Stor datalekkasje: Mistenkelige millioner sluset gjennom Nordea

Flere hundre millioner euro i mistenkelige transaksjoner er sluset gjennom Nordea. DNB-aksjen falt kraftig mandag i frykt for at banken var involvert.

Det viser en gransking fra den finske allmennkringkasteren Yle, som har delt sine funn med Aftenposten. Siden i fjor høst har de kartlagt pengeoverføringer til kunder i den nordiske storbanken.

Yle har fått tilgang til transaksjonene gjennom en større datalekkasje, som blant annet avslører et russisk myntvaskeri i milliardklassen.

Journalistenes undersøkelser av lekkasjen viser at:

• 700 millioner euro (6,8 milliarder kroner) er sluset gjennom kontoer i Nordea-konsernet.
• En stor del av pengene har kommet via selskaper som er registrert i skatteparadiser.
• Blant bankens kunder finnes nesten 300 anonyme selskaper uten reell aktivitet og kapital, såkalte skallselskaper.

DNB-aksjen falt, men banken er ikke involvert

Da børsene åpnet mandag, falt både Nordea- og DNB-aksjen kraftig av frykt for hva som ville komme frem i Yles avsløring.

DNB–aksjen sank nesten 4 prosent på Oslo Børs mandag formiddag. Dette tilsvarer et verdifall for aksjonærene på rundt 10 milliarder kroner. Ved børsslutt mandag var kursen ned 3,63 prosent. Nordea falt 3,9 prosent mandag.

Det ble spekulert på om saken hadde koblinger til den baltiske banken Luminor, som Nordea og DNB eide sammen, men det er altså ikke tilfelle.

Det finnes transaksjoner til DNB-kunder i det lekkede materialet, men disse kan ikke kobles til nettverket som nå rulles opp.

Stråmenn og skallselskaper

Når banker mener de ser mistenkelige transaksjoner, har de rapporteringsplikt til myndighetene. Mistenkelige forhold kan for eksempel være bruk av stråmenn og skallselskaper, at transaksjonen er usedvanlig stor, at pengene betales til eller fra selskaper i høyrisikoland, eller at formålet med overføringen ikke gir mening.

Yle har funnet flere slike røde flagg i transaksjonene til Nordea-kundene. På kundelisten står ukjente stråmenn, selskaper i skatteparadiser og personer som tidligere er funnet skyldige i hvitvasking eller mistenkt for annen økonomisk kriminalitet.

• En av stråmennene er en hjemmeværende kvinne fra Filipinene som tidligere er koblet til ulovlig våpenhandel.
• En annen er et kjent britisk stråmannspar som har ledet over 2200 selskaper over hele verden.

Det fremgår ikke av lekkasjen om Nordea har varslet myndighetene om transaksjonene, men Yle har grunn til å tro at materialet delvis overlapper det som siden høsten 2017 har vært under etterforskning av danske Økokrim.

Pirjo Jukarainen, som forsker på hvitvasking, er forelagt Yles funn. Han beskriver materialet som eksepsjonelt og mener Nordea har mislykkes i å identifisere sine kunder.

– Det ser ut som om kundene ikke er identifisert slik loven krever. Slike tilfeller skulle vært enkle å oppdage hvis man aktivt griper inn, sier Jukarainen til Yle.

Nok en sak

Yles avsløring føyer seg inn i en rekke med saker som anklager nordiske banker for å medvirke til hvitvasking eller annen økonomisk kriminalitet:

• Gjennom dokumentlekkasjen Panama Papers i 2016 avslørte Aftenposten og 100 andre mediehus at DNB og Nordea i Luxembourg hadde bistått sine kunder i å opprette selskaper i skatteparadiser. Bankene fikk senere bot av Finanstilsynet i Luxembourg for manglende kundekontroll og brudd på loven som skal forhindre hvitvasking av penger.
• I 2017 avslørte den danske avisen Berlingske at den estiske filialen av Danske Bank trolig var brukt til å hvitvaske store beløp. Siden har skandalen bare vokst, og i fjor høst måtte den norske toppsjefen gå av.
• I februar avslørte svenske Uppdrag granskning at Swedbank kan ha blitt brukt til omfattende og systematisk hvitvasking gjennom nær et tiår.

Nordea har ikke latt seg intervjue av Yle, men har sendt en skriftlig uttalelse. Banken viser til at den ikke kan kommentere konkrete kundeforhold, men skriver:

– Banker kan tidligere ha undervurdert hvor vanskelig det er å forhindre hvitvasking. Det er viktig å være ydmyk i et slikt komplisert spørsmål. Vi er i en helt annen situasjon i dag enn vi var for noen få år siden. De siste årene har Nordea styrket sitt arbeid mot økonomisk kriminalitet, og vi har nå mer enn 1500 ansatte som jobber med dette.

Nordeas risikosjef Julie Galbo sier til den danske avisen Berlingske, som også har jobbet med lekkasjen, at Nordea beklager og tar avstand hvis det stemmer at banken er brukt til hvitvasking.

– Vi vil ikke misbrukes til hvitvasking eller annen økonomisk kriminalitet, sier Galbo til Berlingske.

Les også

Over 200 nordmenn under lupen etter Panama Papers. Skatteetaten jakter skjulte formuer.

Få overføringer til Norge

Det var journalistorganisasjonen Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) og den litauiske nettavisen 15.min som først fikk tilgang til det lekkede materialet.

Aftenposten har nylig fått tilgang til lekkasjen, men bare en liten del av den kan kobles til norske banker og kontoer.

Vi fant 19 millioner euro i overføringer til norske bankkonti i årene 2005–2015, men ingen av transaksjonene er koblet til det russiske myntvaskeriet som står i kjernen av avsløringene (se faktaboks).

Aftenposten deltar i ulike internasjonale samarbeid om undersøkende journalistikk. Denne artikkelen bygger i stor grad på researchen til Minna Knus-Galán, Jyri Hänninen og Ville Juutilainen i den finske allmennkringkasteren Yle.