En rapport som prosjektleder i Civita, Paul Joakim Sandøy, har forfattet konkluderer med at jordbruket er blottet for klimapolitikk. Han ønsker nå å pålegge en avgift på kjøtt og ost.
Les saken her:
Dersom det iverksettes utslippsreduserende tiltak bør det føre til en reduksjon i avgiften, mener han.
Regjeringspartiene uenige
Jørgen Næsje (Frp) uttalte torsdag at Regjeringen ikke hadde planer om å avgiftsbelegge matvarer som kjøtt fra sau og ku. Også Høyres stortingsgruppe slutter seg til finansdepartementets uttalelse, ifølge Joachim Meier Svendsen, pressekontakt for partiet.
Blant Regjeringens støttepartier er det også motstand mot en slik avgift.
Nestleder i Venstre, Olav Elvestuen, mener løsningen er for enkel. Han viser til at det ble nedsatt et utvalg som skal se på landbruket.
– Landbruket kan både kutte sine egne utslipp, bidra til høyere karbonbinding og bevare kulturlandskapet. Det er bra Civita engasjerer seg, men her gjør de spørsmålet for enkelt.
Men en ting gir han Civita rett i:
– Vi må få folk til å spise mindre kjøtt.
Også nestlederen i KrF, Olaug Bollestad, mener Civita bommer.
– Vi har et høyt forbruk. Hvis norske bønder slutter å produsere slike varer kjøper vi dem fra utlandet i stedet. En klimaavgift kan for mange småbønder bli så alvorlig at det ender men en utarming av norsk landbruk. Det er ikke slik at landbruk ikke skal være opptatt av klima og gjøsdsel de bruker, men hvis man ønsker kortreist mat må samfunnet og forbrukerne være med å betale.
Hun stiller seg tvilende til Civitas syn på landbruket.
– Det er litt spesielt med en slik avgift når Civita vil åpne opp tollvernet til land som ikke har like strenge krav i produksjonen som det Norge har. Det sier noe om synet på norsk landbruk.
– Byråkratisk
Også Miljøpartiet mener at tiltaket er for enkelt.
– Alle forslag for å inkludere miljøkostnaden i priser er bra. Men dette er et eksempel på at Civita har en jobb å gjøre når det gjelder å skjønne helheten i miljø og ressurstenking. Å fjerne den norske kua, og istedenfor favorisere kylling og svin er det stikk motsatte av et miljøtiltak, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson.
Han mener en avgift er byråkratisk.
– Vi foreslår å fjerne mums på frukt og grønt. Da har man i praksis gitt en konkurransefordel til miljøvennlig produksjon. Det er enklere enn at folk skal sende kvitteringer for å bevise bruken av biologisk gjødsel til landsbruksdepartementet for å karikere det litt.
Også Sosialistisk ungdom er uenig i tiltaket.
– Dette fører ikke til mindre kjøttforbruk, men til at færre får råd til norsk biff. Civita har vært ute etter å ta norsk landbruk i flere år, dette er en dårlig unnskyldning for distriktfientlig politikk. Det er ikke mer klimavennlig at vi i steden for å konsumere kjøtt fra den norske fjellheimen importerer kjøtt fra Argentina, sier SU-leder Nocholas Wilkinson.
– Det er synd at man skal mistenkliggjøre hverandre slik. Civita vil ta klimakampen, også der det ikke er enkelt. Det betyr ikke at vi ikke vil kutte i andre sektorer også, sier Sandøy.
Får støtte fra landbrukslektor
– Civita har et poeng i at forbruket av kjøtt må ned. Jeg er ingen økonom, men hvis man klarer å redusere forbruket og produksjonen av rødt kjøtt med en slik avgift er det bra, sier Thomas Cottis. Han er Høgskolelektor i landbruk, og utdannes sivilagronom. I tillegg driver han selv gård der han produserer korn, melk og kjøtt.
Han mener det er riktig å avgiftlegge importert kjøtt på samme måte som kjøtt produsert i landet.
– Vi impoterer allerede mye rødt kjøtt. Det meste av det kjøttet vi importerer bidrar til større utslipp av klimagasser enn norsk rødt kjøtt, på grunn av transport og mer ekstensivt dyrehold, sier Cottis.
Han mener folkehelsen er et viktig moment i diskusjonen.
– Vi må åpne en folkehelsediskusjon der vi tar til orde for lavere kjøttforbruk. Jeg invitere Civita til å bli med videre i diskusjonen om hvordan en avgift kan innrettes.
Cottis mener derimot at ost og melk ikke burde avgiftlegges,ettersom dette ikke er dårlig for miljø eller folkehelse.