Økonomi

Antall inkassosaker er nær doblet i løpet av åtte år

Godt over 8 millioner regninger gikk til inkasso i 2017. Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener nordmenn ikke er dårlige betalere, men at inkassoselskapene i Norge har særskilt gode arbeidsvilkår.

Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, mener for mange småbeløp går til inkasso i Norge. Foto: Forbrukerrådet

  • Frøydis Braathen
    Journalist

Finanstilsynets statistikk over inkassosaker viser at antallet har vokst fra fem millioner inkassosaker i 2010 til 8,6 millioner saker i 2017.

Og økningen fortsatte i fjor: I første halvdel av 2018 er det registrert over fem millioner inkassosaker. Det er en sterk økning fra samme periode i 2017 – da var antallet på 4,4 millioner.

Aftenposten skrev mandag at inkassoselskapene har skyhøye overskudd hvert år.

Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, mener én forklaring på det høye antallet saker er at inkassoselskapene raskt kan legge på inkassosalærer og sende sakene videre til namsmannen.

– Kreditorer og inkassoselskaper i Norge har særskilt gode arbeidsvilkår. Inkassoloven bidrar til dette, men også det faktum at namsmannen bruker mye ressurser på å hjelpe inkassoselskapene med å inndrive krav. Det er tankevekkende at vi skal belaste namsmannen med filleregninger på 22 kroner, sier Jensen.

Samtidig som antall saker nesten har doblet seg siden 2010, har antallet ansatte i inkassoselskapene vært stabilt, ifølge Forbrukerrådet.

Mange saker starter med små beløp

Han mener at enkelte norske inkassoselskaper tjener godt på å kreve inn et stort volum småbeløp, og at det til dels forklarer det høye antallet inkassosaker i Norge.

– For mange småbeløp går til inkasso i Norge i forhold til hva som er nødvendig for å ha et velfungerende marked, og også sammenlignet med det vi ser i andre land, mener Jensen.

  • Frank Øklands strømregning vokste med 5000 kroner på kort tid: Inkassoselskapene har skyhøye overskudd hvert år

– Nordmenn har ikke dårlig betalingsmoral

Han forteller at i flere andre land deler kreditor (kravshaver) og kunden på utgiftene til inkassobyrået.

– Slik er det for eksempel i England. På den måten blir det ikke like interessant for næringsdrivende å gi inkassoselskaper oppdraget med å innhente småbeløp, sier Jensen.

– Kan det være at nordmenn er dårlige betalere?

– Nei, undersøkelser viser at betalingsmoralen ikke er dårligere i Norge enn i andre land, mener Jensen.

Inkassoselskapenes arbeid automatisert

En gruppe satt ned av Justisdepartementet er nå i ferd med å gjennomgå inkassoloven.

Samtidig som inkassosalærene (gebyrene) har økt hvert år, har inkassoselskapenes kostnader gått betraktelig ned. Årsaken er at store deler av arbeidet i inkassobransjen er automatisert.

– Salærene skal erstatte utgifter som inkassobyråene har for å drive inn penger, sier Jensen.

Netthandel og legeregninger

Det store volumet av inkassosaker henger også sammen med at i stadig større grad selges ting på nett med utsatt betaling, tror Jensen.

– Stort sett all netthandel foregår med betaling i etterkant. Det samme med for eksempel bomringer. Da har de på en måte innvilget alle kreditt, som de regner med å få inn etter at kjøpet er gjort.

Han sier at Forbrukerrådet dessuten så en stor oppsving i inkassosaker etter at flere legekontorer har overlatt innkreving av det pasientene skylder til inkassoselskapet Melin.

– I løpet av to år kom det inn veldig mange inkassosaker som dreide seg om legeregninger, og klagene til namsmannen økte, sier Jensen.

Ingvill Hestenes, administrerende direktør i Melin Medical, sier at det kun er en liten andel (0,17 prosent) av deres transaksjoner som går til namsmannen.

– Saker blir først vurdert oversendt til namsmannen når vi har forsøkt alle mulige øvrige innfordringstiltak over en lengre tidsperiode, og når vi vet at pasienten har betalingsevne. Vi vil alltid være behjelpelige med betalingsutsettelser og nedbetalingsplaner tilpasset personens økonomiske situasjon hvis det er nødvendig, sier Hestenes.

– Inkassobransjens salærer må settes ned

Justisdepartementet bestemte nylig å fryse inkassosalærene, slik at de ikke øker i 2019. Jorge Jensen mener dette ikke er nok.

– Salærene må ikke bare fryses, de må settes ned. At inkassoprosessen i stor grad er blitt automatisert, må også komme skyldnere til gode. Vi må spørre om inkassosalæret står i rimelig forhold til ressursene de bruker på arbeidsoppgavene, mener Jensen.

Virke Inkasso: – Krever høyere løsningsgrad

Aleksander Holand Nordahl, leder næringsorganisasjonen i Virke Inkasso, mener inkassoselskapene ikke har spesielt gode arbeidsvilkår, men at de sitter med risikoen for at krav blir betalt.

– Finanstilsynet undersøkte våren 2018 årsaken i økningen til antall saker og påpekte at bransjens forklaring på økningen var velbegrunnet, sier Nordahl.

Ifølge Nordahl er en av disse forklaringene at stadig flere kreditorer krever høyere løsningsgrad, både når det gjelder antall saker som blir gjort opp og hvor raskt sakene blir løst.

– En annen forklaring er at enkelte av kreditorene har satt ned grensene for hvor stor en opprinnelige regning minimum må være, før det tas ut rettslig skritt, sier Nordahl.

Han legger til at en tredje forklaring på at flere saker kommer til namsmannen handler om digitalisering.

– Sakene overføres elektronisk direkte fra inkassoforetakenes saksbehandlingssystemer til namsfogdens datasystemer. Det er en forenkling som sparer tid og kostnader, og som medfører at flere saker sendes til namsmyndighetene, sier Nordahl.

Les mer om

  1. Justisdepartementet
  2. Gjeld
  3. Inkasso
  4. Forbrukerrådet

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Konkurransetilsynet vil krympe folks inkassoregninger

  2. ØKONOMI

    Inkassoselskapene betaler for å få lukrative oppdrag. Nå sjekker Finanstilsynet om det finnes ulovlige avtaler.

  3. DEBATT

    At nordmenn ikke betaler, er en avsporing

  4. ØKONOMI

    Statens satser gir skyhøye overskudd i inkasso

  5. NORGE

    Nå kan det bli kutt i inkassogebyrene

  6. ØKONOMI

    Han ble pålagt store gebyrer for små inkassokrav. Nå foreslås det en kraftig innstramming.