettet i 1987. Ifølge dokumentene var hensikten å flagge ut boreriggen "Borgny Dolphin". I denne perioden var oljeprisen svært lav, og mange borerigger ble lagt i opplag.

Hjalmar Krogseth Moe, finansdirektør i Fred. Olsen Energy ASA, forklarer at selskapet derfor lette etter oppdrag på utenlandske sokler der det ofte var krav om bemanning med lokal arbeidskraft, bortsett fra ledende personell.

Skipsreder Fred. Olsen har fire selskaper som er – eller har vært – registrert i Panama, deriblant Newcastle Associates S.A., som ble opprettet i 1987. Her er Fred. Olsen fotografert 1. mai samme år, under parolen «Nei til utflagging – vi vil inn i NIS» (Norsk internasjonalt skipsregister).

«Panama-flagg var antatt å gjøre riggen mer konkurransedyktig. Under Panama-registreringen ble riggens inntekter tatt hjem til Norge til Panama-selskapets norske eiere på ordinær måte», skriver han i en e-post.

I dag er stort sett samtlige borerigger på norsk sokkel flagget ut.

Investerer pengene i skatteparadiser

Flere redere og rederarvinger bruker også skatteparadiser for å investere pengene de har tjent på skip, viser Panama-dokumentene.

— I dag betaler ikke norske redere skatt i Norge av sin rederivirksomhet. Det er derfor uinteressant å opprette postboksselskaper for rederiene. Men pengene de tjener på skipsfarten, kan det nok være noen som investerer i skatteparadiser, sier sjøfartshistoriker Atle Thowsen.

Aftenposten har funnet flere eksempler på dette i Panama-dokumentene:

  • Milliardærfamilien Høegh har opprettet 42 selskaper, knyttet til familiens investeringsvirksomhet, på De britiske jomfruøyene.
  • Familien sier at de har gode og legitime grunner til å etablere disse selskapene, og at eierne betaler korrekt skatt der de bor.
  • Peter Dybwad Gram, som driver stort med skipsfrakt av biler, var med å opprette selskapet Business Press.com Limited på De britiske jomfruøyene rundt årtusenskiftet. Gram hadde en eierandel på rundt 5 prosent i et internettselskap som ble bygget opp rundt et polsk økonomitidsskrift. Nettselskapet gikk konkurs etter bare 18 måneder da den såkalte dot.com-boblen brast. Gram opplyser at han var bosatt i Storbritannia i 15 år, men at da han flyttet hjem til Norge, ble samtlige av hans utenlandsinvesteringer oppgitt til norske skattemyndigheter.
  • Jack Sundt, en av arvingene etter Bergesen-rederiet, etablerte selskapet Latin American Sports Holding Corp. i Panama sammen med en sveitsisk forretningsmann. Holdingselskapet eier en ny kjede med treningssentre i Colombia. Jack Sundt, som har bodd nesten hele livet i Storbritannia, understreker at han har oppgitt alt til britiske skattemyndigheter.

— Fullt lovlig, men problematisk

Professor Tina Søreide ved Handelshøgskolen i Bergen fremholder at det er fullt lovlig å investere i skatteparadiser, men at det er problematisk at norske myndigheter og norsk offentlighet i praksis er nektet innsyn i disse selskapene. Dermed er skattemyndighetene prisgitt at eierne rapporterer korrekt. Det finnes ingen mulighet til å kontrollere at det faktisk stemmer.

- Hemmeligholdet gjør det mulig å unngå å betale skatt eller begå andre kriminelle handlinger uten at det oppdages. Dermed vil hemmeligholdet øke risikoen for slike handlinger, mener hun.

Ifølge skatterettsprofessor Benn Folkvord ved Universitetet i Stavanger er bruken av skatteparadiser utbredt i mange typer virksomheter.

— De fleste multinasjonale selskaper har postkasseselskaper i skatteparadiser. Ofte er begrunnelsen at man ønsker å spare skatt, sier Folkvord og bruker et eksempel:

— Man bygger en rigg verdt 1 milliard og leier den ut for 200 millioner kroner. Dersom man eier riggen gjennom et selskap registrert i et skatteparadis, er inntektene skattefrie. Forutsetningen er at dette er passiv utleie. Da er det vanlig at man har personale i et datterselskap, sier han.

Les mer om

  1. Panama Papers