Økonomi

Profitten vi greier oss uten

Vi har mye å lære av historien. Men det er ikke sikkert at den gjør oss klokere.

Skulle den nye Krim-krisen føre til at gassleveransene fra Russland gjennom Ukraina til Europa blir stengt eller forstyrret, vil profitten i vår fredelige, petroleumsproduserende utkant av Europa stille fortjenesten fra den store Krim-krigen i skyggen, skriver Einar Lie. Foto: <B> GLEB GARANICH/REUTERS/NTB SCANPICX </b>

  • Einar Lie

Hva gjør en historisk begivenhet viktig? Mange hendelser, som utviklingen av forbrenningsmotoren, skuddene i Sarajevo og funnene av olje i Nordsjøen er viktige gjennom sine virkninger og ringvirkninger.

De mange krigene om Krim, samt Krustsjovs uforberedte overføring av øya fra Russland til Ukraina i 1954, har utvilsomt vært viktige nettopp gjennom sin virkning. Halvøya er strategisk plassert mellom øst og vest, sentralt i Svartehavet og med dype, isfrie havner, noe Russland og det tidligere Sovjet i lange perioder har stått uten tilgang til. Store hendelser som har endret eller befestet kontrollen over Krim, har derfor endret styrkeforhold og strategi i det eurasiske stormaktsspillet.

Samtidig er det en selvfølgelig innsikt at historiske begivenheter får betydning gjennom måten de fortelles og gjenskapes på, gjennom sin evne til å berøre og mobilisere mennesker i samtid og ettertid. Også i denne betydningen – kanskje særlig i denne – er Krims historie viktig.

Den første medieoverførte krigen

Den store krigen på Krim mellom russiske styrker og britiske, franske og tyrkiske soldater (1853–56) var ikke bare kjennetegnet av ekstremt store tap på begge sider, minst en halv million soldater totalt. Slagene og tapene ble også rapportert på helt nye måter. En ung Leo Tolstoj, omtalt som verdens første krigskorrespondent, var til stede ved fronten. Fotografiet gjorde sitt inntog. Og telegrafen gjorde det for første gang mulig med samtidige beretninger fra en stor krig i fjerne områder.

Symptomatisk er krigens mest omtalte episode, som kom da den topptrente "lette brigade" ble beordret til å angripe tungt befestede russiske stillinger. Korrespondenter og høyere offiserer kunne forbløffet iaktta dens raske ritt i stramme geledd mot tette rekker artilleri og infanteri.

Allerede kvelden etter var historien om brigadens disiplinerte undergang å lese i Londons aviser. Og kort etter publiserte Alfred Tennison sitt store dikt "The Charge of the Light Brigade", der det heroiske og håpløst tragiske rittet "into the jaws of Death, into the mouth of Hell" ble udødeliggjort. Diktet ble trykket i aviser og spredt gjennom pamfletter i titusenvis av eksemplarer og er siden lest av generasjoner av engelske skolebarn, til minne om storhet og nederlag, kolonihæren og Krim-krigen.

Lyset fra Krim

Også Florence Nightingale bidro til å bringe slagmarkens og krigens redsler til den hjemlige fred og til å gjøre Krim-krigen stor i ettertidens bevissthet. Den romantiserte fortellingen om "The Lady with the Lamp", som gikk omkring i sykehusene på Krim og trøstet sårede dag og natt, gir imidlertid et skjevt inntrykk, tilpasset det bildet bok— og avislesere gjennom generasjoner ville ha av en enslig kvinne blant døende menn.

Den store Krim-krigen var maksimalt heldig timet for norske redere

Den virkelige Nightingale var en hard og systematisk kritiker av de dårlige forholdene i leirer og feltsykehus. Hun var væpnet med fremragende statistisk innsikt, tabeller og nyskapende grafiske fremstillinger over sykdom og død. Hennes skarpe og vedvarende angrep på forholdene ved feltsykehusene, offentlig og internt, bidro til å befeste inntrykkene fra Krim-krigens grusomhet. Og den førte etter hvert til en betydelig omlegging av forsvarets sanitetstjeneste.

Underlegne våpen

Russerne var enda mer sjenerøse med soldatliv enn briter og franskmenn. Økonomihistorikeren David Landes bruker i sin bok The Wealth and Poverty of Nations Krim-krigen som eksempel på hvorfor Russland hang etter i sin økonomiske modernisering. Soldatene ble sendt i slag med våpen som var helt underlegne vesteuropeernes moderne rifler. Dette skyldtes ikke bare dårligere våpenteknologi, men også offiserenes holdninger, både til soldatenes liv og de ressursene som skulle til for å nå nasjonens mål om å vinne krigen.

I England og Frankrike bleknet minnet om Krim-krigen i møtet med de store krigene på 1900-tallet. Men for Sovjet ble Krim igjen scenen for nye langtrukne kamphandlinger etter tyskernes invasjon i 1941. Halvøya ble gjenstand for noen av de blodigste kamphandlingene på Østfronten under krigen, og forsvarerne av Sevastopol på Krim har siden hatt en plass blant de største heltene fra det russerne omtaler som "Den store fedrelandskrigen".

Slik knyttes forbindelsen mellom nye og gamle kriger. Det bidrar til at Krim i russisk bevissthet er mye mer enn en halvøy med en viktig strategisk beliggenhet.

Med vind i seilene

Hva med Norge, var vi på alle måter uberørt av den store Krim-krigen? Nei, krigen skapte en ekstrem høykonjunktur i internasjonal skipsfart. Selv trelasthandelen i Nordsjø-bassenget fikk på grunn av knappheten på skipsrom doblet sine rater i løpet av kort tid. Krigen var i tillegg maksimalt heldig timet for norske redere. I 1849 hadde Storbritannia opphevet den såkalte Navigasjonsakten, som beskyttet britiske skip fra konkurranse i frakt av varer fra koloniene og mellom Europa og De britiske øyer.

Denne liberaliseringen, sammen med krigskonjunkturene, førte til en meget sterk vekst i den norske handelsflåten gjennom 1850-tallet. I løpet av årene som fulgte, utviklet lille Norge en av verdens største handelsflåter, en søyle i landets økonomi.

Da som nå var Norge en del av verdensbegivenhetene. Skulle den nye Krim-krisen føre til at gassleveransene fra Russland gjennom Ukraina til Europa blir stengt eller forstyrret, vil profitten i vår fredelige, petroleumsproduserende utkant av Europa stille fortjenesten fra den store Krim-krigen i skyggen.

Men vi greier oss uten. Og vi håper at diplomatiet seirer. Selv om det er høyst tvilsomt om symboltyngden fra Krims historie legger til rette for pragmatiske løsninger og fornuftige kompromisser.

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Regimekritikeren ville ikke føye seg. Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Han støttet Russland i alt, men ble skuffet. Nå risikerer Aleksej alt hver dag.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Krim er russisk!

  4. VERDEN
    Publisert:

    Kritikerne ville ikke føye seg. Da tok Russland i bruk en velkjent KGB-metode.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Russiske og ukrainske soldater i kamp ved grensen til Krim

  6. VERDEN
    Publisert:

    I sommer lovet Trump og Putin å bedre det historisk dårlige forholdet mellom de to landene. Nå er det blitt enda verre.